IKM uke 33

10 dpo. Blenda. Så ble nok ikke gravid denne gangen heller. :( Mira'n viser perfekte hormoner og en ekstra potent eggløsning, men gullegget var nok ikke der, og kanskje var ikke slimhinnen min helt bra enda.

Tror ikke jeg orker å teste mer. Venter til mensen kommer i stedet. Om én måned skal jeg til gynekolog for å se om alt ser ok ut etter aborten. Det skal bli fint.

Vis vedlegget 488181
Tror jeg er i litt samme situasjon. Trodde jeg var på plass i normal syklus igjen(spottet jo i lutealfasen før MA også). Men denne gangen virket det som det kom litt hinnerester, så mulig at alt ikke har vært helt ute. Tror jeg skal takontakt med legen for å få en henvisning videre.. kjedelig greier det her. Håper spirasityer hos deg snart og♥️
 
7 dpo i morgen og har lyst å teste. Men er jo så tidlig enda. Prøve vente noen dager til.
Jeg snek meg til en test i dag men ALT for tidlig her også. Vi har vel IKM samme dag.

Nå må jeg vente til helgen så kjæresten får vært med også. Helt grusomt å ikke kunne teste før. Kjenner masse murringer men er PP1 etter å ha fjernet spiral så kan være det også. Den ble fjernet samme uke som EL etter hans ønske (kjente den under sex).
Sniker. Jeg testet positivt 7 DPO på ettermiddagsurin. Så ikke helt umulig! Nå KAN jeg ha hatt EL tidligere også, men Max 2 dager mer isåfall. Så fortsatt tidlig.

Lykke til begge to - april er klare for flere medlemmer :angelic: :Heartred :signs003
 

Vedlegg

  • IMG_8233.jpeg
    IMG_8233.jpeg
    1 MB · Visninger: 21
Sniker. Jeg testet positivt 7 DPO på ettermiddagsurin. Så ikke helt umulig! Nå KAN jeg ha hatt EL tidligere også, men Max 2 dager mer isåfall. Så fortsatt tidlig.

Lykke til begge to - april er klare for flere medlemmer :angelic: :Heartred :signs003
Ja, det er jo mulig med tidlig tester regner jeg med.

Må vel uansett vente til lørdag så kjæresten får det med seg. Er ikke sånn 100% overbevist enda men krysser fingrene i panikk for at det sitter.
 
Fikk en skikkelig dårlig strek idag, men testen var og rosa over hele, så prøver å tenke at det var noe feil med testen og prøver på ny senere..
 
Tja, litt kjedelig test 10dpo. Godt streksyn kan se en skygge på bildet med blits, men tror nok ikke det har gått denne gangen heller :blackeye: positivt at den for en gangs skyld har kommet en skygge på morgenurin da :hilarious:
 

Vedlegg

  • IMG_5182.jpeg
    IMG_5182.jpeg
    482,6 KB · Visninger: 24
  • IMG_5183.jpeg
    IMG_5183.jpeg
    782,7 KB · Visninger: 24
Når jeg først er i gang med testinga, så var det litt fristende å ta en til :p Fikk en positiv i går ettermiddag, og tok denne på morgenen i dag. Veldig dårlig bilde, men denne er jo blank?:confused:
IMG_20260810_065319533_MFNR~2.jpg
 
Når jeg først er i gang med testinga, så var det litt fristende å ta en til :p Fikk en positiv i går ettermiddag, og tok denne på morgenen i dag. Veldig dårlig bilde, men denne er jo blank?:confused:
Vis vedlegget 488220
Vanskelig å se når bilde er uklart. Noen tester positiv på ettermiddag versus morning. Så kan bare være konsentrasjonen i urinen som er forskjellig hvis du fikk positiv i går. Ta en til senere i dag :joyful:
 
Tror jeg er i litt samme situasjon. Trodde jeg var på plass i normal syklus igjen(spottet jo i lutealfasen før MA også). Men denne gangen virket det som det kom litt hinnerester, så mulig at alt ikke har vært helt ute. Tror jeg skal takontakt med legen for å få en henvisning videre.. kjedelig greier det her. Håper spirasityer hos deg snart og♥️
Tok du piller eller hadde du utskrapning også? Er det lenge siden? Jeg måtte ha utskrapning med sånn vakum "sugerør" og etter det jeg har googlet meg fram til så kan slimhinnen bruke noen sykluser på å få normal tykkelse igjen. Er veldig spent på hvordan denne menstruasjonen blir. Forrige gang blødde jeg veldig lite.
 
Har bare sneket i gruppa, gratulerer til alle babystreker <3 Her kom mensen igjen etter 6 PP. Dere som også har brukt tid, har dere noen tips for å bevare mental helse oppi dette? Sliter med og skjønne hvorfor det ikke går... "Alle" rundt meg blir gravide på 1-3 PP.
Her starter snart PP26(!), så min mentale helse har virkelig fått tynt seg disse årene.

Først og fremst bør du legge bort de tankene om at "alle" har det så lett. :) For statistisk sett er det like mange som sliter som de som får det til på første forsøk. Men de som sliter, synes det er vondt å snakke om, så da hører man ikke noe om det. Men er bare å ta en titt her i forumet så ser du at det er mange som må prøve en stund, det er ikke så unormalt. Og det sier heller ingenting om din fertilitet heller, for biologi er så random.

Legg bort press og tidsfrister du har for deg selv, det hjelper ikke på noe annet enn at man føler seg som dritt. Og det er det siste man trenger!

Jeg snakket med en terapeut en stund, som mente at noe av det viktigste man kunne gjøre når livet var tungt og vanskelig, var å unne seg ting. Positive ting. Alt fra god mat til gode opplevelser. Hverdagsting. Ting som ikke koster så mye eller er så vanskelig å gjøre.

Det jeg gjorde var å unne meg nye treningssko, frisørtime, eller at jeg miksa meg en pina colada. Eller så tok jeg og sambo oss en roadtrip. Sånt som er gøy. Unner meg ting hele tida nå.

Når den blenda testen dukker opp og man vet at håpet er ute denne syklusen, unngå bebreidelser, sort/hvitt tanker som "det kommer aldri til å skje" eller "det er garantert noe galt", men tenk framover. På det gøye du skal gjøre som ikke har noenting med prøving å gjøre. :)

Min motivasjon er "jeg vet jeg skal bli mamma. Jeg vet det kommer til å skje. Jeg må bare vente og prøve litt hardere enn andre, men det kommer til å skje". Nå har jeg holdt på med ivf så lenge at jeg allerede har falt til ro med eggdonasjon og litt av hvert da. Så langt trenger du ikke tenke, men for min del gjør slike tanker prosessen litt lettere og mindre håpløs. Er det ikke sånn at 90% av alle par får baby til slutt? :)

Pp6 er heller ikke så lenge! Selv om jeg vet det føles slik ut. :Heartred
 
Fått svar på runde to med blodprøver som en del av fertilitetsutredning og alt var normalt der også.
Har time hos privat gynekolog om to uker så får diskutere litt veien videre. Er i PP10 og alt er normalt på undersøkelse og prøver så langt.
Så får ta tiden til hjelp.

Er 7 DPO og skal også prøve å vente noen dager før jeg tester. Men vanskelig å la være.
 
Fått svar på runde to med blodprøver som en del av fertilitetsutredning og alt var normalt der også.
Har time hos privat gynekolog om to uker så får diskutere litt veien videre. Er i PP10 og alt er normalt på undersøkelse og prøver så langt.
Så får ta tiden til hjelp.

Er 7 DPO og skal også prøve å vente noen dager før jeg tester. Men vanskelig å la være.
Testet mannen også?
 
:hilarious: Mine flotte skygge streker i dag også
IMG_1675.jpeg
IMG_1676.jpeg

Tok en test for klarte ikke la være.. hehe 11 dpo, begynte å blø litt i natt. Men har merket at det er mye mindre enn vanlig.. får jo se om det tar seg opp som en normal mensen hos meg hvor den blir veldig kraftig. Men noen som har vært borti feste blødning før? Eller hormonell blødning? Synes jeg fortsatt ser noe, men er vel som å tro på julenissen det her.. :dead:
 
Har bare sneket i gruppa, gratulerer til alle babystreker <3 Her kom mensen igjen etter 6 PP. Dere som også har brukt tid, har dere noen tips for å bevare mental helse oppi dette? Sliter med og skjønne hvorfor det ikke går... "Alle" rundt meg blir gravide på 1-3 PP.
signerer @Snusepus på svaret.
Jeg er også inne i min 23 pp nå.
Jeg har vært gravid 3 ganger, men i mitt tilfelle har det dessverre ikke betydd at positiv test blir baby.

Jeg kunne sikkert gravd meg ned og sykemeldt meg for lenge siden, og mange hadde helt sikkert gjort det også. Jeg tror at mindsettet har mye å si. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å få barn til slutt. Jeg har ikke sluttet å drømme om barn, og har fått meg en ny hobby med å kjøpe gamle barneleker og barnemøbler i treverk og pusser de opp.


Det er stort sett 10dpo som er den verste dagen for meg. Det er som regel der jeg innser at slaget trolig er tapt og PMS kommer som en svær grå sky og tar meg. Samtidig som jeg innimellom må tørke tårer, prøver jeg å se frem i mot ny syklus og glede meg til å ta eggløsningstester igjen.

Det er nok også langt flere enn du tror som sliter med å bli gravide. Jeg prøver å være 100% åpen med de jeg møter, og møter så mange fine, nye sider på de rundt meg. Veldig mange av de jeg kjenner har også hatt sine utfordringer, selv om man føler seg alene.
Noen blir overrasket og vet ikke hva de skal svare når de spør "har du det bra?" og de får "nei" tilbake. Det åpner likevel veldig mange nye dører og muligheter til å snakke om ting.

Det aller største ønsket mitt er å kunne bli mamma, og det kommer jeg til å bli, helt sikkert :Heartred
 
Her starter snart PP26(!), så min mentale helse har virkelig fått tynt seg disse årene.

Først og fremst bør du legge bort de tankene om at "alle" har det så lett. :) For statistisk sett er det like mange som sliter som de som får det til på første forsøk. Men de som sliter, synes det er vondt å snakke om, så da hører man ikke noe om det. Men er bare å ta en titt her i forumet så ser du at det er mange som må prøve en stund, det er ikke så unormalt. Og det sier heller ingenting om din fertilitet heller, for biologi er så random.

Legg bort press og tidsfrister du har for deg selv, det hjelper ikke på noe annet enn at man føler seg som dritt. Og det er det siste man trenger!

Jeg snakket med en terapeut en stund, som mente at noe av det viktigste man kunne gjøre når livet var tungt og vanskelig, var å unne seg ting. Positive ting. Alt fra god mat til gode opplevelser. Hverdagsting. Ting som ikke koster så mye eller er så vanskelig å gjøre.

Det jeg gjorde var å unne meg nye treningssko, frisørtime, eller at jeg miksa meg en pina colada. Eller så tok jeg og sambo oss en roadtrip. Sånt som er gøy. Unner meg ting hele tida nå.

Når den blenda testen dukker opp og man vet at håpet er ute denne syklusen, unngå bebreidelser, sort/hvitt tanker som "det kommer aldri til å skje" eller "det er garantert noe galt", men tenk framover. På det gøye du skal gjøre som ikke har noenting med prøving å gjøre. :)

Min motivasjon er "jeg vet jeg skal bli mamma. Jeg vet det kommer til å skje. Jeg må bare vente og prøve litt hardere enn andre, men det kommer til å skje". Nå har jeg holdt på med ivf så lenge at jeg allerede har falt til ro med eggdonasjon og litt av hvert da. Så langt trenger du ikke tenke, men for min del gjør slike tanker prosessen litt lettere og mindre håpløs. Er det ikke sånn at 90% av alle par får baby til slutt? :)

Pp6 er heller ikke så lenge! Selv om jeg vet det føles slik ut. :Heartred
Det var helt fantastisk å lese!! Tusen hjertelig takk for alt du skrev <3 Det hjelper veldig. Og du har helt rett, det er ikke lang tid. Beundrer din positivisme etter alle de PP dere har hatt. Jeg kan bare forstå en brøkdel av hvor utfordrende det måtte være. Du SKAL jo bli mamma, hallo!! og jeg skal jo bli mamma jeg også!!!
 
:hilarious: Mine flotte skygge streker i dag også
Vis vedlegget 488226Vis vedlegget 488227
Tok en test for klarte ikke la være.. hehe 11 dpo, begynte å blø litt i natt. Men har merket at det er mye mindre enn vanlig.. får jo se om det tar seg opp som en normal mensen hos meg hvor den blir veldig kraftig. Men noen som har vært borti feste blødning før? Eller hormonell blødning? Synes jeg fortsatt ser noe, men er vel som å tro på julenissen det her.. :dead:
Fine skyggestreker det der da! :D Nå har jeg prøvd så lenge at det er mulig jeg har blitt surrete i hodet, men jeg liker å få skyggestreker. Bedre enn blenda. For da kan jeg kose meg litt lengre i den håpefulle bobla. :p
 
signerer @Snusepus på svaret.
Jeg er også inne i min 23 pp nå.
Jeg har vært gravid 3 ganger, men i mitt tilfelle har det dessverre ikke betydd at positiv test blir baby.

Jeg kunne sikkert gravd meg ned og sykemeldt meg for lenge siden, og mange hadde helt sikkert gjort det også. Jeg tror at mindsettet har mye å si. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å få barn til slutt. Jeg har ikke sluttet å drømme om barn, og har fått meg en ny hobby med å kjøpe gamle barneleker og barnemøbler i treverk og pusser de opp.


Det er stort sett 10dpo som er den verste dagen for meg. Det er som regel der jeg innser at slaget trolig er tapt og PMS kommer som en svær grå sky og tar meg. Samtidig som jeg innimellom må tørke tårer, prøver jeg å se frem i mot ny syklus og glede meg til å ta eggløsningstester igjen.

Det er nok også langt flere enn du tror som sliter med å bli gravide. Jeg prøver å være 100% åpen med de jeg møter, og møter så mange fine, nye sider på de rundt meg. Veldig mange av de jeg kjenner har også hatt sine utfordringer, selv om man føler seg alene.
Noen blir overrasket og vet ikke hva de skal svare når de spør "har du det bra?" og de får "nei" tilbake. Det åpner likevel veldig mange nye dører og muligheter til å snakke om ting.

Det aller største ønsket mitt er å kunne bli mamma, og det kommer jeg til å bli, helt sikkert :Heartred
Det er helt sikkert at du kommer til å bli <3 For meg har det også vært viktig å være åpen. Det er godt å høre at dere synes 6 PP er lite. De fleste jeg møter sier "Oi, det var lenge!!", så det sier mye om min omgangskrets haha.. Jeg synes det er vanskelig å få "bekreftet" det, ironisk nok. Jeg syns også syklusen blir lettere etter 1 uke, minner meg selv på det idag. Dette går til slutt, for både deg og meg<3
 
Back
Topp