Jeg har ikke barn ennå, men tenker å vente så lenge som mulig! Å ikke gi et barn sukker er ikke slemt - det er å gjøre både dem og foreldrene en tjeneste. Jeg vil heller lære barna opp til å kose seg med frukt og bær. Med førstemann blir det nok lettere å utsette smaking av sukker lenger enn med nestemann, som sikkert vil gjøre som storesøster/storebror.
Hverken jeg eller mannen spiser godteri eller kaker normalt sett, så det blir ikke hyklerisk å ikke gi dette til barna heller. På besøk hos besteforeldre vil det bli verre, men vi håper at de vil respektere våre ønsker. Ingen godteri så lenge som mulig, og aldri overdrive inntaket. Høres jeg hysterisk ut? Jeg har sett hva sukker kan gjøre, jeg har kjent "avhengigheten" på egen kropp - det er ikke hysteri, det er å gjøre barna en tjeneste.