Masse lykke tilFikk ulestimert til 4,6 kg idag. Igangsatt nå med ballong som allerede er sykt vond
så dette blir spennende.. Overlever jeg smertene videre lurer jeg på
Bare å holde ut, så får dere snart møte lille mirakelet
Hvor lang tid fra igangsettelse til fødsel?
- Trådstarter _Konstanse_
- Opprettet
Bare å holde ut, så får dere snart møte lille mirakelet
Masse lykke til!Fikk ul
Er 38 uker i følge meg selv i går og 38+4 i følge oul.Er ivf baby så tror jeg har rett 
Legges inn nå og ballongen ble dratt ut! Bare glad for at de 7 timene i går faktiak var rier som gjorde noe fornuftig da ballongen er 3 cm så nå gjenstår bare resten..
Legges inn nå og ballongen ble dratt ut! Bare glad for at de 7 timene i går faktiak var rier som gjorde noe fornuftig da ballongen er 3 cm så nå gjenstår bare resten..
Gråspurv
Glad i forumet
Tvi tvi med restenEr 38 uker i følge meg selv i går og 38+4 i følge oul.Er ivf baby så tror jeg har rett
håper det går jevnt framover med deg fra nå 
Heia heia
Hvordan går det med deg/dere?Fikk ul
Nja. Ting tar tid og det har vært grusomt hardt. Ballongen fikk jeg på mandag og fikk tette rier i 7 timer. Så helt stopp. På sykehuset fikk de dratt den ut og jeg hadde 3 cm åpning. Fra tirsdag til idag har jeg fått 8 vaginal tabletter ( i går to og to i slengen). Ingen effekt før klokken 18 i går da fikk jeg konstante tette rier med 10-20 sek pause og har hatt det til ca kl 07 i dag. Værste smerte opplevelsen jeg noen gang har hatt og det tæret veldig på psyken når man ikke kan få epidural før 4+ cm. Så plutselig dabbet riene omtrent helt av og har vært fraværende. Nå blir det å ta vannet så da får vi se om det skjer noe mer. Så min opplevelse foreløpig av igangsettelse er så som så. Det tærer på psyke og krefter. Prøver å være positiv og se gevinsten men har fått kjenne på for mye av langvarig smerte at den opplevelsen fortsatt overdøyer premien som kommer. Burde ha tatt positiv fødselskursHvordan går det med deg/dere?
Håper du nærmer den målstreken, og snart har premien i armeneNja. Ting tar tid og det har vært grusomt hardt. Ballongen fikk jeg på mandag og fikk tette rier i 7 timer. Så helt stopp. På sykehuset fikk de dratt den ut og jeg hadde 3 cm åpning. Fra tirsdag til idag har jeg fått 8 vaginal tabletter ( i går to og to i slengen). Ingen effekt før klokken 18 i går da fikk jeg konstante tette rier med 10-20 sek pause og har hatt det til ca kl 07 i dag. Værste smerte opplevelsen jeg noen gang har hatt og det tæret veldig på psyken når man ikke kan få epidural før 4+ cm. Så plutselig dabbet riene omtrent helt av og har vært fraværende. Nå blir det å ta vannet så da får vi se om det skjer noe mer. Så min opplevelse foreløpig av igangsettelse er så som så. Det tærer på psyke og krefter. Prøver å være positiv og se gevinsten men har fått kjenne på for mye av langvarig smerte at den opplevelsen fortsatt overdøyer premien som kommer. Burde ha tatt positiv fødselskurs
Uffda.. Så kjedelig å høre at det tar så lang tid og at du har så mye vondtNja. Ting tar tid og det har vært grusomt hardt. Ballongen fikk jeg på mandag og fikk tette rier i 7 timer. Så helt stopp. På sykehuset fikk de dratt den ut og jeg hadde 3 cm åpning. Fra tirsdag til idag har jeg fått 8 vaginal tabletter ( i går to og to i slengen). Ingen effekt før klokken 18 i går da fikk jeg konstante tette rier med 10-20 sek pause og har hatt det til ca kl 07 i dag. Værste smerte opplevelsen jeg noen gang har hatt og det tæret veldig på psyken når man ikke kan få epidural før 4+ cm. Så plutselig dabbet riene omtrent helt av og har vært fraværende. Nå blir det å ta vannet så da får vi se om det skjer noe mer. Så min opplevelse foreløpig av igangsettelse er så som så. Det tærer på psyke og krefter. Prøver å være positiv og se gevinsten men har fått kjenne på for mye av langvarig smerte at den opplevelsen fortsatt overdøyer premien som kommer. Burde ha tatt positiv fødselskurs
Det er viktig å prøve å være positiv og tenke på at dere snart får treffe lille gullet Men herregud, jeg har da selv tenkt under riene at «dette her var faen meg ingen god idé»
Og husk, disse smertene og all frustrasjonen blir SÅ fort glemt at det må oppleves for å tro det..! Lykke til..! 
Du er snart i målÅ ta vannet har vært VELDIG effektivt i alle mine igangsettinger
Jeg har jo ingen erfaring med at det er ren lykke etterpå enda i og med at dette er min førsteUffda.. Så kjedelig å høre at det tar så lang tid og at du har så mye vondt
Å ta vannet har vært VELDIG effektivt i alle mine igangsettinger
så tror det bidrar til at man ikke ser situasjon på den måten for min del. Men jeg er ganske sikker på at du har helt rett må bare oppleve det! Tusen takk for gode ord<3
Nettopp…! Det er helt forståelig at du føler som du gjørJeg har jo ingen erfaring med at det er ren lykke etterpå enda i og med at dette er min første
Så hør på oss eldre damer som sitter på overtid med nr 5 Og en annen viktig ting… Om det ikke faktisk er umiddelbar ren lykke og forelskelse, så er det også helt normalt
Men jeg tenker nok at når det lille store rosa og rynkete nurket blir lagt på brystet ditt, så er smertene plutselig verdt det 
Jeg har jo ingen erfaring med at det er ren lykke etterpå enda i og med at dette er min første
Jeg sier bare hold ut, altså
Mange førstegangsfødende går med slike rier i en til to dager, noen lenger (latensfasen) for å komme seg til 4 cm. Det er skikkelif tøft når de drøyer sånn, enten det er igangsetting eller naturlig start på det hele. Det der med at det gjør vondt, man tror ting er i gang, også stopper det opp. Det tar krefter psykisk like mye som fysisk, er min erfaring hvertfall.Ønsker deg masse lykke til med videre igangsetting <3 Jeg har hatt en fødsel hvor jeg svevde på en rosa sky etter hun kom ut, og en annen hvor jeg trengte 3-4 uker på å forelske meg i babyen etter en altfor lang fødsel. Begge deler er vanlig. Men lettelsen over at babyen er ute og at alt har gått bra har man jo uansett da.
Du klarer det
Gråspurv
Glad i forumet
God klem kjenner jeg gruer meg mer når jeg leser hvor langtrukkent det har blitt for deg
Håper at det blir fortgang hos deg når de tar vannet.
Det var veldig effektivt hos meg sist fødsel, selv om det ikke var en igangsatt fødsel. Det gikk bare 5 min fra 7 cm til baby var ute.
Det er ikke sikkert lykkefølelsen kommer helt med en gang, man kan bli ganske sjokkskadet over hvor vondt det faktisk har vært den første tiden..
igjen: en god klem sendes
kjenner jeg gruer meg mer når jeg leser hvor langtrukkent det har blitt for deg Håper at det blir fortgang hos deg når de tar vannet.
Det var veldig effektivt hos meg sist fødsel, selv om det ikke var en igangsatt fødsel. Det gikk bare 5 min fra 7 cm til baby var ute.
Det er ikke sikkert lykkefølelsen kommer helt med en gang, man kan bli ganske sjokkskadet over hvor vondt det faktisk har vært den første tiden..
igjen: en god klem sendes
God klem
Håper at det blir fortgang hos deg når de tar vannet.
Det var veldig effektivt hos meg sist fødsel, selv om det ikke var en igangsatt fødsel. Det gikk bare 5 min fra 7 cm til baby var ute.
Det er ikke sikkert lykkefølelsen kommer helt med en gang, man kan bli ganske sjokkskadet over hvor vondt det faktisk har vært den første tiden..
igjen: en god klem sendes
Husk at flergangs er veldig mye lettere å sette igang da
Gråspurv
Glad i forumet
TakkHusk at flergangs er veldig mye lettere å sette igang da
Håper på at det gjelder de som fødte sist for 9 år siden også, ikke bare de som fødte for 2-3 år siden
Det gjaldt for meg forrige gangTakk
Håper på at det gjelder de som fødte sist for 9 år siden også, ikke bare de som fødte for 2-3 år siden
Da var det 15år siden sist
Gråspurv
Glad i forumet
Jeg er bekymret for hvordan dette skal gå egentlig.Det gjaldt for meg forrige gang
Jeg får stormrier med minimale pauser imellom av meg selv..
Har slettes ikke lyst å bli satt igang egentlig. samboer er mer positiv, han blir stressa av tanken på at vannet teoretisk kan gå når som helst.
tror han har sett for mange Hollywood-filmer
Jeg har hatt fire styrtfødsler med så sterke rier at jeg har kastet opp.. omtrent ingen pauser.. Men, det har vært over så fort, så jeg syns liksom det er å foretrekkeJeg er bekymret for hvordan dette skal gå egentlig.
Jeg får stormrier med minimale pauser imellom av meg selv..
Har slettes ikke lyst å bli satt igang egentlig. samboer er mer positiv, han blir stressa av tanken på at vannet teoretisk kan gå når som helst.
tror han har sett for mange Hollywood-filmer
Gråspurv
Glad i forumet
Har ikke kastet opp til nå av de to temmelig raske fødslene jeg har hatt, men frykter at det kommer nå hvis de setter drypp på meg i tillegg.Jeg har hatt fire styrtfødsler med så sterke rier at jeg har kastet opp.. omtrent ingen pauser.. Men, det har vært over så fort, så jeg syns liksom det er å foretrekke
og ja heller rask og jævlig fødsel enn en veldig langtrukken en.
Jeg har jo ingen erfaring med at det er ren lykke etterpå enda i og med at dette er min første
Bare husk at det er ingenting feil hvis du ikke kjenner ren lykke før etter en stund❤ Jeg var såpass sliten etter lang fødsel med min første at jeg var litt følelsesløs når hun kom ut. Omsorgsfølelsen og sånn var på plass fra første sekund, men jeg var bare helt tom når jeg fikk henne på brystet. Samboer stod med tårer i øynene og jeg husker jeg tenkte "nå burde jeg vel egentlig gråte av lykke".
Men smertene og alt styret som var på slutten med lege og full pakke pga stressa baby i magen ble helt glemt med en eneste gang hun kom ut.
Og dette er heller ingen kritikk til den/de som sier at lykken etterpå overvinner all smerte. Jeg er bare opptatt av at de som ikke føler på den skal vite at de ikke har vært alene om å ikke få den