Hvorfor skal det ta så lang tid å få til det man ønsker mest?

Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i mars. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️
 
Last edited:
Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i april. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️
Amen! Sender en kjempeklem til deg :Heartred
 
Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i april. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️

Det er lov til å føle bitterhet, og at ting er urettferdig. Det ER urettferdig. Noen blir gravide med et uhell på fylla, og du må gjennom alt dette for å få én vellykket graviditet. Det tærer på, og det er ikke rart i det hele tatt at man føler seg litt bæsja på. Det er fullt forståelig at du ikke blir i ekstase over andres graviditeter nå.

Heier på deg! Krysser virkelig fingrene for at ting går rette veien for dere heretter!
 
Ser ut for at hcg stiger igjen :sad015 ingen smerter og NULL blødning!Vis vedlegget 385302
Jeg hadde det samme i november før spiren satt i desember i fjor. Da steg hcg veldig sakte, og så sank det litt og plutselig så det ut som det økte igjen, men var heldigvis plassert i livmoren. Blødningen kom først 5+3. Dagen før hadde jeg ultralyd og det så ut som tre egg i livmoren, så gynekologen trodde at kanskje noen hadde gått til grunne og at det kunne være håp, men alle forsvant kort tid etterpå ☺️ Så er heldigvis håp for at det ikke er exu også.
 
Jeg hadde det samme i november før spiren satt i desember i fjor. Da steg hcg veldig sakte, og så sank det litt og plutselig så det ut som det økte igjen, men var heldigvis plassert i livmoren. Blødningen kom først 5+3. Dagen før hadde jeg ultralyd og det så ut som tre egg i livmoren, så gynekologen trodde at kanskje noen hadde gått til grunne og at det kunne være håp, men alle forsvant kort tid etterpå ☺️ Så er heldigvis håp for at det ikke er exu også.
Har dessverre alle tegn på at det er exu. Jeg blødde før jeg fikk positiv test. Sen positiv test, dårlig stigning, smerter på venstre side, vondt i venstre lyske som stråler ned i beinet, brun/møkkete utflod som er veldig sparsom. Av og til litt skuldersmerter. Ingenting som viste seg på ul i livmor, tynn slimhinne, og bare en skygge på venstre eggleder. Så jeg forbereder meg på cellegift eller operasjon, i verste tilfelle.
 
Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i mars. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️
Kjære deg❤️ Det er så lov å kjenne på at du er både sint og bitter både på livet og på alle andre som får alt det du ønsker deg så veldig. Det er kjempe urettferdig at noen skal slite så mye mer enn andre, jeg kan bare håpe at du snart får babyen din, jeg ønsker det oppriktig på dine vegne
 
Har dessverre alle tegn på at det er exu. Jeg blødde før jeg fikk positiv test. Sen positiv test, dårlig stigning, smerter på venstre side, vondt i venstre lyske som stråler ned i beinet, brun/møkkete utflod som er veldig sparsom. Av og til litt skuldersmerter. Ingenting som viste seg på ul i livmor, tynn slimhinne, og bare en skygge på venstre eggleder. Så jeg forbereder meg på cellegift eller operasjon, i verste tilfelle.
Huff, hadde håpet du skulle få slippe exu. Hadde mange av tegnene jeg også, men ikke like mange. Blod på papiret ved positiv test, testet ikke positivt før 10/11 DPO og da var det veeeeldig svakt. Fikk også skikkelig smerter noen dager etterpå. Dårlig stigning, og plutselig økning i testene igjen. Skal du måle hcg flerr ganger eller på noen flere kontroller på sykehuset?
 
Huff, hadde håpet du skulle få slippe exu. Hadde mange av tegnene jeg også, men ikke like mange. Blod på papiret ved positiv test, testet ikke positivt før 10/11 DPO og da var det veeeeldig svakt. Fikk også skikkelig smerter noen dager etterpå. Dårlig stigning, og plutselig økning i testene igjen. Skal du måle hcg flerr ganger eller på noen flere kontroller på sykehuset?
Først og fremst stikke å måle hcg i dag. Så ringe kk på ahus, så får vel vite litt mer om hva vi gjør da, tenker jeg.

Men jeg våkna i dag, første dagen uten press i venstre side, pluss en frisk, liten rød blødning. Så krysser fingrene for at kroppen setter i gang å kvitte seg med det selv❤️
 
Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i mars. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️

Så lei lesing, ønsker deg snart å endelig få det du ønsker deg mest. Stå på og nå sitter snart en liten spire som kommer til å komme til en mamma som ønsker dem så inderlig :Heartred Sender masse babydust:happy:
 
DAG 49

Våkna i dag, det føltes litt lettere i venstre side. Ingen press. Kom meg på do, og der var det kommet en liten frisk blødning. Håper bare den tar seg opp nå, så man kan bli ferdig med denne dritten. Jeg er klar til å prøve igjen!!!

Åå, håper det tar seg opp!!
 
Har en skikkelig crappy dag i dag. Jeg er så lei meg, sint og frustrert. Testene lyser positive mot meg, men det skal ikke vedvare og jeg skal ikke bli mamma i mars. Det hele er et rent mareritt.
Jeg er gravid, men ikke på riktig plass.

Tankene kommer om: «når er jeg endelig ferdig med dette, når kan vi prøve igjen, kommer jeg noen gang til å bli mamma, skal jeg være livredd neste gang jeg blir gravid, kommer jeg til å miste den ene egglederen min!»

Livet er så SJUKT urettferdig!!!

Nå kjenner jeg på skikkelig misunnelighet ovenfor de som aldri har mistet, aldri har hatt problemer med å bli gravid. Til og med irritert over de som klager på at de ikke klarer å bli gravide med nr2,3,4. Hadde jeg fått ETT eneste barn, så skulle jeg ikke bedt om mer. Det høres sikkert fælt ut. Men hva galt har jeg gjort, som må igjennom alt dette forjævlige her?

Å være ufrivillig barnløs er en vanskelig ting å takle bare det. Men at man i tillegg skal oppleve en SA og en EXU på noen få måneder, det er ikke menneskelig.
I fem år har vi slitt. Vært igjennom IVF. Blitt gravide og lykkelige to ganger, men som igjen har knust oss fullstendig.

Jeg vet ting blir bedre når man får det litt på avstand. Men dette kan man aldri få på avstand, da det er det vi kjemper for.

At mange rundt meg blir gravide, planlagt, uplanlagt eller at de sliter. Jeg heier på dere.
Men det er ikke sikkert at jeg alltid kommer til å være overlykkelig over når dere annonserer det. Jeg kjemper min kamp, og jeg kjemper for å holde styr på mine følelser.

Men vi gir ikke opp. Aldri! ❤️
Du har lov å kjenne på absolutt alt av følelser! Og ingenting av det du tenker er feil :Heartred Håper du får den hjelpen du er i behov av og at du kan starte på nytt igjen med å forsøke. Ikke gi opp!
 
Jeg håper ting løser seg snart nå så du får starte på nytt❤️
Tenk så utrolig heldig barnet ditt kommer til å være når du får baby neste gang, tenk å være så ønsket❤️
 
Jeg håper ting løser seg snart nå så du får starte på nytt❤️
Tenk så utrolig heldig barnet ditt kommer til å være når du får baby neste gang, tenk å være så ønsket❤️
Å så god melding❤️ Tusen takk❤️ Har begynt å blø ordentlig nå. Så håper dette er starten på aborten! Spent på svar på hcg i dag.
 
Back
Topp