Kalkunen sto på bordet, og alt var klart - jeg skulle bare en tur på do først. Reiser meg opp fra do, snur meg helt automatisk for å se ned i doskåla, og ser bare rødt! Alt er rødt, vannet, papiret, alt!
Besvimer nærmest der jeg står, og kommer meg ut i stua, med tårene trillende. Prøver å kjenne etter om jeg kjenner noe liv, men ingenting. Finner frem doppleren for å lytte, men er så skjelven at jeg ikke får frem noe vettugt. Mannen er på telefon med legevakt mens jeg holder på med dette, og plutselig står det to ambulansearbeidere i stua mi. Ble kjørt med blålys til St. Olavs, hvor jeg blir møtt av jordmor. Hun prøver å lytte, men finner heller ikke noe. Ikke noe blod i bindet, og ikke noe blod i do ved dette tidspunktet. Lege kommer inn, og vil ta en ultralyd. Hun finner HELDIGVIS en liten krabat som ser helt upåvirket ut av alt dramaet, og en morkake som ligger bare noen millimeter unna mormunnen (skjønner ikke helt den, for vi fikk beskjed om noe heeeelt annet på TUL), og som sannsynligvis er den store synderen
Er innlagt til observasjon til i morgen, i og med at jeg har så lang reisevei hjem, da er det forhåpentligvis like rolig med tanke på blødning. Skal egentlig på jobb 2. januar, men tør nok ikke det slik ståa er nå.