Hvor mye bør far bidra...?

[Agnete]

Jeg var alene med første og det var såklart slitsomt, men det høres nesten ut som om mange av dere synes det er mer slitsomt selv om dere er to..
Nå med neste barn gleder jeg meg til vi er to. Da har jeg et ekstra sett med hender når jeg trenger det. Jeg blir å amme, å uansett være oppe på natta, forventer ikke at han gjør noe i ukedagene på natta sålenge han jobber. Vi har uansett hormoner for å hjelpe oss med lite søvn. Det har jo ikke mannfolka. Jeg synes det er urimelig at de må opp på natta når de er i full jobb.

Og jeg forstår heller ikke dere som sier det er slitsommere å være hjemme med baby enn å være på jobb.. Jeg trillet turer, strikket, hadde Hobby prosjekter og fikk gjort unna husarbeid, jeg koste meg masse. Jeg synes det var mye enklere å være hjemme med barn enn det er å være i full jobb. En jobb krever mer av deg og sansyneligvis vanskeligere å være trøtt på en jobb enn trøtt hjemme..

Jeg blir å forvente at han bidrar på ettermiddag og kveldene. Med datteren min la jeg meg tidlig på kvelden, slik at jeg fikk nok søvn, selv om hun var ofte oppe på natta. Men når jeg begynner å jobbe igjen, så forventer jeg at han står opp på natta og jeg får sove.

Jeg fikk ikke strikket, sovet på dagen, trillet tur, sittet rolig, tatt husarbeid. Mitt barn hadde kolikk i 15 måneder, skrek over 20 timer i døgnet.
Man må ikke sammenligne seg slik med andre at jeg klarte det alene så da bør vi som er to slutte å forvente hjelp og bør ikke klage på at man er sliten. Babyer er ikke støpt i en form, de er like forskjellig som oss voksene. Ingen av mine barn har sovet på dagen, ingen av de har godtatt å ligge på gulvet og to av de hatt kolikk i lang tid..
det tok 5 år før jeg fikk en hel natt søvn, det tar på en kropp selv om vi er to Så syntes jeg det var fantastisk å jobbe igjen, ren pause fra hjemmet og mye mindre slitsomt og jeg har en fysisk tøff jobb.


Så er det ofte lettere å være en, da har man ingen forventinger til en annen part og vil ikke skape irritasjon når den andre ikke tar initativ til å bidra.

 

[Sylvanas]

Jeg var alene med første og det var såklart slitsomt, men det høres nesten ut som om mange av dere synes det er mer slitsomt selv om dere er to..
Nå med neste barn gleder jeg meg til vi er to. Da har jeg et ekstra sett med hender når jeg trenger det. Jeg blir å amme, å uansett være oppe på natta, forventer ikke at han gjør noe i ukedagene på natta sålenge han jobber. Vi har uansett hormoner for å hjelpe oss med lite søvn. Det har jo ikke mannfolka. Jeg synes det er urimelig at de må opp på natta når de er i full jobb.

Og jeg forstår heller ikke dere som sier det er slitsommere å være hjemme med baby enn å være på jobb.. Jeg trillet turer, strikket, hadde Hobby prosjekter og fikk gjort unna husarbeid, jeg koste meg masse. Jeg synes det var mye enklere å være hjemme med barn enn det er å være i full jobb. En jobb krever mer av deg og sansyneligvis vanskeligere å være trøtt på en jobb enn trøtt hjemme..

Jeg blir å forvente at han bidrar på ettermiddag og kveldene. Med datteren min la jeg meg tidlig på kvelden, slik at jeg fikk nok søvn, selv om hun var ofte oppe på natta. Men når jeg begynner å jobbe igjen, så forventer jeg at han står opp på natta og jeg får sove.

Veldig avhengig av barnet. Min første var en veldig enkel unge. Nå er jeg hjemme med Nr 2, og hun stikker av og klatrer på alt, og er en håndfull. I tillegg har hun enda ikke sovet en natt igjennom (21 måneder gammel), og jeg reagerer dårlig på lite søvn. Eldste sov natta igjennom tidlig. Nå er jeg konstant sliten og utenfor. Har vært sliten siden ungen kom til. Så ja, å være hjemme med et barn kan jammen meg være litt av en jobb

 

[Sopha]

Jeg var alene med første og det var såklart slitsomt, men det høres nesten ut som om mange av dere synes det er mer slitsomt selv om dere er to..
Nå med neste barn gleder jeg meg til vi er to. Da har jeg et ekstra sett med hender når jeg trenger det. Jeg blir å amme, å uansett være oppe på natta, forventer ikke at han gjør noe i ukedagene på natta sålenge han jobber. Vi har uansett hormoner for å hjelpe oss med lite søvn. Det har jo ikke mannfolka. Jeg synes det er urimelig at de må opp på natta når de er i full jobb.

Og jeg forstår heller ikke dere som sier det er slitsommere å være hjemme med baby enn å være på jobb.. Jeg trillet turer, strikket, hadde Hobby prosjekter og fikk gjort unna husarbeid, jeg koste meg masse. Jeg synes det var mye enklere å være hjemme med barn enn det er å være i full jobb. En jobb krever mer av deg og sansyneligvis vanskeligere å være trøtt på en jobb enn trøtt hjemme..

Jeg blir å forvente at han bidrar på ettermiddag og kveldene. Med datteren min la jeg meg tidlig på kvelden, slik at jeg fikk nok søvn, selv om hun var ofte oppe på natta. Men når jeg begynner å jobbe igjen, så forventer jeg at han står opp på natta og jeg får sove.

Synes faktisk ikke det var så tungt jeg..! Men det er jo flere å måtte forholde seg til nå da. Flere som roter f.eks...!
Men når permisjonstiden min er over så forventer (altså håper!) jeg at hun sover natta igjennom.
Jeg har også forresten hørt det der med hormoner, at man sovner raskere igjen når man ammer.

 

[Regnbuebarn 2015]

Mini var 5mnd før far ville ta stell og ha han litt alene. Han følte seg utrygg. Vi hadde en syk baby. Og baby følte seg utrygg hos far. Men i fra 5mnd alder sto far opp med han når han våknet kl 0430-0530, og kom inn til meg med han når han skulle sove igjen- før han dro på jobb. Men jeg har alltid tatt nettene. Hver familie må gjøre det som er riktig for seg.

 

[Sopha]

Må bare legge til at jeg har full forståelse for at alle barn er forskjellige og at enkelte er veldig mye mer enn en håndfull!

Men har litt inntrykk av at ting ofte kan virke mer utfordrende enn hva det trenger å være.

Hadde med meg poden i vaskeriet fra han var nyfødt, kunne jo f.eks ikke ringe etter barnevakt fordi det var vasketid. Gikk innom butikken og handlet når vi var ute og trillet. Han sov som regel når vi kom hjem og da støvsugde jeg når han sov. Ammet hver 3-4 time på natta..

Ser liksom ikke helt problemet med helt vanlige, friske barn (med fare for å irritere på meg flere her)

 

[Aaavinter]

Ja, jeg synes det blir feil og si at han er sliten etter jobb... jeg har jo også en heltidsjobb her hjemme med lillegull... pluss to andre barn...
for det første er ikke hans jobb fysisk krevende.. han sitter mest på kontoret og tar tlf og jobber på pcen..

Bare litt skuffet over at han ikke ser det selv... at jeg blir sliten og trøtt... redd for å gå på en smell.. jeg sitter tross alt og ammer i halvsvime 2-3 ganger på nattan...

Dere må jo bare finne ut av det selv, men jeg har selv en kontorjobb hvor jeg bare sitter på rumpe hele dagen og trykker på pc og tar telefoner» men vet du, det er krevende alikevell. Jobben min krever mange tankeprosesser og et klart hode. Så jeg hadde fungert dårlig på lite søvn. Så er spent på hvordan det skulle gått om jeg skulle tilbake når hun var 7 mnd som våre kjære politikere mener. Nå blir jeg nok hjemme litt lenger så håper det er mindre nattevåk til den tid.

Jeg tenker at når jeg har permisjon og er hjemme hele dagen, så har jeg faktisk mulighet til å hente meg inn igjen litt iløpet av dagen, når hun sover sover også jeg ved behov. Det kan faktisk ikke mannen min gjøre. Han må på jobb han ( han har dog en fysisk krevende jobb og lnge arbeidsdager), så om han har fått for lite søvn får ikke han hentet seg inn igjen heller. Nå har ikke han pupp heller så det er jo fint lite han kunne hjulpet med på natten uansett og jeg synes personlig det er litt tullette at han skulle måtte gi flaske på natten.

Men jeg forventer jo at han avlaster meg og hjelper meg når han kommer hjem fra jobb.

Og klart det er slitsomt til tider, det er noen amminger iløpet av natten, så her endte det faktisk med at vi sluttett å bruke bedside criben og startet å samsove. Jeg trodde bedside criben kom til å være så praktisk for da hadde jeg henne så nært, men jeg voknet veldig alikevell når jeg måtte drive å flytte på henne.

Nå er det «åpen buffet» og jeg har faktisk matet henne i halvsøvne de fleste ganger. Har også vent meg til å mate henne i bekmørke så slipper å vokne skikkelig til.

Håper dere finner en løsning som funker for dere, dere må nok bare prate sammen å prøve dere frem. Ville bare poengtere at selv om man har en kontorjobb så betyr ikke det at det ikke er krevende

 

[lykke_liten]

Må bare legge til at jeg har full forståelse for at alle barn er forskjellige og at enkelte er veldig mye mer enn en håndfull!

Men har litt inntrykk av at ting ofte kan virke mer utfordrende enn hva det trenger å være.

Hadde med meg poden i vaskeriet fra han var nyfødt, kunne jo f.eks ikke ringe etter barnevakt fordi det var vasketid. Gikk innom butikken og handlet når vi var ute og trillet. Han sov som regel når vi kom hjem og da støvsugde jeg når han sov. Ammet hver 3-4 time på natta..

Ser liksom ikke helt problemet med helt vanlige, friske barn (med fare for å irritere på meg flere her)

Er ikke et problem når man har barn som ikke skriker 24/7 får du en baby som skriker til den brekker seg, konstant, hver eneste time så skal du se du endrer mening. Jeg hadde tatt livet av meg om jeg ikke fikk den hjelpa jeg trengte av samboeren min de første månedene med kolikk. No joke. Selv om jeg elsker ungen min over alt på jord så angret jeg på at jeg fikk han når han var på sitt verste. Det er stygt å si, men jeg var så totalt utslitt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Trille på butikken var ikke mulig uten en unge som skrek seg blå. Sov knapt femten minutter av gangen på dagtid og var oppe hele natta. De første tre mnd så fikk jeg maks to timer sammenhengende søvn på natta, og ikke mulighet til å ta det igjen på dagtid.
Det er nok vanskelig å forstå når man ikke har hatt det sånn selv, men for alle er det ikke «bare» å gjøre ditt eller datt. Vi var to og han hjalp meg med alt, men vi var begge så utslitte at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.

 

[Sopha]

Er ikke et problem når man har barn som ikke skriker 24/7 får du en baby som skriker til den brekker seg, konstant, hver eneste time så skal du se du endrer mening. Jeg hadde tatt livet av meg om jeg ikke fikk den hjelpa jeg trengte av samboeren min de første månedene med kolikk. No joke. Selv om jeg elsker ungen min over alt på jord så angret jeg på at jeg fikk han når han var på sitt verste. Det er stygt å si, men jeg var så totalt utslitt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Trille på butikken var ikke mulig uten en unge som skrek seg blå. Sov knapt femten minutter av gangen på dagtid og var oppe hele natta. De første tre mnd så fikk jeg maks to timer sammenhengende søvn på natta, og ikke mulighet til å ta det igjen på dagtid.
Det er nok vanskelig å forstå når man ikke har hatt det sånn selv, men for alle er det ikke «bare» å gjøre ditt eller datt. Vi var to og han hjalp meg med alt, men vi var begge så utslitte at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.

Som skrevet over så skjønner jeg at alle barn er forskjellige, og det er ikke kollikkbarn eller andre barn med særlige utfordringer jeg sikter til.

Bestevenninna mi hadde et kollikkbarn og da hun ringte og fortalte at hun hadde mest lyst til å kaste ungen ut av vinduet så tvilte jeg ikke et sekund. Hjalp henne 1-2 kvelder i uka, han hylte det han kunne, men det gjorde han liksom uansett.. Vet at det er vanskelig når det står på.

 

[Aaavinter]

Er ikke et problem når man har barn som ikke skriker 24/7 får du en baby som skriker til den brekker seg, konstant, hver eneste time så skal du se du endrer mening. Jeg hadde tatt livet av meg om jeg ikke fikk den hjelpa jeg trengte av samboeren min de første månedene med kolikk. No joke. Selv om jeg elsker ungen min over alt på jord så angret jeg på at jeg fikk han når han var på sitt verste. Det er stygt å si, men jeg var så totalt utslitt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Trille på butikken var ikke mulig uten en unge som skrek seg blå. Sov knapt femten minutter av gangen på dagtid og var oppe hele natta. De første tre mnd så fikk jeg maks to timer sammenhengende søvn på natta, og ikke mulighet til å ta det igjen på dagtid.
Det er nok vanskelig å forstå når man ikke har hatt det sånn selv, men for alle er det ikke «bare» å gjøre ditt eller datt. Vi var to og han hjalp meg med alt, men vi var begge så utslitte at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.

Klart når det er slik er det jo unntakstilstand delux!

Men mener å ha lest et sted at det statistisk sett ikke er så mange barn som har kolikk, så de fleste barn vil nok være litt «lettere» å håndtere enn det du beskriver her.

Her hadde vi det veldig fint og avslappende første ukene, men etter rotavitus vaksinene ble det mye magetrøbbel begge ganger. 2 mnd siden dose nr to og hun sliter mye med magen enda, så det er endel slitsome perioder her og. (kan ikke sammenlignes med din kolikkunge i det heletatt altså) men jeg ser jo og hører at de andre barna på barselgruppen min er mye enklere å håndtere enn mi som både roter mye med søvn på natten og skriker mye på dagen, spessielt når vi er ute av huset. Men hun sover heldigvis mellom 30min -1t på dagtid noen ganger heldigvis!

Men her går det greit å håndtere det alene på nattetid alikevell

Men jeg tar en dag av gangen og gjør ikke mer enn jeg orker, så her er det serdeles lite som blir gjort til tider og vi er skjeldend ute på besøk og barselaktiviteter orker ikke jeg tenke på engang bare jeg får meg og ungen igjennom dagen så holder det

Men hadde hun tuppa mi vært slik du beskriver så hadde jeg stått på kravene og forventet hjelp av mannen på natten også Ja!

 

[Agnete]

Er ikke et problem når man har barn som ikke skriker 24/7 får du en baby som skriker til den brekker seg, konstant, hver eneste time så skal du se du endrer mening. Jeg hadde tatt livet av meg om jeg ikke fikk den hjelpa jeg trengte av samboeren min de første månedene med kolikk. No joke. Selv om jeg elsker ungen min over alt på jord så angret jeg på at jeg fikk han når han var på sitt verste. Det er stygt å si, men jeg var så totalt utslitt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg.
Trille på butikken var ikke mulig uten en unge som skrek seg blå. Sov knapt femten minutter av gangen på dagtid og var oppe hele natta. De første tre mnd så fikk jeg maks to timer sammenhengende søvn på natta, og ikke mulighet til å ta det igjen på dagtid.
Det er nok vanskelig å forstå når man ikke har hatt det sånn selv, men for alle er det ikke «bare» å gjøre ditt eller datt. Vi var to og han hjalp meg med alt, men vi var begge så utslitte at vi ikke visste hvor vi skulle gjøre av oss.

Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn hvordan det er, jeg ble alvorlig syk selv etter 12 måneder og mannen måtte ta over min permisjon. Jeg vurderte sterkt å forlate denne jorden. Ikke strakk jeg til som mamma til vår eldste og ikke strakk jeg til for å hjelpe vår yngste som skrek av smerter dag, etter dag og natt etter natt. Og eneste jeg drømte om var å få sove. Det er farlig å gå så lenge uten søvn, det er umenneskelig og håper de som opplever noe lignende faktisk får hjelp. Jeg fikk endelig hjelp av barneleger da jeg selv ble alvorlig syk, før det så ble jeg bare avfeid.

Jeg kunne i allefall ikke se for meg hvor slitsomt det var før jeg selv kjente det på kroppen. Derfor har jeg lært den leksen at det å fortelle at jeg klarte det så burde alle andre gjøre det også er veldig dumt. For vi alle er født forskjellige, med våre forskjellige utfordringer

 

[lykke_liten]

Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn hvordan det er, jeg ble alvorlig syk selv etter 12 måneder og mannen måtte ta over min permisjon. Jeg vurderte sterkt å forlate denne jorden. Ikke strakk jeg til som mamma til vår eldste og ikke strakk jeg til for å hjelpe vår yngste som skrek av smerter dag, etter dag og natt etter natt. Og eneste jeg drømte om var å få sove. Det er farlig å gå så lenge uten søvn, det er umenneskelig og håper de som opplever noe lignende faktisk får hjelp. Jeg fikk endelig hjelp av barneleger da jeg selv ble alvorlig syk, før det så ble jeg bare avfeid.

Er nok vanskelig å skjønne hvordan det er når man ikke har hatt det sånn selv ja. Jeg blir bare irritert når andre sier «jamen det er bare å gjøre sånn og sånn. Jeg fikk da tid til å gjøre alt jeg ville». For det er nemlig ikke alle permisjoner som består av kafé turer og strikking. Jeg gråt hver eneste dag, putta ansiktet inn i puter og skrek. Noen ganger så måtte jeg bare legge fra meg ungen skrikende og gå i et annet rom.
Fikk ikke noe hjelp av leger eller helsesøster vi heller, men heldigvis gikk det bedre etter tre mnd hos oss. Jeg tror ikke jeg hadde overlevd om det hadde pågått like lenge som hos dere. Det er så ufattelig tøft og det er helt umulig å være en god mamma når man ikke har energi til noe, og ungen bare skriker. Man føler seg som verdens mest mislykkede foreldre når ingenting man gjør fungerer.

 

[Greenmom]

Jeg fikk ikke strikket, sovet på dagen, trillet tur, sittet rolig, tatt husarbeid. Mitt barn hadde kolikk i 15 måneder, skrek over 20 timer i døgnet.
Man må ikke sammenligne seg slik med andre at jeg klarte det alene så da bør vi som er to slutte å forvente hjelp og bør ikke klage på at man er sliten. Babyer er ikke støpt i en form, de er like forskjellig som oss voksene. Ingen av mine barn har sovet på dagen, ingen av de har godtatt å ligge på gulvet og to av de hatt kolikk i lang tid..
det tok 5 år før jeg fikk en hel natt søvn, det tar på en kropp selv om vi er to Så syntes jeg det var fantastisk å jobbe igjen, ren pause fra hjemmet og mye mindre slitsomt og jeg har en fysisk tøff jobb.


Så er det ofte lettere å være en, da har man ingen forventinger til en annen part og vil ikke skape irritasjon når den andre ikke tar initativ til å bidra.

Jeg tok det litt som en selvfølge at det er anderledes om man har sykt barn. (eller om mor er syk) Men de færreste barn er syk eller har kolikk så lenge som ditt barn. Såklart må begge stille mer opp da.

 

[Greenmom]

Veldig avhengig av barnet. Min første var en veldig enkel unge. Nå er jeg hjemme med Nr 2, og hun stikker av og klatrer på alt, og er en håndfull. I tillegg har hun enda ikke sovet en natt igjennom (21 måneder gammel), og jeg reagerer dårlig på lite søvn. Eldste sov natta igjennom tidlig. Nå er jeg konstant sliten og utenfor. Har vært sliten siden ungen kom til. Så ja, å være hjemme med et barn kan jammen meg være litt av en jobb

Ja, det er udiskutabelt at det er mye jobb med barn også når de er eldre en spedbarnsalder. Min datter sov heller ikke natten gjennom før hun var over 2 år. Hun var også ekstremt aktiv når hun begynte å komme seg avgårde. Hun begynte å løpe ca. samtidig som hun lærte seg å gå. Jeg forstår også veldig godt at barna er forskjellig. Og tenker når de er så store at begge er i jobb må man bytte på å stå opp på natta med de.

 

[Greenmom]

Jeg forstår mange ble irritert over innlegget mitt. Vil bare presisere at jeg selvfølgelig tenker det må gjøres anderledes dersom barnet eller mor er syk. Men da har man også velferdsordninger for det.

Min datter var også utfordrende til tider, hun var oppe på natten hver 2-3 timer til hun var over året og sov ikke natten gjennom før hun var over 2 år. Og selvfølgelig var jeg veldig sliten i perioder, spesielt perioder med sykdom. Men nå mente jeg ikke det at far ikke skulle bidra noe, bare at den som et i jobb burde få sovet mest mulig ut i arbeidsuken. Og da kan han heller avlaste på ettermiddag og kveld, samt på natta i helgene.

 

[Kakaoo]

Om natten er det mest meg for det hun trenger et å ammes, men når hun ikke vil sove så tar mannen ofte over etter matingen er over, da er det vanligvis når det har gått et par forsøk på å få henne ned. Dettegjelderom det er helg eller ukedag, men jeg har høyere terskel for å be om hjelp når han skal opp om morgenen så klart. Mannen har bedre evne til å fungere på lite søvn enn meg så han tar henne gjerne om hun våkner når vi skal legge oss. Hvem som drar opp med henne på morgenen (når han r hjemme) kommer an på hvem som har hatt henne mest i løp av natten og hvem som er mest trøtt, vi bytter dermed på og det blir en rettferdig fordeling

Bleieskift unngås her med mindre hun bæsjer, og da er det den som har henne som gjør det

Ellers når han er hjemme så har vi ganske 50-50 fordeling, og det hender han tar henne ut for å trille om hun ikke vil sove så jeg får litt tid alene. Eller tar henne så jeg får litt alenetid.

 

[Isla]

Jeg var alene med førstemann, og hadde ingen å krangle med om bleieskift og lignende. Syntes svigerinna mi virket mye mer sliten enn meg.. min bror syntes riktignok at hun brukte litt vel mye tid på candycrush og sosiale medier da.

jeg tok alt av husstell, klesvask, handling, trilleturer, middag, bleier, amming og jeg fikk tilogmed tatt en dupp på dagtid om jeg trengte det! Veldig mye mindre stress enn hverdagen jeg hadde før baby med skole og jobb..

Med frøkna nå blir det helt naturlig at jeg tar evt nattstell. Om jeg våkner uansett så trenger jo ikke mannen å våkne han også? Så lenge hun tar seg tar seg en dupp på dagtid så kan jo jeg også gjøre det dersom det trengs, men han kan jo ikke gjøre det samme på jobben.

Signerer. Samme erfaring fra tidligere her også som alenemor fra før fødselen. Å nå sammen med denne babyens pappa. Forventer ikke at han gjør noe på natten.

Han er uansett kake dagen etter pga delvis avbrutt søvn pga vår amming og bleieskift. Han sliter mer enn meg der.

 

[Fenomen]

.

 

[Fenomen]

.

 

[Pin-up]

Jeg tenker at det ikke er noe standardsvar for hva man kan forvente av partneren. Man må nesten ta utgangspunkt i hva man tenker før barnet kommer og så utarbeide en grei strategi ut i fra hvordan forholdene faktisk er. Når dét er sagt er det jo klart at man er to om å få barn, og det er ikke alltid at babyperioden er like enkel. At han tar sin del når han kommer fra jobb bør kunne forventes, enten det innebærer å trille tur, bysse/mate eller andre ting. Håper dere finner ut av det

Da vi skulle ha første var vi enige om at jeg tok nettene i ukedagene, siden han skulle på jobb. Realiteten ble at han tok ham minst én gang per natt, slik at jeg fikk litt søvn. Det var nemlig ikke mulighet for å sove på dagtid de første månedene og jeg var helt i ørska. Han ble ikke ammet, så vi måtte opp og lage flaske.

Med nummer to og tre, derimot, var det ingen problem for meg å ta nettene når han skulle på jobb, for da ammet jeg og det gjorde det lettere for min del.

Edit: Så nå at du spesifiserer hva du kan forvente i helgene. Personlig synes jeg det er logisk å få sove hver sin morgen, men det må være opp til hver enkelt.

 

[Agnete]

member: 64744"]Jeg forstår mange ble irritert over innlegget mitt. Vil bare presisere at jeg selvfølgelig tenker det må gjøres anderledes dersom barnet eller mor er syk. Men da har man også velferdsordninger
Min datter var også utfordrende til tider, hun var oppe på natten hver 2-3 timer til hun var over året og sov ikke natten gjennom før hun var over 2 år. Og selvfølgelig var jeg veldig sliten i perioder, spesielt perioder med sykdom. Men nå mente jeg ikke det at far ikke skulle bidra noe, bare at den som et i jobb burde få sovet mest mulig ut i arbeidsuken. Og da kan han heller avlaste på ettermiddag og kveld, samt på natta i helgene.[/QUOTE]

Hva slags veldferdsordninger har man om barnet har kolikk eller mor takler dårlig våkennetter?