Hvordan tilgi utroskap?

[LittleBiii]

Jeg skjønner at det er utrolig vanskelig, og en beslutning du ikke skal ta lett på. Samtidig er vel utroskapen hans (jeg har lest de andre trådene dine) bare toppen av et ganske stort isfjell, og i tillegg gjort med fullt overlegg. Altså ikke bare en "glipp" på byen. Jeg syns ikke en ukes sjarmoffensiv fra hans side veier opp for det. Husk at det er en grunn til at du kom frem til den beslutningen i romjulen, og at det er lite som indikerer reell endring annet enn hans ord akkurat nå. Og ord er billige. For å si det sånn, så har jeg flere ganger angret på at jeg har blitt, men aldri angret på at jeg har gått.

Ja du har helt rett. Er jo ikke "bare" utroskapen som er et problem her. Han har gått mye bak ryggen på meg og det over flere år. Han har virkelig et problem med den lyvingen, og tillit er jo kjempe viktig i et forhold. Men jeg har jo tenkt litt sånn at hva hvis han virkelig klarer å skjerpe seg denne gangen? Kanskje dette var en skikkelig oppvekker for han og at han nå innser hva som er viktig her i livet? Men det er nok bare ønsketenkning fra min side

 

[LittleBiii]

Mener å huske han har sagt nei til parterapi før?
Dette er noe du burde kreve, vill han virkelig ordne opp så drar han på parterapi.

Han har tilbudt seg det. Han sa på eget initiativ at han var villig til å gjøre alt for å fikse dette og mente selv at vi burde gå på parterapi

 

[filifjonka]

Han har tilbudt seg det. Han sa på eget initiativ at han var villig til å gjøre alt for å fikse dette og mente selv at vi burde gå på parterapi

Det er et positivt tegn da! Ikke sikkert det hjelper men da vet du med 100% sikkerhet du prøve alt og den lille tvilen blir borte.

 

[LittleBiii]

Får vondt av deg! Men synes du absolutt ikke dum som tviler. Er et ekstremt vanskelig valg. Veldig lett for alle å si, ikke tilgi eller bare gå. Håper du har noen gode venner eller familie som støtter deg og som kan lytte!

Føler meg bare så teit. For han har såret meg så mange ganger, på så mange mulige vis. Endelig klarte jeg på en måte å ta mot til meg og gjøre det slutt med han før å få det bedre med meg selv. Men så sitter jeg her da, helt hjerte knust og usikker på om jeg har tatt riktig valg

 

[FruMarihøne]

Hadde du klart å tilgi utroskap? Og hvordan eventuelt komme over å ha bli såret på den måten?

Nei! Uaktuelt!

 

[Hjelp]

(...) Men til tross for hva han har gjort, er det vanskelig å gi slipp på han og det vi har hatt sammen

Du, helt ærlig, hvor bra var egentlig det dere hadde sammen? Det virker jo ikke som om familien har vært hans øverste prioritet på veldig lenge. Det har heller ikke hørtes ut som om du har følt deg tilstrekkelig trygg, verdsatt og lykkelig i relasjonen.

Jeg vil bare si at du kan få det. Det finnes gode menn der ute som kan gi deg alt du trenger i et forhold, minus tvilen, ensomheten og sviket. Jeg har det nå, og fytti helvete så glad jeg er for at jeg endelig dro fra min manipulerende og utro eks, når dette var premien.

 

[filifjonka]

Føler meg bare så teit. For han har såret meg så mange ganger, på så mange mulige vis. Endelig klarte jeg på en måte å ta mot til meg og gjøre det slutt med han før å få det bedre med meg selv. Men så sitter jeg her da, helt hjerte knust og usikker på om jeg har tatt riktig valg

Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft du har det eller hvordan hælvette det må være !

 

[LittleBiii]

Det er et positivt tegn da! Ikke sikkert det hjelper men da vet du med 100% sikkerhet du prøve alt og den lille tvilen blir borte.

Ja jeg tenker jo at det skader ikke å prøve i hvert fall. Da har vi jo i hvert fall prøvd en aller siste gang. Og funker det ikke, så funker det ikke. Men jeg er bare så utrolig redd for å bli såret igjen. Det er jo det som holder meg veldig tilbake nå

 

[filifjonka]

Ja jeg tenker jo at det skader ikke å prøve i hvert fall. Da har vi jo i hvert fall prøvd en aller siste gang. Og funker det ikke, så funker det ikke. Men jeg er bare så utrolig redd for å bli såret igjen. Det er jo det som holder meg veldig tilbake nå

Gå er det «letteste», vanskeligste er å prøve for du gir han muligheten til å såre deg igjen, noe han er god på. Men synes du er tøff som evt prøver!

 

[LittleBiii]

Jeg kan ikke forestille meg hvor tøft du har det eller hvordan hælvette det må være !

Dette er det verste jeg har vært med på i hele mitt liv! Jeg elsker han av hele mitt hjerte og til tross for at han har såret meg, så jeg jo for meg at vi skulle leve sammen resten av livet. Vi har det så vanvittig fint sammen når Vi har det fint. Men så er det jo helt grusomt når jeg blir såret selvfølgelig Jeg skal til legen imorgen da og bare lufte tanker og følelser og spør henne om råd til hva jeg kan og bør gjøre. Akkurat nå har jeg det ikke bra. Alt er så vondt, vanskelig og sårt og jeg vet nesten ikke hvor Jeg skal gjøre av meg.

 

[LittleBiii]

Gå er det «letteste», vanskeligste er å prøve for du gir han muligheten til å såre deg igjen, noe han er god på. Men synes du er tøff som evt prøver!

Ja det er akkurat det. Men føler jo at uansett hva jeg velger så kommer det til å bli vanskelig og vondt. Går jeg, mister jeg en jeg elsker vanvittig høyt, men blir jeg, setter jeg meg selv i fare for å bli utrolig såret og dolka i ryggen nok en gang. Og jeg vet at jeg kommer til å ta det veldig tungt hvis det skjer

 

[LittleBiii]

Du, helt ærlig, hvor bra var egentlig det dere hadde sammen? Det virker jo ikke som om familien har vært hans øverste prioritet på veldig lenge. Det har heller ikke hørtes ut som om du har følt deg tilstrekkelig trygg, verdsatt og lykkelig i relasjonen.

Jeg vil bare si at du kan få det. Det finnes gode menn der ute som kan gi deg alt du trenger i et forhold, minus tvilen, ensomheten og sviket. Jeg har det nå, og fytti helvete så glad jeg er for at jeg endelig dro fra min manipulerende og utro eks, når dette var premien.

Det er kanskje dette jeg trenger å høre, selv om det er tøft å høre det. Vi har hatt det mye bra sammen og han er jo ikke bare en drittsekk. Er jo en grunn til at jeg har holdt ut så lenge og det er jo fordi han har mye bra i seg også. Noe som dessverre blir overskygget av altfor mange dårlige og egoistiske valg han har tatt. Men det er jammen ikke lett å gi slipp på en man har vært sammen med så lenge og som man elsker så masse. Men som jeg har sagt tidligere, så vet jeg jo at jeg fortjener bedre. Årh, hvorfor lot jeg meg selv begynne å tvile?

 

[Prikken]

Jeg har prøvd men det gikk ikke
Hver gang vi krangler kom det opp igjen.. hver gang han var borte lengre enn han skulle eller jeg ikke fikk tak i han kom det opp igjen.. og hver gang vi hadde sex ble jeg uvel etterpå og sint på meg selv over at jeg følte jeg gav etter
Så nei, jeg klarte det ikke!
Men jeg vet om folk som har klart det, så det kan jo gå..
Ønsker deg lykke til.. det er en vanskelig situasjon og et vanskelig valg

 

[LittleBiii]

Jeg har prøvd men det gikk ikke
Hver gang vi krangler kom det opp igjen.. hver gang han var borte lengre enn han skulle eller jeg ikke fikk tak i han kom det opp igjen.. og hver gang vi hadde sex ble jeg uvel etterpå og sint på meg selv over at jeg følte jeg gav etter
Så nei, jeg klarte det ikke!
Men jeg vet om folk som har klart det, så det kan jo gå..
Ønsker deg lykke til.. det er en vanskelig situasjon og et vanskelig valg

Det er vel egentlig sånn jeg ser for meg at det kan bli. At alt vi gjør, alt han sier og alt som skjer bare kommer til å minne meg på hva som skjedde den natten han lå med henne. Det er noen uker siden det skjedde nå og jeg klarer ikke å være naken foran han lengre. Han har såvidt fått lov til å holde rundt meg og så er det jo tilliten da. Den er jo knust helt i fillebiter! Hvis man ikke har intimitet og ikke full tillit til hverandre, så er det jo ikke så mye igjen.

 

[LittleBiii]

Kunne aldri ha tilgitt noe slik for tillit er så viktig for oss i ett forhold. Det gjør vondt, men det vil bli bedre etterhvert

Jeg hadde ikke klart å tilgi eller glemme noe slikt

Det tar tid.. Det er ikke noe man trenger å tenke på når man står i det

Nei, ser for meg at det blir vanskelig å glemme. Eller det blir jo aldri glemt. Er vel bare ønsketenkning fra min side og et stort håp om at han faktisk kan skjerpe seg og at vi kanskje kunne ha fått den framtiden sammen som vi har snakket så mange ganger om

 

[B]

Det er vel egentlig sånn jeg ser for meg at det kan bli. At alt vi gjør, alt han sier og alt som skjer bare kommer til å minne meg på hva som skjedde den natten han lå med henne. Det er noen uker siden det skjedde nå og jeg klarer ikke å være naken foran han lengre. Han har såvidt fått lov til å holde rundt meg og så er det jo tilliten da. Den er jo knust helt i fillebiter! Hvis man ikke har intimitet og ikke full tillit til hverandre, så er det jo ikke så mye igjen.

Jeg tenker som ei over her: hvor bra/dårlig har dere hatt det før dette? Har også lest de andre innleggene dine,og synes det tegner bilde av en som har planlagt og gjennomført utroskap,og som heller ikke har tatt seg tid til og respektert familien sin blant annet ved å ønske å være borte nyttårsaften selv om du gå uttrykk for at du ville være med han.

Mener du også skrev at han har hatt stor frihet til å dra ut med kompiser resten av tiden. Den friheten tenker jeg blir vanskelig for han å fortsette å ha, nå som han må bygge tillit til deg igjen. Jeg hadde i alle fall ikke godtatt at en som hadde vært utro mot meg skulle ut på byen alene med kompiser på en god stund. Et spørsmål er da om han kan godta slike restriksjoner eller om det blir for vanskelig for han. Jeg mener det er helt rimelig at han må gjenoppbygge tilliten før han kan ha slik frihet han hadde. Tendensen er likevel at den som er blitt bedratt aldri klarer p glemme og vil fortsette å kontrollere også etter at det er gått en god del tid, mens den som var utro ofte mener at det var gode grunner til utroskapen og at den andre må gi dem tillit snarest mulig. Den ene biter seg fast i det som skjedde og blir aldri ferdig,mens den andre er ferdig med å høre om det og prate om det nesten med en gang.

Utroskap er vanskelig å fikse. Men i ditt forhold så er det kanskje en del andre problemer også,som faktisk er vel så store som utroskap.

 

[Bellabanan]

Huff så trist at du har det sånn jeg snakker for meg seg nå, jeg hadde aldri klart å tilgi det.. Jeg hadde gått ifra min mann da og kanskje akseptert at det var sånn det ble, etter en god stund. Men den usikkerheten hadde jeg ikke klart å leve med håper det ordner seg for deg

 

[LittleBiii]

Jeg tenker som ei over her: hvor bra/dårlig har dere hatt det før dette? Har også lest de andre innleggene dine,og synes det tegner bilde av en som har planlagt og gjennomført utroskap,og som heller ikke har tatt seg tid til og respektert familien sin blant annet ved å ønske å være borte nyttårsaften selv om du gå uttrykk for at du ville være med han.

Mener du også skrev at han har hatt stor frihet til å dra ut med kompiser resten av tiden. Den friheten tenker jeg blir vanskelig for han å fortsette å ha, nå som han må bygge tillit til deg igjen. Jeg hadde i alle fall ikke godtatt at en som hadde vært utro mot meg skulle ut på byen alene med kompiser på en god stund. Et spørsmål er da om han kan godta slike restriksjoner eller om det blir for vanskelig for han. Jeg mener det er helt rimelig at han må gjenoppbygge tilliten før han kan ha slik frihet han hadde. Tendensen er likevel at den som er blitt bedratt aldri klarer p glemme og vil fortsette å kontrollere også etter at det er gått en god del tid, mens den som var utro ofte mener at det var gode grunner til utroskapen og at den andre må gi dem tillit snarest mulig. Den ene biter seg fast i det som skjedde og blir aldri ferdig,mens den andre er ferdig med å høre om det og prate om det nesten med en gang.

Utroskap er vanskelig å fikse. Men i ditt forhold så er det kanskje en del andre problemer også,som faktisk er vel så store som utroskap.

Du har helt rett. Er så mye galt som har skjedd og som har ødelagt så mye allerede. Ønsker jo virkelig ikke å bli såret på denne måten igjen. Og tanken på at han har vist meg så lite respekt når jeg har vært så trofast mot han i alle år og vært ærlig om alt. Han har jo gjort det stikk motsatte, med å både lyve for meg gang på gang, gjøre ting han vet jeg ikke kan fordra og nå har toppet alt annet med å faktisk være utro mot meg.

 

[LittleBiii]

Huff så trist at du har det sånn jeg snakker for meg seg nå, jeg hadde aldri klart å tilgi det.. Jeg hadde gått ifra min mann da og kanskje akseptert at det var sånn det ble, etter en god stund. Men den usikkerheten hadde jeg ikke klart å leve med håper det ordner seg for deg

Nei Jeg kjenner jo på hele meg at jeg ikke ønsker å leve sånn. I usikkerhet og konstant være redd for at han skal gjøre noe dumt og at han skal såre meg igjen Alt er bare veldig vondt nå og det tærer veldig på meg. Jeg skal til legen imorgen og forhåpentligvis får jeg høre noen gode og viktige ord og få noen gode råd.

 

[Fenomen]

.