Neste er ikke før 13.januar.
Hvorfor skal det ta så lang tid å få til det man ønsker mest? GRAVID❤️
- Trådstarter Babydrømmen87
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Har tatt to private ultralyder, og koster 1800kr pr gang, så akkurat nå tar jeg meg ikke råd til ennå en.Jeg fikk litt blødninger i uke 13. Altså uken etter TUL. Bestilte meg rett og slett en privat ultralyd til rundt tusenlappen. Bare for min egen del. Det er jo noe å vurdere, viss det kan roe ned nerveneher var alt i orden på den ultralyden
Sannsynligheten for at alt er som det skal er veldig stor, men forstår så klart at du er bekymret når noe endrer seg. Den første ventetiden er grusom når man har gått gjennom det du har. Selv klarte jeg ikke å slappe av før jeg kjente liv. Det nytter ikke alltid å tenke at man bare skal nyte det, når det er så dyrebart. God klem til deg 
Ja jeg tenker at sannsynligheten for det er stor, siden vi så liv 8+5.Sannsynligheten for at alt er som det skal er veldig stor, men forstår så klart at du er bekymret når noe endrer seg. Den første ventetiden er grusom når man har gått gjennom det du har. Selv klarte jeg ikke å slappe av før jeg kjente liv. Det nytter ikke alltid å tenke at man bare skal nyte det, når det er så dyrebart. God klem til deg
Men man klarer ikke å roe seg. Selv om jeg hadde tatt en TUL til nå før ordinær, så hadde jeg bare roa meg i noen få dager, og deretter blitt like bekymret.
Så jeg får bare krysse fingrene for at den vokser og gror. Man får ikke gjort noe fra eller til om man tar en ultralyd til tenker jeg.
Prøve å senke skuldrene enn så lenge. Jeg er fortsatt gravid
ingen smerter, ingen blødning, så tar det også som et godt tegn.
Jeg forstår godt at du bekymrer deg!Ja jeg tenker at sannsynligheten for det er stor, siden vi så liv 8+5.
Men man klarer ikke å roe seg. Selv om jeg hadde tatt en TUL til nå før ordinær, så hadde jeg bare roa meg i noen få dager, og deretter blitt like bekymret.
Så jeg får bare krysse fingrene for at den vokser og gror. Man får ikke gjort noe fra eller til om man tar en ultralyd til tenker jeg.
Prøve å senke skuldrene enn så lenge. Jeg er fortsatt gravid
skjønner også at det føles unødvendig med 1800kr hver gang man er bekymret, og kanskje det finnes noe billigere enn Dr. Lundring? MEN, så mye dere har vært igjennom for å komme hit så ville jeg absolutt forstått det om du unnet deg selv det
Last edited:
Uff, forstår godt bekymringen din!
MEN! Som du sier - morkaken begynner å ta over, og da mister man mange symptomer! Det er derfor man føler seg så bra i andre trimester
Men denne bekymringen vil vare helt frem til du begynner å kjenne liv. Og når du har begynt å kjenne liv, blir du bekymret dersom det går "lenge" mellom hver gang! Sånn er det bare
Liten tw: når jeg hadde ma i uke 9 merket jeg ingenting. Alt var som før, symptomene også. Det er fordi kroppen tror fortsatt den er gravid. Så mangel på symptomer er ikke tegn på at noe er galt.
Så må det jo også sies da, når babyen er ute fortsetter bekymringene! Velkommen til mammalivet!
MEN! Som du sier - morkaken begynner å ta over, og da mister man mange symptomer! Det er derfor man føler seg så bra i andre trimester
Men denne bekymringen vil vare helt frem til du begynner å kjenne liv. Og når du har begynt å kjenne liv, blir du bekymret dersom det går "lenge" mellom hver gang! Sånn er det bare Liten tw: når jeg hadde ma i uke 9 merket jeg ingenting. Alt var som før, symptomene også. Det er fordi kroppen tror fortsatt den er gravid. Så mangel på symptomer er ikke tegn på at noe er galt.
Så må det jo også sies da, når babyen er ute fortsetter bekymringene! Velkommen til mammalivet!
Ja jeg skjønner at det er normalt å være bekymret. Men om jeg skulle miste nå, så tror jeg ikke vi prøver igjen. 8 år med kun nedturer og dritt…er så lei og sliten av at det ikke skal gå vår vei.Uff, forstår godt bekymringen din!
MEN! Som du sier - morkaken begynner å ta over, og da mister man mange symptomer! Det er derfor man føler seg så bra i andre trimester
Liten tw: når jeg hadde ma i uke 9 merket jeg ingenting. Alt var som før, symptomene også. Det er fordi kroppen tror fortsatt den er gravid. Så mangel på symptomer er ikke tegn på at noe er galt.
Så må det jo også sies da, når babyen er ute fortsetter bekymringene! Velkommen til mammalivet!
Kjenner jeg er skikkelig sinna og irritabel i dag.
Skjønner at du bare mener det godt, men at du akkurat i dag skal fortelle meg at resten av livet bare blir bekymringer, er ikke akkurat det jeg trenger i dag…sorry…men i dag er det en dritt dag og jeg gråter av den minste ting. Så jeg tåler ikke all verden i dag.
I morra ser jeg sikkert annerledes på meldingen, og jeg vet du bare mener det godt. Men akkurat i dag tar jeg det meste som tungt. Beklager…men jeg setter nok pris på meldinga di senere
Kjære fine deg, det her kommer til å gå så fint 
Skjønner kjempe godt at du er trist og bekymret, men etter 3 svangerskap så kan jeg si at det samme har hendt meg før det plutselig har blusset opp igjen. Du må bare tenke positivt selv om det er lettere sagt en gjort, men min mage følelse vet at du vil ha en baby i armene om noen mnd. Du må stole på prosessen Symptomene kommer å går. Snart får du baby mage og kan kjenne babyen.
Skjønner kjempe godt at du er trist og bekymret, men etter 3 svangerskap så kan jeg si at det samme har hendt meg før det plutselig har blusset opp igjen. Du må bare tenke positivt selv om det er lettere sagt en gjort, men min mage følelse vet at du vil ha en baby i armene om noen mnd. Du må stole på prosessen Symptomene kommer å går. Snart får du baby mage og kan kjenne babyen.
Kan trøste deg med at sinne og irritasjon og følelsesmessig ustabilitet også er graviditetssymptomer.Ja jeg skjønner at det er normalt å være bekymret. Men om jeg skulle miste nå, så tror jeg ikke vi prøver igjen. 8 år med kun nedturer og dritt…er så lei og sliten av at det ikke skal gå vår vei.
Kjenner jeg er skikkelig sinna og irritabel i dag.
Skjønner at du bare mener det godt, men at du akkurat i dag skal fortelle meg at resten av livet bare blir bekymringer, er ikke akkurat det jeg trenger i dag…sorry…men i dag er det en dritt dag og jeg gråter av den minste ting. Så jeg tåler ikke all verden i dag.
I morra ser jeg sikkert annerledes på meldingen, og jeg vet du bare mener det godt. Men akkurat i dag tar jeg det meste som tungt. Beklager…men jeg setter nok pris på meldinga di senere
I denne graviditeten var jeg absolutt ikke kvalm, og merket heller ikke mye til symptomer rundt uke 9, mener jeg. Så jeg forstår bekymringen din, men vil tenne et lite håp om at alt kan være bra.
Med barn kommer kanskje andre bekymringer ja, men først og fremst glede, kjærlighet og undring. Det er i alle fall de følelsene jeg kjenner sterkest på.
Håper indelig at det går veien for deg. Skjønner godt at det frister lite å skulle prøve igjen etter 8 år med prøving og nedturer. Klem.
Jeg kjente absolutt ingen symptomer fra rundt uke 9, har jeg skrevet i notatboka mi. Jeg tror, uten at jeg har skrevet det i boka, at jeg kunne kjenne noe ømhet i overgangen mellom brystene og armhulene hvis jeg klemte hardt (mulig fordi jeg klemte hardt og ofte), men det var dager i mellom. Ellers var jeg symptomfri fra ca uke 9 fram til uke 12. Husker jeg stresset fælt med dette, fordi på noen steder (helseinformasjon) står det at symptomene letter eller forsvinner på denne tiden, mens andre steder står det at de er på det verste da. Helt håpløst å forholde seg til når man allerede bekymrer seg grønn.
Beklager, det var ment humoristisk. Det kommer sikkert dårlig frem i skriftlig form. Gråt, sinne og irritabilitet er helt vanlig! Jeg husker godt jeg sto å strigråt da jeg pyntet juletreet da jeg var gravid, proppfull i hormoner og sååå sykt sliten av alt. Det er mye hormoner i en graviditet, og dette SKAL gå veien!Ja jeg skjønner at det er normalt å være bekymret. Men om jeg skulle miste nå, så tror jeg ikke vi prøver igjen. 8 år med kun nedturer og dritt…er så lei og sliten av at det ikke skal gå vår vei.
Kjenner jeg er skikkelig sinna og irritabel i dag.
Skjønner at du bare mener det godt, men at du akkurat i dag skal fortelle meg at resten av livet bare blir bekymringer, er ikke akkurat det jeg trenger i dag…sorry…men i dag er det en dritt dag og jeg gråter av den minste ting. Så jeg tåler ikke all verden i dag.
I morra ser jeg sikkert annerledes på meldingen, og jeg vet du bare mener det godt. Men akkurat i dag tar jeg det meste som tungt. Beklager…men jeg setter nok pris på meldinga di senere
Fikk også høre at bekymringene kom til å fortsette når barnet var ute. Men nei, jeg var full av angst hele svangerskapet, og det slapp da baby var ute.
Krysser alt jeg har for deg, og har troen på at dette kommer til å gå! Håper du føler deg bedre i morgen!
Krysser alt jeg har for deg, og har troen på at dette kommer til å gå! Håper du føler deg bedre i morgen!
Jeg husker jeg mistet symptomer nøyaktig samme tid som deg og var overbevist om at alt var over! Men det gikk bra, jeg hadde ingen plager/symptomer resten av svangerskapet heller. Jeg bekymret meg fram til UL uke 13 hos Lundring, etter det klarte jeg slappe av, håper du også klarer det Dette SKAL gå bra
Dette SKAL gå bra
Jeg kjenner meg Så godt igjen !!! Her vil jeg helst ta hcg måling annenhver dag til TUL også ultralyd ukentlig. Men det går jo ikke det heller. Utrolig slitsomt og gå og bekymre seg hele tiden. Sender deg mange klemmer og vil bare si du ikke er aleneJa jeg tenker at sannsynligheten for det er stor, siden vi så liv 8+5.
Men man klarer ikke å roe seg. Selv om jeg hadde tatt en TUL til nå før ordinær, så hadde jeg bare roa meg i noen få dager, og deretter blitt like bekymret.
Så jeg får bare krysse fingrene for at den vokser og gror. Man får ikke gjort noe fra eller til om man tar en ultralyd til tenker jeg.
Prøve å senke skuldrene enn så lenge. Jeg er fortsatt gravid
Du har lov til å være redd, og det er helt forståelig
Jeg mistet tre ganger før jeg fikk sønnen min i februar, og jeg var livredd ganske langt inn i svangerskapet
men husker det letta en del etter oul. Men helt borte ble ikke bekymringene før det øyeblikket han ble løftet opp til brystet mitt for første gang. En av de første tingene jeg sa til babyen min var «Vi klarte det - du og jeg!» følte meg som verdens heldigste plutselig, etter å følt meg max uheldig i lang tid pga tre SA. Gleder meg til du får oppleve den følelsen, du også.
Men ja, uansett! Jeg synes du er veldig flink
Jeg mistet tre ganger før jeg fikk sønnen min i februar, og jeg var livredd ganske langt inn i svangerskapet
men husker det letta en del etter oul. Men helt borte ble ikke bekymringene før det øyeblikket han ble løftet opp til brystet mitt for første gang. En av de første tingene jeg sa til babyen min var «Vi klarte det - du og jeg!» følte meg som verdens heldigste plutselig, etter å følt meg max uheldig i lang tid pga tre SA. Gleder meg til du får oppleve den følelsen, du også.Men ja, uansett! Jeg synes du er veldig flink
Heier på dereJa jeg tenker at sannsynligheten for det er stor, siden vi så liv 8+5.
Men man klarer ikke å roe seg. Selv om jeg hadde tatt en TUL til nå før ordinær, så hadde jeg bare roa meg i noen få dager, og deretter blitt like bekymret.
Så jeg får bare krysse fingrene for at den vokser og gror. Man får ikke gjort noe fra eller til om man tar en ultralyd til tenker jeg.
Prøve å senke skuldrene enn så lenge. Jeg er fortsatt gravid