Hvordan kan dere ta dere råd eller ha råd til ulønnet permisjon?

[Kaffekanna]

Jeg har ikke tenkt å sende min 11 mnd gamle baby i barnehagen, skjønner godt at andre kan/må gjøre det, men jeg er veldig takknemlig for å kunne slippe. For å spe på inntekten (vi klarer oss ikke bare på mannens lønn) så skal jeg være dagmamma for to andre barn frem til ungen blir 2 år. Jeg vil da tjene 7500 på egen kontantstøtte, pluss jeg slipper å betale 3000+ for barnehage, og så tar jeg 11000/barn, altså 22000 som jeg skatter av. Vil så og si være oppe i normal lønn, og så begynne i jobb når ungen har fylt 2.

 

[Zonnestraaltje]

Nå er jo det at dere har en inntekt også en prioritering da. Siden dere planlegger 1,5 etterhvert (og ikke to) så prioriterer dere jo absolutt det at en er hjemme med ungene.

Vi har ikke en inntekt med vilje, men vi ser at vi klarer oss og tenker derfor at 1 1/2 inntekt vil være bra fra høsten av Fra høsten blir det en prioritering.

 

[Rogue]

Jeg er ganske forbauset over hvor mange som så lett kan si « tar bare noen måneder ulønnet permisjon». Joda, jeg har oppsparte midler, men det spiser godt av kommende pensjon eller bufferkontoen. Vi må ut med mange, mange tusen i boliglån, og mer nå med høyere rente. Den støtteordningen på ca 7000 kr holder ikke til mer enn halve matbudsjettet, strøm og en brøkdel av felleskostnadene.
Vi dekker ikke alt på kun en inntekt.

Regnestykket går ikke opp hos oss i alle fall. Jeg får meg ikke til å bruke 100 000 av sparekontoen heller. Det har tatt sin tid å spare opp og nødvendig å ha i bakhånd. Andre sparte midler har gått til pensjonsfondet.

Er det noe jeg ikke forstår ettersom så mange får det til?

Folk gjør det jo ikke fordi det er så lett for dem, mange har ikke noe valg. Andre velger å bruke de oppsparte midlene de har. Hvis du ikke har fått barn enda så skjønner jeg at du ikke skjønner det, men det føles naturlig for de fleste foreldre å bruke alle de ressursene man har på å ta vare på babyen sin. Instinktene er så sterke, foreldre går jo inn i brennende hus og utsetter seg for livsfare på alle mulige måter for å redde barna sine. Å bruke 100 000 kr på å utsette bhg start noen måneder er jo ingenting i forhold. Når barna er så små kan noen måneder gjøre en stor forskjell f.eks. når det gjelder hvor mye de klarer å gå ute, hvor godt de klarer å kommunisere og hvor avhengige de er av foreldrene.

I forbindelse med at vi ventet barn nr to som hadde termin i august valgte vi å flytte til en rimeligere bolig med kort vei til bhg, matvarebutikk og jobb så vi ikke trenger bil i det daglige. Dette gjorde vi for å kunne ha muligheten til å vente med barnehagestart til to år. Det var helt uaktuelt for meg å sende en baby på 11-12 mnd i bhg selv om vi hadde fått plass. Første barn er født tidlig på året og fikk ikke barnehageplass før han var 18 mnd, og det opplevde vi som det absolutt tidligste vi kunne stå inne for.

 

[trallemamma]

Vi har ikke god råd. Men har ikke hatt barna i bhg likevel. Det handler som mange skriver, om prioritering. Har jeg valget om å tenker pensjonspoeng, egen karriere, holde en tung bufferkonto, - eller barnas beste som er å få være lenger hjemme, er valget enkelt for min del... Og regnestykket i alle fall fra ett til to år, la oss si med 75% på en bachelor-lønn; du får da kanskje vanligvis ut netto ut 18000(?-er noen år siden jeg finregnet på det). Bruker 2000 minimum mnd på drivstoff, 3000 på bhg. Med da 7500 i mnd i kontantstøtte, taper du i mnd 5500 kr. Jeg tok en kveldsvakt i uken for å dekke for dette, satt faktisk igjen med litt mer enn naboen som jobbet 75% og hadde barn i bhg fulltid... Så kommer an på hvordan man regner på det og løser det. Men om jeg så måtte brukt av en buffer, hadde jeg gladelig gjort det, i alle fall om det kun dreide seg om noen mnd! Babyer på ca ett år, er jo i en veldig avhengighetsfase, og de trenger oss i nærheten mest mulig. Det er min tanke om saken da.

 

[VictoriaH]

Jeg hadde ulønnet permisjon august til januar da frøkna var liten, hun begynte smått i barnehagen desember og pga egen helse begynte jeg jobbe igjen i februar. Samboer jobbet + studerte, jeg hadde spart opp litt og så hadde vi disse 7500/mnd. Gjennom banken fikk vi avdragsfritt, bilen vi hadde på den tiden var svææært rimelig osv. Pluss en del prioriteringer. Vi hadde det egentlig ganske greit

Nå har jeg ikke arbeidsgiver å ta hensyn til da vikariatet mitt gikk ut, så har tatt en uke ulønnet per måned og strukket permisjonen min en god del lenger til midten av juni. Han er født 4/8 og jeg sikter inn på å jobbe igjen fra august. Men med termin i oktober har vi søkt barnehage fra november og pappaen har permisjon fra sommeren til midten av november.

Vi ser dog at med hans lønn + 7500/mnd - kostnaden for barnehage på han kunne vi nok fint ha levd på det og hatt ulønnet november til sommeren.