Hvor stor aldersforskjell er det mellom 1 og 2?

Det er 4 år og 7 mnd mellom mine, og jeg synes det er helt perfekt. Storesøster har vært barnepasser helt fra starten av, og hun er ofte den beste trøsteren enda. Jeg likte å ha god tid med dem når de var små, og har hatt en fin babytid med begge to. Kunne ikke tenkt meg at de skulle være nærere i alder. Selvfølgelig har de forskjellige interesser, samtidig så er det mye felles interesser også.
 
Her vil jentungen være ca 4,5 år når neste blir født. Blei litt større forskjell en ønsket da det tok tid før spiren satt... men var overhode ikke klar for ny runde da ho bare var ett år...

Nå sover ho stort sett natta gjennom i egen seng og også så stor ho forstår veldig mye så tror det blir bra når babyen kommer ☺️
 
Mellom nr 1 og 2 her er det 2 år og 4 mnd:) Har ikke vært noen bakdeler med den aldersforskjellen syns jeg:)
 
2 år.
 
11,5 mnd. Det var tøft i starten pga minste hadde kolikk og stramt tungebånd(noe som tok altfor lang tid å finne ut av). Samt at eldste ikke gikk i barnehagen og at han ikke hadde lært seg å gå. Alt ble mye lettere etter barnehagestart da. Men det ble ikke så mye babykos de fire første månedene, alt var ren rutine og jeg måtte alltid være i forkant av alle dagens gjøremål, hvis ikke ble alt «ødelagt». Den eneste gangen jeg satt på rompa var om en av dem skulle ha mat. Jeg husker jeg gråt mye den første tiden, men når man tenker tilbake på det så er det sånn «jeg kunne gjort det igjen». Der og da anbefalte jeg ingen det!! :shy:

Var ingen søskensjalusi. Den dag i dag er de venner og uvenner om hverandre. De er 1,5 og 2,5 år.
 
Her blir det to år og tre måneder mellom. Kjenner svangerskap nummer to er mye tøffere enn det første. Mannen må ta seg av det meste av husarbeid, legging og andre rutiner.
 
Rett over 1,5år mellom dem. Det har helt ærlig vært noe av det tøffeste jeg har vært gjennom. Hadde eldste hjemme hele permisjonen (hun hadde ikke begynt i bhg), og minsten hylte flere timer nesten hver kveld fra 3-8mnd og med ørten oppvåkninger på natt. Før vi omsider ble tatt på alvor og henvist sykehuset som fant ut at han slet med forstoppelse, stakkar (han bæsjet hver dag, så jeg trodde det var luft han strevde med).
Nå blir eldste 3 i april, minsten ble 1 i desember og de er gode venner. Storesøster tar så godt vare på lillebror, og lillebror ser veldig opp til henne :Heartred
 
Her er det ingen fasit på hva som er bra. 18 mnd mellom mine. Gikk veldig bra . Så ble de fryktelig allergiske mot hverandre i 6-7-8 års aldern.

Da angrer man litt på tette og kunne ønske det var 15 år imellom .

Venter nr 3 nå og det er deilig at de andre er litt større og kan hjelpe litt til og forstår mer.

Nr 1 var jo fortsatt liten når nr 2 kom. Slitsomt å ha en som ammet og en som måtte settes på do (da vi hadde begynt do trening) men det var verdt det.

Men to tette er ikke så fint og flott som alle skal ha der til. De fleste krangler mer enn de leker sammen når de når en viss alder haha... men igjen så er det forskjellig :)
 
2 år 8 mnd. Og det ble for lenge erfarte vi. Første lengtet veldig lenge etter lekekamerat, og de har etterpå også hatt ganske forskjellig nivå på hva de ønsker å drive med -selv om de egentlig har lyst til å leke sammen! Mindre enn to år mellom nr to og tre, og der var sjalusien kortere, de forstod hverandre bedre fra dag en, og ligger mye mer på nivå ifht forståelse og ønsker i lek osv.. Så i alle fall mellom de to første ville jeg for barnas del anbefalt max 2,5 år mellom, helst ca 2. For min del som voksen hadde det sikkert vært fordel og enklere å ha lengre mellom dem, men synes det er litt egoistisk å sette hva som er enklest for oss foran fordelene for barna :-)
 
2.5 år mellom nr 1 og nr 2. Det te veldig opp og ned egentlig. Men de krangler flere ganger om dagen. Hanske slitsomt til tider og spesielt nå som jeg er gravid igjen. Mellom nr 2 og nr 3 så blir det over 3.5 år. Synes det er for tidlig men ikke alt man får styrt. Nr 2 er fortsatt ganske liten til å være 3 år. Eldste var mer moden og klar som 2.5 åring.
 
Det er 8,5 år mellom de, han forguder storesøsteren og de har ett fantastisk forhold. Men han er nå 3,5 og full av egne meninger og hu straks 12 og full av hormoner så det er ikke rosenrødt her for tiden... Men de kan leke fint sammen, kose og hun ordner opp for han, men de har så ulike behov at jeg sitter konstant med dårlig samvittighet. Han har en del utfordringer som gjør at mye av det hun ønsker ikke er gjenomførbart og han har jeg sjelden pass til så det faller en del ting bort som hun vil gjøre...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp