Hvis dattera mi bli like glad for frukt og smoothie som for søtsaker, hva er da poenget med å gi henne sistnevnte? Hun vil nok få mer enn nok søtsaker i livet sitt. Vi «kontrollerer» ingenting sånnsett. Er hun i barnehagen og de får pannekaker, is, kake osv. så er det da helt i ordne. Samme hos besteforeldrene. Og som jeg skrev har hun fått av oss noen få ganger også. Men når hun blir like glad for et eple så hvorfor skal vi prakke på henne godteri hun ikke ber om eller ikke har behov for? Sånn helt seriøst?
jeg ser ikke poenget.
Men kan også ha med å gjøre at jeg ikke er glad i kaker og å bake (jeg har veldig lav toleranse for søte ting, blir fort kvalmende!), og jeg er ikke glad i godteri heller. Til gjengjeld er jeg veldig glad i potetgull så sånt spiser jeg, men det er som regel i 20-21-tida så da er hun lagt. Og hun har fått smake og sa bare æsj... tror hun synes det var for mye krydder. Men uansett da, når vi så og si aldri har søtsaker og aldri har bakst unntatt på bursdager så blir det liksom ikke naturlig. Å, glemte at vi steker vafler innimellom, kanskje 1-2 ganger i mnd. Spiser da med syltetøy og det er vanlige vafler med sukker i altså, ikke fullkornsgreier. Så det er ikke noe «diettopplegg» eller noe. Mannen min er mer glad i sjokolade og godteri enn jeg er, men han spiser det ikie så mye hjemme, eller koser seg med det på kvelden, og da sover jo dattera vår uansett. Om hun ser sjokoladen og spør om å få smake får hun selvfølgelig det.
Så det handler ikke om å være «perfekt» eller å være kontrollfreak eller hysterisk, men at vi ikke spiser mye søtt hos oss, at hun blir vel så glad for (egentlig faktisk mer glad for) ting som smoothie og frukt eller ost enn godteri/is/kaker. Så da ser jeg ikke poenget med å kjøpe inn masse og gi henne, om du skjønner?