Jeg er så redd for at det ikke har gått..igjen!
Hver gang jeg er på toalettet sjekker jeg papiret om det er noe blod der, eller utflod. Ingen av delene
håper på blod på papiret så jeg kan få en bekreftelse i form av festeblødning.
Jeg føler ting og tang i kroppen min, men er så redd for at jeg bare "finner de opp". Jeg kjenner så godt etter! Jeg analyserer
alt!
De tingene jeg foreløpig har merket meg er:
- Løs mage
- Trøtt
- støl ish i magen
- Litt murringer
- "Tung" i livmor
- Tett i nesa
- Ilinger i begge sider av lysken
Jeg går på crinone (progesteronstøtte), så noen av symptomene kan skyldes bivirkninger av den
Men samtidig har jeg ikke følt disse tingene forrige gang jeg prøvde crinone. Men det betyr jo ikke at ikke at jeg ikke kan få disse bivirkningene denne gangen..
Jeg er sammen med en jente og vi har prøvd nå siden mars i fjor via en klinikk som heter stork klinikk i Danmark. Vi har prøvd insemineringer, men nå har det blitt så dyrt for oss at vi ikke har råd til å prøve på nytt på en stund, og det knuser hjertet mitt
Jeg har så lyst å prøve igjen, men nå har vi brukt 100 tusen på disse forsøkene, og vi har ikke råd til mer nå. Så hvis det ikke sitter nå skal vi heller fokusere på en ferie bare hun og jeg i juli. Så det vil si at hvis det ikke går blir det en pause fra februar til typ august eller september
Jeg takler det ikke! Jeg er 33 år, og føler klokka tikker, og det eneste som står i hodet på meg er at skla lykkes med å få barnet vårt! Fertilitersbehandling er utrolig tøft psykisk, vanskelig å sette seg inn i for de som ikke er i denne tornadoen, men det er tøft og vi må også huske på hverandre. Pleie forholdet. Derfor har vi bestemt oss for å ta en ferie. Vi har ikke unnet oss en ordentlig ferie etter vi fikk oss hund i 2015! Vi har kun vært på langhelger. Men nå fortjener vi virkelig en ordentlig sydenferie! Men samtidig så knuser hjertet mitt. Jeg orker ikke tanken på å ikke prøve på 6-7 måneder.. Vi ble enige om det før forrige forsøk (jeg er alltid så sykt positiv før ett forsøk og tenker
nå går det!), men nå angrer jeg på at vi ble enige om det. Jeg VET det er best for forholdet vårt å pleie forholdet, men jeg har bare baby på hjernen.. Nesten så jeg har lyst å drite i hele sydenferien bare for å prøve mer, men vi må pleie forholdet også. Kunne bare ønske vi hadde råd til begge
Kunne ønske jeg var hetero og ikke trengte fertilitetsbehandling og bare kunne hatt sex i senga hjemme ved hver eggløsning! Da hadde ikke nedturen vært like vond etter ett negativt forsøk heller, for da kunne vi jo bare prøvd igjen etter neste eggløsning, mens vi må spare penger typ 2-3 måneder mellom hver gang
og denne gangen vente helt til august/september
jeg er egentlig ganske misunnelige på dere som har den muligheten
Beklager ett skikkelig syteinnlegg. Jeg er bare så nedfor fordi jeg er redd det ikke har gått igjen! Har vært gravid en gang før (mistet i uke 9),og da hadde jeg
mange symtomber! Så jeg har lett for å tenke at jeg ikke er gravid når jeg ikke kjenner de samme nå....
Hvis det finnes en Gud, gi meg to streker ved testdag neste fredag
). Om jeg ikke er gravid er det Veldig rart at jeg aldri har lagt merke til alt dette før merker også hyppigere vannlating. Har aldri tisset på natta/mårningen, men har gjort det de siste dagene etter mini har fått flaske i 4-5 tiden.. Negativt test, seff... Jeg blir GAL er vi flere?!
Det sier jeg i dag. Spent på hva jeg mener i morgen
Koko her også 
Vanskelig å få den med på bilde.. Testet i morges også på morgenurin, da var den blenda. Så mulig det bare er lurestrek 
