Hehe, det er du. Kanskje du må endre retning på jobbJeg er litt samme type da, men ikke på riktig samme nivå. For meg å skulle "ikke tenke på" det å bli gravid, er helt umulig.
Enig, det burde vært ihvertfall to barnehageopptak. Det er ikke like umulig her, har jeg inntrykk av. Uansett er ikke det noe vi tenker på ifht prøvingen.
Vi tenkte på det da vi startet. Bare sånn: "Kjekt når vi gifter oss i juni, da har vi 6 måneders prøving før vi tipper over bhg-grensen." Og jeg stresset litt med det da jeg fikk flere aborter på rad. Da ble jeg litt sånn: "Jamen vær så snill da, nå klaffer det og klaffer, men vi rekker jo ikke fristen allikevel?!?!?" Så ble det jo termin rett før fristen, og sannsynlighet for å gå over termin og over fristen som førstegangsfødende (50 % går 4 dager eller mer over termin første gang så egentlig burde jo termindato være 4 dager over). Og da aborten var et faktum var det jo ikke noe alternativ å ikke prøve på nytt fordi vi var havnet langt utpå høsten. Så det har jo bare endret seg underveis med prøvingen, uten at det har vært noen klar plan. Jeg tenkte jo at september er en "dum" måned her, siden man da går hjemme i 2 hele år, jeg synes det blir litt for lenge for barnet også - de har jo godt av å leke aktivt med andre barn fra 1 1/2 år hvert fall tenker nå jeg da. Om ikke det er fulle barnehagedager, men alene hjemme med mamma blir jo fort kjedelig for oss begge.
Nå blir vi glade for baby når som helst, men jeg synes fortsatt det godt kan være opptak hver 6. måned istedet for hver 12. måned uansett. Da kan man jo også velge å ha ungen hjemme i 1 1/2 år uansett når på året barnet er født, som er det jeg gjerne vil egentlig.