Hvordan tilgi utroskap?

[Pin-up]

Jeg har prøvd men det gikk ikke
Hver gang vi krangler kom det opp igjen.. hver gang han var borte lengre enn han skulle eller jeg ikke fikk tak i han kom det opp igjen.. og hver gang vi hadde sex ble jeg uvel etterpå og sint på meg selv over at jeg følte jeg gav etter
Så nei, jeg klarte det ikke!
Men jeg vet om folk som har klart det, så det kan jo gå..
Ønsker deg lykke til.. det er en vanskelig situasjon og et vanskelig valg

Samme her. Jeg trodde jeg hadde tilgitt, men jeg klarte bare ikke å glemme det og det ble slutt ca et halvt år etterpå. Selv om det var vondt der og da følte jeg meg på ett vis lettere når jeg fikk det litt på avstand og så at han faktisk tok meg for gitt, samtidig som han behandlet meg skikkelig dårlig ved å servere ulike løgner, oppføre seg som en egoist og toppe det med utroskap.

Her var det ikke barn involvert da, så jeg skjønner jo at det kompliserer ting. Håper dere finner ut av det, ts, men må si meg enig med de andre damene her: Du fortjener en som setter pris på deg og ikke trenger kniven på strupen for å love å være en god kjæreste. Lykke til

 

[Nanakorobi Yaoki]

Om han har behandlet deg dårlig lenge og plutselig slår på sjarmoffensiven nå, synes jeg det lukter litt psykopat

 

[Maddieh]

Kommer helt an på hvordan personen var utro, for meg...

 

[Bellabanan]

Tatt ut en tekst fra en sang til deg la ikke frykten skremme deg fra å gjøre det som er best for deg du fortjener å ha det godt

When he told you you're not good enough
When he told you you're not right
When he told you you're not strong enough
To put up a good fight
When he told you you're not worthy
When he told you you're not loved
When he told you you're not beautiful
That you'll never be enough

Fear, he is a liar
He will take your breath
Stop you in your steps
Fear he is a liar
He will rob your rest
Steal your happiness
Cast your fear in the fire
'Cause fear he is a liar

 

[Tigerlilje]

Jeg hadde klart å tilgi det, men tviler sterkt på at jeg hadde blitt i forholdet. Når en først har vært utro føler jeg at terskelen er mye lavere for å gjøre det igjen. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å stole 100% på personen igjen etter et sånt svik.

 

[Bliss_nr2]

Se på handlinger, ikke ord...

 

[Trultemor1]

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi eller ikke. Men med tanke på at dette bare er det siste av alt annet og hvordan han behandler deg, så hadde ikke jeg tilgitt. Han har tatt deg forgitt og blitt tatt med buksen nede. Selvfølgelig oppfører han seg både flott og sjarmerende nå. Han vet jo at han mister deg. Hvor lang tid tror du det tar før han er tilbake i samme spor som han har vært i alle disse årene? Jeg tror dessverre ikke ett menneske klarer å endre seg så drastisk. Når han har behandlet deg dårlig over så lang tid, og nå har vært utro, så går det mer på holdning og personligheten hans. Tror ikke det vil endre seg.
Du risikerer å bli såret igjen på den verste måten og få det like tøft eller tøffere enn du har det nå.
Om du velger å ikke ta han tilbake, så vil det være tøft en stund, men gradvis bli bedre , og tilslutt ser du at du fortjener så mye bedre. Lykke til med valget

 

[LittleBiii]

Det kunne jeg aldri ha tilgitt!

Det har alltid vært min tanke også, før dette skjedde! Og nå også egentlig. Men han har jo sjarmert meg i senk og fått meg til å tvile. Men samtidig så tenker jeg jo at den sjarmen han bruker på meg nå, skulle han jo heller ha brukt på meg før han var utro. Så hadde vi kanskje klart å ha det bra sammen?

 

[LittleBiii]

Samme her. Jeg trodde jeg hadde tilgitt, men jeg klarte bare ikke å glemme det og det ble slutt ca et halvt år etterpå. Selv om det var vondt der og da følte jeg meg på ett vis lettere når jeg fikk det litt på avstand og så at han faktisk tok meg for gitt, samtidig som han behandlet meg skikkelig dårlig ved å servere ulike løgner, oppføre seg som en egoist og toppe det med utroskap.

Her var det ikke barn involvert da, så jeg skjønner jo at det kompliserer ting. Håper dere finner ut av det, ts, men må si meg enig med de andre damene her: Du fortjener en som setter pris på deg og ikke trenger kniven på strupen for å love å være en god kjæreste. Lykke til

Takk for gode ord
Jammen ikke lett dette her! Han har såret meg på det groveste, men allikevel så klarer jeg å få meg til å tvile på om det å gjøre det slutt. Jeg vet så inderlig godt at jeg fortjener bedre , men så er jeg så utrolig glad i han også

 

[LittleBiii]

Om han har behandlet deg dårlig lenge og plutselig slår på sjarmoffensiven nå, synes jeg det lukter litt psykopat

Han sier det er fordi han innser nå hvor mye jeg betyr for han og at han er redd for å miste meg. Men hvis jeg betyr så mye for han, så burde ho han ha klart å holde seg vekke fra andre damer da tenker jeg

 

[LittleBiii]

Kommer helt an på hvordan personen var utro, for meg...

Hadde det bare vært noe dumskap på fylla, hadde det vært en ting. Ikke at det er greit i det hele tatt det heller. Men sårer meg mer når jeg vet at de flørtet, sendte bilder og meldinger til hverandre i en god stund før de faktisk hadde seg. Da var det noe mer enn bare et ligg liksom. Og det er vondt å tenke på

 

[Blessed_palms]

Jeg har tenkt tanken. Så kanskje jeg bare skal gjøre det. Er nok godt å få høre det fra flere perspektiver og gjerne fra fagfolk. Tusen takk for fine ord. Slitsomt å være så usikker og så i tvil. Men det er jo hele grunnen til at jeg gjorde det slutt i det hele tatt, fordi jeg er så lei av å sitte med en klump i magen og det å være så usikker hele tiden

Tenker at kanskje det er vanskelig å takle situasjonen fordi du ikke kunne gjort det samme mot ham? At hans utroskap er utenkelig for deg og at du er i sjokk enda. Han har tydeligvis et annet tankesett enn deg og andre verdier. Noe har dere felles, men mulig det beste er å ha kun barna felles? Du gir ham trygghet, men han gir deg utrygghet. Det kan ikke være annet enn en belastning som det er godt mulig å bli syk av. Hvem tar vare på deg?

 

[LittleBiii]

Tatt ut en tekst fra en sang til deg la ikke frykten skremme deg fra å gjøre det som er best for deg du fortjener å ha det godt

When he told you you're not good enough
When he told you you're not right
When he told you you're not strong enough
To put up a good fight
When he told you you're not worthy
When he told you you're not loved
When he told you you're not beautiful
That you'll never be enough

Fear, he is a liar
He will take your breath
Stop you in your steps
Fear he is a liar
He will rob your rest
Steal your happiness
Cast your fear in the fire
'Cause fear he is a liar

Tusen takk for gode ord og en veldig passende sangtekst

 

[LittleBiii]

Jeg hadde klart å tilgi det, men tviler sterkt på at jeg hadde blitt i forholdet. Når en først har vært utro føler jeg at terskelen er mye lavere for å gjøre det igjen. Jeg vet at jeg aldri hadde klart å stole 100% på personen igjen etter et sånt svik.

Det er det jeg sliter med. Han vil så gjerne kjempe for forholdet og at vi skal holde sammen. Men ser ikke helt hvordan vi skal klare det. Både intimitet og tillit er ødelagt. Hvordan fikser Vi det?

 

[LittleBiii]

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi eller ikke. Men med tanke på at dette bare er det siste av alt annet og hvordan han behandler deg, så hadde ikke jeg tilgitt. Han har tatt deg forgitt og blitt tatt med buksen nede. Selvfølgelig oppfører han seg både flott og sjarmerende nå. Han vet jo at han mister deg. Hvor lang tid tror du det tar før han er tilbake i samme spor som han har vært i alle disse årene? Jeg tror dessverre ikke ett menneske klarer å endre seg så drastisk. Når han har behandlet deg dårlig over så lang tid, og nå har vært utro, så går det mer på holdning og personligheten hans. Tror ikke det vil endre seg.
Du risikerer å bli såret igjen på den verste måten og få det like tøft eller tøffere enn du har det nå.
Om du velger å ikke ta han tilbake, så vil det være tøft en stund, men gradvis bli bedre , og tilslutt ser du at du fortjener så mye bedre. Lykke til med valget

Takk Nå er hodet mitt bare et stort kaos. Skjønner ikke helt hvordan eller hvorfor jeg klarer å tvile en gang. Jeg har jo fått nok av et forhold uten tillit og det å ikke bli behandlet med den respekten jeg fortjener. Burde jo nesten ha vært enkelt det valget. Men kjærlighet er tøft. Det merkes

 

[Blessed_palms]

Han sier det er fordi han innser nå hvor mye jeg betyr for han og at han er redd for å miste meg. Men hvis jeg betyr så mye for han, så burde ho han ha klart å holde seg vekke fra andre damer da tenker jeg

Muligens synsing her, det er du som kjenner situasjonen:

Du betyr trygghet for ham, men han har gamblet med tryggheten. Han er redd nå, men det er bare en konsekvens av det han har gjort. Jeg syns han presser deg på din samvittighet. Det er ikke din jobb å fikse hans feil.

Han kjenner deg og vet hvordan du er. Hadde han tenkt på deg, hadde han trukket seg unna og sagt at han skjønner at det blir vanskelig og at dere har det best fra hverandre. Men han er fortsatt egoistisk og opptatt av seg selv. Han vil som alle andre ha tryggheten i behold siden det er et basisbehov, samtidig som han føler seg fri til å gjøre som han vil. Mens du skal tvile på din trygghet og det plager ikke ham.

 

[LittleBiii]

Tenker at kanskje det er vanskelig å takle situasjonen fordi du ikke kunne gjort det samme mot ham? At hans utroskap er utenkelig for deg og at du er i sjokk enda. Han har tydeligvis et annet tankesett enn deg og andre verdier. Noe har dere felles, men mulig det beste er å ha kun barna felles? Du gir ham trygghet, men han gir deg utrygghet. Det kan ikke være annet enn en belastning som det er godt mulig å bli syk av. Hvem tar vare på deg?

Det du skriver nå kunne vært tatt rett ut av hodet mitt. Jeg er så ufattelig såret, mye fordi jeg ikke skjønner hvorfor han kan klare å gjøre noe sånt mot meg. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånt mot han! Etter alle de årene vi har vært sammen, har jeg nesten ikke klart å ha en uskyldig flørt eller dans med andre gutter engang. Jeg er så trofast til den jeg er sammen med at det bare blir ukomfortabelt for meg om noen flørter med meg. Jeg jager jo vekk de som legger an på meg de gangene det har skjedd. Sier ikke At alle er like. Men når jeg er så trofast og virkelig gir hele meg til han jeg er sammen med, sårer det meg ekstra mye når han ikke bryr seg nok til å ofre meg en tanke en gang når han holder på som han gjør. Så sliten som jeg er nå, har jeg aldri vært før. Håper en tur til legen kan hjelpe meg litt på vei til å finne ut hvordan jeg skal få det bedre med meg selv.

 

[Apekatter]

Jeg vet ikke om jeg ville klart å tilgi, men jeg tror jeg ville forsøkt eller i hvert fall gitt meg selv god tid før det ble helt slutt. Uansett er det et svik, og jeg syns det er godt gjort at du prøver å snakke om andre ting med ham i det hele tatt!

 

[:)Solsikke:)]

Mitt råd er å gi deg selv tid, det er mulig å tilgi utroskap har gjort det og aldri angret, ble i forholdet...

Tenker du må tilgi og legge det bak deg, om dere fortsetter som par eller ikke må du kjenne på om du har tilliten og klarer å legge dette bak deg, skal det komme opp i alle diskusjoner resten av tiden så er det ikke mulig å gå videre... klarer du ikke å ha tillit funke det ikke. Det er en stor jobb å bli tilgitt og opparbeide seg tillit, men det er minst like stor jobb å tilgi og gi tillit igjen... det er mulig men hva som er riktig for deg, kan bare du og ditt hjerte svare på. Mitt råd er å gi deg selv tid og avstand, og lytt til deg selv. Uansett hva du velger blir det bedre, god klem

 

[FruFrøken1991]

Etter det jeg leder her, så tenker jeg at jeg hadde kvitta meg med mannen. Skjønner at det er jævlig og vanskelig, men heller en vanskelig periode enn resten av livet i tvil..