Hvordan tilgi utroskap?

[Marrylou]

Hadde du klart å tilgi utroskap? Og hvordan eventuelt komme over å ha bli såret på den måten?

Nei, hadde aldri tilgitt eller klart å kommet over det. Jeg ville alltid vært bitter over utroskapen, og ville aldri klart å stole på vedkommende igjen. Jeg ville blitt paranoid, sjekket vedkommenes telefon etter spor, hatt d vondt med meg sjæl når nn dro på bytur med kompiser også. Tilliten ville for alltid vært brutt for meg. Ære være til de som fikser det uten å bekymre seg i hverdagen og la det prege forholdet!

 

[B]

Du har helt rett. Er så mye galt som har skjedd og som har ødelagt så mye allerede. Ønsker jo virkelig ikke å bli såret på denne måten igjen. Og tanken på at han har vist meg så lite respekt når jeg har vært så trofast mot han i alle år og vært ærlig om alt. Han har jo gjort det stikk motsatte, med å både lyve for meg gang på gang, gjøre ting han vet jeg ikke kan fordra og nå har toppet alt annet med å faktisk være utro mot meg.

Nettopp. Det har toppet seg med utroskap,men det har vært andre ting over en lang stund. Utroskap kan tilgis,men det krever enormt hardt arbeid fra begge, og det krever at "synderen " er villig til å gjøre mye for å gjøre deg trygg igjen. Er han villig til det?

 

[Bellabanan]

Nei Jeg kjenner jo på hele meg at jeg ikke ønsker å leve sånn. I usikkerhet og konstant være redd for at han skal gjøre noe dumt og at han skal såre meg igjen Alt er bare veldig vondt nå og det tærer veldig på meg. Jeg skal til legen imorgen og forhåpentligvis får jeg høre noen gode og viktige ord og få noen gode råd.

Håper legen kan hjelpe deg. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg tenker at det beste råde jeg kan gi, er at du nå må være egoistisk! Du lever en gang, og dere har barn sammen, så du må tenke på hva som er best for deg og barna dine. Dette er ikke bra for noen av dere

 

[LittleBiii]

Nei, hadde aldri tilgitt eller klart å kommet over det. Jeg ville alltid vært bitter over utroskapen, og ville aldri klart å stole på vedkommende igjen. Jeg ville blitt paranoid, sjekket vedkommenes telefon etter spor, hatt d vondt med meg sjæl når nn dro på bytur med kompiser også. Tilliten ville for alltid vært brutt for meg. Ære være til de som fikser det uten å bekymre seg i hverdagen og la det prege forholdet!

Det er akkurat det jeg har tenkt hele tiden også. Tenker jo fortatt sånn egentlig, Men lot han få tvilen min til gode og det kjenner jeg at irriterer meg. For han har virkelig ødelagt alt vi hadde og allikevel skal det være så forbanne vanskelig å gi slipp på han

 

[Cosacita]

Sånn som du har beskrevet mannen din hadde jeg ikke stolt på han. :/

Min samboer var utro en gang, men vi hadde det ikke bra i forholdet, han var deprimert og ei fra jobben var liksom hans støtte...
en stund etter jeg hadde gitt opp virker det som han kom seg opp av gjørmehullet, tok seg sammen og ville ha meg tilbake. Jeg var tvilende, men ga han en sjanse. Nå har vi det kjempebra sammen, bedre enn før krisen startet. Men det blir ingen flere sjanser.

Så det kommer an på for min del.

 

[LittleBiii]

Håper legen kan hjelpe deg. Jeg har aldri opplevd det selv, men jeg tenker at det beste råde jeg kan gi, er at du nå må være egoistisk! Du lever en gang, og dere har barn sammen, så du må tenke på hva som er best for deg og barna dine. Dette er ikke bra for noen av dere

Takk for gode ord. Skal ha det i tankene og prøve så godt jeg kan å fortsatt holde meg sterk. Ønsker jo selvfølgelig å få det bedre med meg selv og da er det nok best at vi går hvert vår vei

 

[LittleBiii]

Nettopp. Det har toppet seg med utroskap,men det har vært andre ting over en lang stund. Utroskap kan tilgis,men det krever enormt hardt arbeid fra begge, og det krever at "synderen " er villig til å gjøre mye for å gjøre deg trygg igjen. Er han villig til det?

Han sier jo at han er villig til det. Men med tanke på hvor mye han har løyet for meg før, så betyr jo ikke de ordene så veldig mye akkurat nå sånn egentlig

 

[Prikken]

Han sier jo at han er villig til det. Men med tanke på hvor mye han har løyet for meg før, så betyr jo ikke de ordene så veldig mye akkurat nå sånn egentlig

Får så vondt av deg.. vet hvordan det er
Det kjennes ikke sånn ut nå, men du kommer deg videre uansett, og en dag kommer dette til å være et vagt minne fra fortiden

 

[LittleBiii]

Sånn som du har beskrevet mannen din hadde jeg ikke stolt på han. :/

Min samboer var utro en gang, men vi hadde det ikke bra i forholdet, han var deprimert og ei fra jobben var liksom hans støtte...
en stund etter jeg hadde gitt opp virker det som han kom seg opp av gjørmehullet, tok seg sammen og ville ha meg tilbake. Jeg var tvilende, men ga han en sjanse. Nå har vi det kjempebra sammen, bedre enn før krisen startet. Men det blir ingen flere sjanser.

Så det kommer an på for min del.

Godt å høre at det faktisk går an å få det bra sammen etterpå. Det er beundringsverdig! Her er det jo ikke egentlig "bare" utroskap. Vi har jo hatt det tøft før det også. Mye pga han sliter med ting han ikke klarer å snakke med noen om og har hatt det veldig tøft. Men syns ikke det er noen god grunn til å såre meg gang på gang uansett. Så jeg må bare kjenne på hva som føles mest riktig. Men hodet mitt er bare kaos akkurat nå. Satser på at det hjelper med en prat med legen min imorgen.

 

[B]

Han sier jo at han er villig til det. Men med tanke på hvor mye han har løyet for meg før, så betyr jo ikke de ordene så veldig mye akkurat nå sånn egentlig

Jeg tror at hvis du skal vurdere dette,så må du få han med på parterapi feks gjennom familievernkontoret. Og det andre er at han må vise at han nå prioriterer annerledes, og han må forstå at det ikke er noe som blåser over på en samtale på familievernkontoret og en måned eller to. Det kan faktisk ta årevis. Kanskje kan han ikke dra ut alene på byen på et år eller to, er det greit for han?

Og så må jeg si at de fleste vil forstå hvis du velger å gå. Det kan være mer enn man tåler.

 

[LittleBiii]

Får så vondt av deg.. vet hvordan det er
Det kjennes ikke sånn ut nå, men du kommer deg videre uansett, og en dag kommer dette til å være et vagt minne fra fortiden

Takk Heller jo fortsatt mest mot å fortsatt være sterk og gå ifra han. For å leve i usikkerhet og i et forhold uten tillit er jo ikke noe godt eller bra. Men fytti å vanskelig det skulle være

 

[LittleBiii]

Jeg tror at hvis du skal vurdere dette,så må du få han med på parterapi feks gjennom familievernkontoret. Og det andre er at han må vise at han nå prioriterer annerledes, og han må forstå at det ikke er noe som blåser over på en samtale på familievernkontoret og en måned eller to. Det kan faktisk ta årevis. Kanskje kan han ikke dra ut alene på byen på et år eller to, er det greit for han?

Og så må jeg si at de fleste vil forstå hvis du velger å gå. Det kan være mer enn man tåler.

Han sier han er villig til å gjøre alt. Men ordene betyr jo ikke så mye. Han må jo faktisk vise det. Og det kan jo ta lang tid som du sier. For følelsen av å ha blitt så såret på denne måten forsvinner jo ikke over natta. Aner ikke om jeg i det hele tatt klarer å gi han en sjanse til

 

[Reana]

Å være i tvil etter mange år sammen og ikke minst når man har felles barn er helt naturlig. Det er jo gode grunner for at du falt for han i utgangspunktet. Ser du nevner at dere hadde en fin dag sammen i går hvor dere pratet en del og så tilbake på fine minner; man kan ikke basere et forhold på minner og det som en gang var.

Det du må tenke godt gjennom om du vurderer å bli med han er om du klarer å gi han frihet i hverdagen uten at du sitter hjemme og har det vondt fordi du er redd for at han gjør noe galt, for det er ikke rett for hverken deg eller for han. Hvis du velger å bli krever det jobb for begge parter, han må vise deg tillit og du må gå videre. Jeg hadde nok ikke klart å bli værende om jeg var deg for jeg hadde nok gått med en klump i magen og ikke klart å legge fra meg tanken om at han ikke var ærlig og hver en diskusjon hadde nok endt i krangel om utroskapen osv.

Du kan bare gjøre det som kjennes rett for deg. Sender deg mange klemmer.

 

[Kengu]

Det er veldig lett å si at man ikke klart det helt til man står i situasjonen selv .
Om du klarer det er det bare du som vet men jeg ville nok ikke hørt så mye på hva andre mener om det

 

[AnneS]

Det er veldig lett å si at man ikke klart det helt til man står i situasjonen selv .
Om du klarer det er det bare du som vet men jeg ville nok ikke hørt så mye på hva andre mener om det

Jeg vet hvertfall at jeg ikke har klart det en gang, så jeg vet at jeg som person ikke hadde klart det neste gang heller
Men ja, enig i at dette er noe kun ts kan kjenne på og føle på hva som er rett

 

[Blessed_palms]

Kanskje det kan være nyttig å snakke med flere enn fastlegen? Du kan jo oppsøke Familievernkontoret på egenhånd? Får virkelig vondt av situasjonen du er i med tre barn å ta deg av samtidig. Du virker så omtenksom og hyggelig og det er ingen som kan klandre deg om du går fra ham.

 

[Førstings]

Du. Fortjener. Bedre.

Aldri glem det

 

[LittleBiii]

Du. Fortjener. Bedre.

Aldri glem det

Takk

 

[LittleBiii]

Kanskje det kan være nyttig å snakke med flere enn fastlegen? Du kan jo oppsøke Familievernkontoret på egenhånd? Får virkelig vondt av situasjonen du er i med tre barn å ta deg av samtidig. Du virker så omtenksom og hyggelig og det er ingen som kan klandre deg om du går fra ham.

Jeg har tenkt tanken. Så kanskje jeg bare skal gjøre det. Er nok godt å få høre det fra flere perspektiver og gjerne fra fagfolk. Tusen takk for fine ord. Slitsomt å være så usikker og så i tvil. Men det er jo hele grunnen til at jeg gjorde det slutt i det hele tatt, fordi jeg er så lei av å sitte med en klump i magen og det å være så usikker hele tiden

 

[Softis]

Det kunne jeg aldri ha tilgitt!