Hvordan kan dere ta dere råd eller ha råd til ulønnet permisjon?

M-40327541

Flørter med forumet
Jeg er ganske forbauset over hvor mange som så lett kan si « tar bare noen måneder ulønnet permisjon». Joda, jeg har oppsparte midler, men det spiser godt av kommende pensjon eller bufferkontoen. Vi må ut med mange, mange tusen i boliglån, og mer nå med høyere rente. Den støtteordningen på ca 7000 kr holder ikke til mer enn halve matbudsjettet, strøm og en brøkdel av felleskostnadene.
Vi dekker ikke alt på kun en inntekt.

Regnestykket går ikke opp hos oss i alle fall. Jeg får meg ikke til å bruke 100 000 av sparekontoen heller. Det har tatt sin tid å spare opp og nødvendig å ha i bakhånd. Andre sparte midler har gått til pensjonsfondet.

Er det noe jeg ikke forstår ettersom så mange får det til?
 
Det handler nok om prioritering, for noen er det viktigste å ha tid med barna, ikke materielle verdier. Det er også mange som kanskje har mer fleksibel økonomi enn andre.

Det går også ant å sjekke om man kan få avdragsfrihet de mnd man har permisjon, både lønnet og ulønnet, noe som gjør at man kan legge av litt ekstra til å ha i ulønnet permisjon.
 
Det handler nok om prioritering, for noen er det viktigste å ha tid med barna, ikke materielle verdier. Det er også mange som kanskje har mer fleksibel økonomi enn andre.

Det går også ant å sjekke om man kan få avdragsfrihet de mnd man har permisjon, både lønnet og ulønnet, noe som gjør at man kan legge av litt ekstra til å ha i ulønnet permisjon.
Ja. Er sikkert prioritering. Skulle gjerne hatt i både pose og sekk, men tenker også å kunne avsette midler til barnet er viktig. Ser også så mye fokus i media på dette med å tette kapitalgapet mellom kvinner og menn, på « kvinnefeller» osv. så leser en lang rekke motargumenter. Så er det barnets behov som taler for det motsatte.
Det koster oss uansett veldig mye å skulle ta ulønnet permisjon. Avdragsfrihet er nok et godt tips i så fall
 
Jeg er ganske forbauset over hvor mange som så lett kan si « tar bare noen måneder ulønnet permisjon». Joda, jeg har oppsparte midler, men det spiser godt av kommende pensjon eller bufferkontoen. Vi må ut med mange, mange tusen i boliglån, og mer nå med høyere rente. Den støtteordningen på ca 7000 kr holder ikke til mer enn halve matbudsjettet, strøm og en brøkdel av felleskostnadene.
Vi dekker ikke alt på kun en inntekt.

Regnestykket går ikke opp hos oss i alle fall. Jeg får meg ikke til å bruke 100 000 av sparekontoen heller. Det har tatt sin tid å spare opp og nødvendig å ha i bakhånd. Andre sparte midler har gått til pensjonsfondet.

Er det noe jeg ikke forstår ettersom så mange får det til?

Brukte 100 000kr av sparekontoen ja, jeg hadde lang periode med ulønnet da :)
Vel investerte penger synes jeg, da jeg synes babyer på 12mnd er litt for små for barnehage. Mine er født i januar og mars. Barna våre begynte i august og september, når de var hhv 19 og 18 mnd gamle.
Også en slags fordel at vi ikke hadde rukket å etablere oss med høye inntekter og høye lån. Studerte enda da den eldste ble født. Så droppet vi ferier, bytte ut sofaen - sånne ting det året med ulønnet. Og fra barna var 14 mnd jobbet jeg litt for å spe på inntekten. I noen tilfeller kunne mannen sin jobb være fleksibel og vi hadde litt hjelp fra svigerfar. Jeg gikk i tillegg opp til eksamen og leverte bacheloroppgave når jeg hadde eldste hjemme, gjorde dette i halvåret fra han var 12-16 mnd. Jobbet da kun en halv dag en dag i uka, så ikke snakk om enorm ekstrainntekt, haha.
Vi sparer til barna, men de skal jo ikke bruke av det NÅ så jeg synes det går bra om vi ikke spart noe de første 2 årene. Setter inn gaver de får til jul og bursdag fra besteforeldrene på sparekontoene deres.

Når har du termin? :) :)
 
Brukte 100 000kr av sparekontoen ja, jeg hadde lang periode med ulønnet da :)
Vel investerte penger synes jeg, da jeg synes babyer på 12mnd er litt for små for barnehage. Mine er født i januar og mars. Barna våre begynte i august og september, når de var hhv 19 og 18 mnd gamle.
Også en slags fordel at vi ikke hadde rukket å etablere oss med høye inntekter og høye lån. Studerte enda da den eldste ble født. Så droppet vi ferier, bytte ut sofaen - sånne ting det året med ulønnet. Og fra barna var 14 mnd jobbet jeg litt for å spe på inntekten. I noen tilfeller kunne mannen sin jobb være fleksibel og vi hadde litt hjelp fra svigerfar. Jeg gikk i tillegg opp til eksamen og leverte bacheloroppgave når jeg hadde eldste hjemme, gjorde dette i halvåret fra han var 12-16 mnd. Jobbet da kun en halv dag en dag i uka, så ikke snakk om enorm ekstrainntekt, haha.
Vi sparer til barna, men de skal jo ikke bruke av det NÅ så jeg synes det går bra om vi ikke spart noe de første 2 årene. Setter inn gaver de får til jul og bursdag fra besteforeldrene på sparekontoene deres.

Når har du termin? :) :)
Takk for svar. Da investerte du jo også i utdanning for din egen fremtid, så sånn sett brukte du jo tiden godt.

Vi er dessverre bundet av boliglånet. Det som gjør det hele litt vanskelig rent økonomisk. Hadde jeg visst at en ny jobb med høyere lønn ventet meg, hadde jeg følt meg mer komfortabel med å ta ulønnet permisjon

Termin er i starten av mars.
 
Det handler nok om prioritering, for noen er det viktigste å ha tid med barna, ikke materielle verdier. Det er også mange som kanskje har mer fleksibel økonomi enn andre.

Det går også ant å sjekke om man kan få avdragsfrihet de mnd man har permisjon, både lønnet og ulønnet, noe som gjør at man kan legge av litt ekstra til å ha i ulønnet permisjon.
Det er nok så enkelt ja
 
Takk for svar. Da investerte du jo også i utdanning for din egen fremtid, så sånn sett brukte du jo tiden godt.

Vi er dessverre bundet av boliglånet. Det som gjør det hele litt vanskelig rent økonomisk. Hadde jeg visst at en ny jobb med høyere lønn ventet meg, hadde jeg følt meg mer komfortabel med å ta ulønnet permisjon

Termin er i starten av mars.

Jeg vet det er mulig med avtaler med banken når man skal ut i ulønnet permisjon, vi fikk vist eksempel på det da vi tok opp lån nå :)
Joda brukte tiden godt, men er noen svære ulemper med ikke å ha tatt opp boliglån før man får barn, og det er at bankene er pålagt/ velger å gi lavere likviditet til mennesker med barn. Jo flere barn, jo vanskeligere å få lån. Vi fikk 2 stykker før vi hadde mulighet til å ta opp lån (den siste ble til på prevensjon ellers så var planen å få tatt opp lån først fordi jeg visst det ville bli vanskeligere med 2 barn). Og det ble det. Vi har endelig fått kjøpt noe nå, men det er fordi vi har med en tredje person som medlåntaker. Og det ironiske - det vi får av utgifter når vi får lån er LAVERE enn det vi hadde som leietakere. Så ikke nødvendigvis noen fordel ikke å ha lån heller, haha! Vi kunne liksom ikke forhandle husleia vår ned i peridoer med ulønnet .

Men ring banken og hør, så kan du begynne å sette opp et budsjett, også kan dere planlegge hvor mye som må spares hver måned for å være klare for den ulønna perioden. Og hvor i landet du bor har også litt å si. Er jo noen steder hvor dekningen er god sånn at man kan få en plass fra 12 måneder likevel. Og selv da skal man likevel ha noe ulønnet da selv om det ikke blir så mye.
Så vet jeg ikke hvilken jobb du har, men noen har en jobb hvor man kan jobbe èn dag i uka igså få hjelp av noen til å passe barnet. Eller at man har vakter slik at foreldrene kan overlappe å passe barnet en periode.
Husk at i tillegg til 7500kr i kontantstøtte fra måneden barnet er 13 mnd, for du også barnetrygd på 1676kr. Så totalt 9176kr per måned fra 13mnd. Og barnetrygden har du fra måneden etter fødsel da, så om du sparer den frem til 10 mnd så har du ca 15 000kr klart allerede der.
Hvis du har valgt 100% utbetaling (som jo gir mer penger totalt) kan man sette opp en plan for hvor mye av den månedlige utbetalingen som må spares hver måned til den ulønna perioden.
 
Når ungen passerer 1 år, har man kontantstøtte også, da. Ikke at det alltid hjelper så mye når mor må ut i jobb ved 7-8 mnd alder (siden ulønnet må "taes ut umiddelbart etter foreldrenes permisjon").. men å legge av et visst beløp hver mnd i permisjonen kan hjelpe litt. Ellers begynne å spare allerede i graviditeten. Må omprioritere midler litt.

Men det er da altså for dem som har råd til det. Langt fra alle har den muligheten.. Hvis man lever helt på kanten økonomisk fra før av, så er det jo ikke mulig.
 
Jeg vet det er mulig med avtaler med banken når man skal ut i ulønnet permisjon, vi fikk vist eksempel på det da vi tok opp lån nå :)
Joda brukte tiden godt, men er noen svære ulemper med ikke å ha tatt opp boliglån før man får barn, og det er at bankene er pålagt/ velger å gi lavere likviditet til mennesker med barn. Jo flere barn, jo vanskeligere å få lån. Vi fikk 2 stykker før vi hadde mulighet til å ta opp lån (den siste ble til på prevensjon ellers så var planen å få tatt opp lån først fordi jeg visst det ville bli vanskeligere med 2 barn). Og det ble det. Vi har endelig fått kjøpt noe nå, men det er fordi vi har med en tredje person som medlåntaker. Og det ironiske - det vi får av utgifter når vi får lån er LAVERE enn det vi hadde som leietakere. Så ikke nødvendigvis noen fordel ikke å ha lån heller, haha! Vi kunne liksom ikke forhandle husleia vår ned i peridoer med ulønnet .

Men ring banken og hør, så kan du begynne å sette opp et budsjett, også kan dere planlegge hvor mye som må spares hver måned for å være klare for den ulønna perioden. Og hvor i landet du bor har også litt å si. Er jo noen steder hvor dekningen er god sånn at man kan få en plass fra 12 måneder likevel. Og selv da skal man likevel ha noe ulønnet da selv om det ikke blir så mye.
Så vet jeg ikke hvilken jobb du har, men noen har en jobb hvor man kan jobbe èn dag i uka igså få hjelp av noen til å passe barnet. Eller at man har vakter slik at foreldrene kan overlappe å passe barnet en periode.
Husk at i tillegg til 7500kr i kontantstøtte fra måneden barnet er 13 mnd, for du også barnetrygd på 1676kr. Så totalt 9176kr per måned fra 13mnd. Og barnetrygden har du fra måneden etter fødsel da, så om du sparer den frem til 10 mnd så har du ca 15 000kr klart allerede der.
Hvis du har valgt 100% utbetaling (som jo gir mer penger totalt) kan man sette opp en plan for hvor mye av den månedlige utbetalingen som må spares hver måned til den ulønna perioden.
Kontantstøtten hadde jeg helt glemt. Kommer til å spare det jeg makter fremover for å være sikker på at vi klarer oss dersom vi må ta litt ulønnet eller føler det blir riktig å gjøre for barnet.

Det med boliglånet også, ja. Forstår at den var kjip. Mange flytter eller oppgraderer jo når de får barn. Mange trenger også bil. Bil og barn er jo ikke noe pluss for å få boliglån. Siste lønnsslippene viser jo null etter ulønnet perm, da er vel heller ikke det noe pluss. Mye å tenke på.

Takk for gode tips
 
Jeg er ganske forbauset over hvor mange som så lett kan si « tar bare noen måneder ulønnet permisjon». Joda, jeg har oppsparte midler, men det spiser godt av kommende pensjon eller bufferkontoen. Vi må ut med mange, mange tusen i boliglån, og mer nå med høyere rente. Den støtteordningen på ca 7000 kr holder ikke til mer enn halve matbudsjettet, strøm og en brøkdel av felleskostnadene.
Vi dekker ikke alt på kun en inntekt.

Regnestykket går ikke opp hos oss i alle fall. Jeg får meg ikke til å bruke 100 000 av sparekontoen heller. Det har tatt sin tid å spare opp og nødvendig å ha i bakhånd. Andre sparte midler har gått til pensjonsfondet.

Er det noe jeg ikke forstår ettersom så mange får det til?
Vi er to stykker med lønn ca. på medianen, boliglån og billån. For oss blir det ca. 13 uker ubetalt permisjon. Vi fordeler det mellom oss, så er ikke bare jeg som får mindre pensjon. Så blir det som om vi har valgt ca 75% utbetaling. Blir jo da en med full lønn og en med 75%, ikke en med full lønn og en helt uten.

Ser mange bruker 10.000 på ny vogn, kjøper nye gravidklær til seg selv og nye klær til baby, ny babyseng osv. Vi har kjøpt det aller meste brukt/fått av venner og familie. I tillegg sparer vi fast nå, det kommer vi ikke til å gjøre i permisjon. Vi kommer heller ikke til å reise på ferie det året vi er i permisjon. Så dreier seg om prioriteringer og hvilken standard man vil ha, for ganske mange. Er jo helt annerledes om man tjener langt under medianen og lever på smertegrensa økonomisk i utgangspunktet, da er vel ubetalt permisjon utelukka.

Sånn jeg har forstått det kan man legge inn ulønna i selve permisjonen også, altså 3-4 uker lønna og 1 uke ulønna f.eks. Ellers må man jo bare spare i starten av permisjonen.
 
Kontantstøtten hadde jeg helt glemt. Kommer til å spare det jeg makter fremover for å være sikker på at vi klarer oss dersom vi må ta litt ulønnet eller føler det blir riktig å gjøre for barnet.

Det med boliglånet også, ja. Forstår at den var kjip. Mange flytter eller oppgraderer jo når de får barn. Mange trenger også bil. Bil og barn er jo ikke noe pluss for å få boliglån. Siste lønnsslippene viser jo null etter ulønnet perm, da er vel heller ikke det noe pluss. Mye å tenke på.

Takk for gode tips

Jepp - hvis dere skal kjøpe noe større, anbefaler jeg å få lån for dere får barn nummer 2. ikke såå stor hindring med bare ett barn, men blir verre med 2. og med 3 barn burde man ha millionlønn eller noe :hilarious:
Bankene kn ta høyde for at du hadde ulønnet permisjon om du har en fast jobb, men jeg har foreløpig ikke fått en fast jobb, er selvstendig næringsdrivende og da er ikke årslønna for de siste 3 årene mye å se etter, haha. Men akkurat dette med lån har som sagt ordna seg. Og vi orker nok ikke et tredje barn, selv om det hadde vært koselig med en til :p
 
Hadde litt ulønnet med vår første, valgte heller å jobbe gradert med de to neste. Da begynte de også senere enn 1 i barnehagen. Jeg jobbet mellom 60 og 40% fra 3 måneder av. Da slapp vi ulønnet for det hadde vi ikke råd til. Men hadde vi hatt sparepenger hadde jeg nok gjort det annerledes. Da hadde vi prioritert ulønnet.
 
Vi vurderer å ta noe ulønnet permisjon, og jeg har brukt mye tid på å regne på ulike scenarier. Hva koster det oss å velge ulønnet permisjon ved 100% lønn sammenlignet med 80% og 100% lønn i permisjonen, men uten ulønnet permisjon? Hvor mye taper vi og hvor mye må vi eventuelt sette av for å få det til å gå rundt? Hva kan vi kutte? Kan vi sette studielånet på pause og få avdragsfrihet på lånet? Kan vi spare inn på utstyr og selge ting vi kan avse? Droppe dyr ferie og heller feriere lokalt eller hos familie?

Noen har allerede nevnt barnetrygd (som øker litt i mars til litt over 1700 kr) og kontantstøtte, i tillegg til at man «sparer» barnehageutgiften.
 
Jeg er ganske forbauset over hvor mange som så lett kan si « tar bare noen måneder ulønnet permisjon». Joda, jeg har oppsparte midler, men det spiser godt av kommende pensjon eller bufferkontoen. Vi må ut med mange, mange tusen i boliglån, og mer nå med høyere rente. Den støtteordningen på ca 7000 kr holder ikke til mer enn halve matbudsjettet, strøm og en brøkdel av felleskostnadene.
Vi dekker ikke alt på kun en inntekt.

Regnestykket går ikke opp hos oss i alle fall. Jeg får meg ikke til å bruke 100 000 av sparekontoen heller. Det har tatt sin tid å spare opp og nødvendig å ha i bakhånd. Andre sparte midler har gått til pensjonsfondet.

Er det noe jeg ikke forstår ettersom så mange får det til?
Er ikke alle som har så store utgifter. Vi klarte oss fint på en lønn. Har lite hus og lite lån. Kjøper omtrent alt brukt til ungene og selger ting vi ikke trenger for å få inn mer penger
 
Det handler nok om prioritering, for noen er det viktigste å ha tid med barna, ikke materielle verdier. Det er også mange som kanskje har mer fleksibel økonomi enn andre.

Det går også ant å sjekke om man kan få avdragsfrihet de mnd man har permisjon, både lønnet og ulønnet, noe som gjør at man kan legge av litt ekstra til å ha i ulønnet permisjon.
Hos oss er det ikke proritering. Vi har en lav inntekt, så her er ulønnet permisjon ikke aktuelt. Da kollapser alt :bag: Heldigvis betyr en inntekt at en forelder er hjemme uansett, men målet er en og en halv, slik at vi slipper så innmari stram økonomi! :)
 
Er ikke alle som har så store utgifter. Vi klarte oss fint på en lønn. Har lite hus og lite lån. Kjøper omtrent alt brukt til ungene og selger ting vi ikke trenger for å få inn mer penger
Samme her, og den ene inntekten vi har er lav. Alikevel eier vi bolig og har 3 barn. Vi har selvfølgelig da lite, men vi føler ikke at vi trenger mer. Merker riktignok de økte konstnadene kraftig nå fra januar, så målet er å gå opp til en og en halv inntekt. Dvs. at en av oss jobber deltid istedenfor heltid nettopp for at barna skal få mer tid hjemme og vi ha litt mer spillerom økonomisk.

Vi bytter og har fått barneklær, og handler brukt. Utetøy til barna kjøper jeg riktignok nesten alltid nytt, MEN på salg. Der prioriterer vi. Jeg mener skikkelig utetøy er viktig, og da blir ofte arvetøy ekstratøy isteden, men ikke alltid. Noe arvetøy til utebruk er fortsatt i veldig god stand.
 
Er ikke alle som har så store utgifter. Vi klarte oss fint på en lønn. Har lite hus og lite lån. Kjøper omtrent alt brukt til ungene og selger ting vi ikke trenger for å få inn mer penger

Vi kjøpte hus mens vi prøvde på barn, og planen var hele tiden at vi ikke skulle sende eventuelle barn i barnehagen helt med en gang de fylte 1 år, men at vi ønsket å vente litt lenger. Vi kjøpte da et hus som ikke var i øvre skiktet av det vi hadde råd til å kjøpe for å sikre oss litt romslig økonomi, blant annet med tanke på ulønna permisjon i en periode. Vi har heller ikke bil, så det sparer vi nok også en del på. Men nå er det ikke sånn @M-40327541 at alle tenker at det er helt uproblematisk å ta ut ulønna permisjon. Jeg har hørt mange snakke om hvor vanskelig det blir om de ikke får barnehageplass. Noen tyr til dagmamma, andre har kanskje besteforeldre i nærheten som kan passe barnet.
 
Du skriver jo egentlig løsningen selv - ved å si at du har en sparekonto. De fleste som tar ulønna permisjon bruker bufferen sin..
Vi hadde ok med buffer pluss at vi sparte i svangerskapet (skattepenger og en enkel ferie istedenfor å bruke det på dyr ferie det året jeg var gravid). Fortsatte å spare etter at baby var kommet og neste sommer brukte vi også lite feriepenger på ferie og satt vekk skattepengene. Når permisjonen min var over var det å leve litt billigere (lite shopping..) og så fikk vi kontantstøtte helt til han var 2, og siden jeg da var tilbake i deltidsstilling og ungen ikke var i barnehage så fikk vi fylt opp igjen bufferen med de pengene.
 
Ulønnet permisjon.. det er ikke alltid man har noe valg.. da er det å spare så mye som mulig og søke kontantstøtte fra barnet er 13 mnd. Barna mine har begynt i barnehagen 17-19 mnd. Vi hadde ikke en kjempe høyt lån.. så det gikk greit. Og min mann jobber turnus så i perioder har han hatt fri.. det har hjulpet for å korte ned ulønnet permisjon.. det er såklart dyrere jo flere barn man allerede har
 
Vi hadde litt ulønnet med første. Men gjorde det slik at vi hadde 50% ulønnet og 50% permisjon, så vi ikke fikk null lønn. Med andremann nå har vi tatt pausemåneder i de månedene der vi hadde endt med ulønnet, fordi det hadde blitt tungt økonomisk med to sånne perioder rett etter hverandre. Den desidert største utgiften vår er bolig, så avdragsfrihet hadde vært greia hvis vi måtte gjort det igjen.
 
Back
Topp