Beklager litt lang oppdatering ang fødsel, men for spesielt interesserte
: De valgte plutselig å gå videre igår, med å ta vannet. Vannet ble tatt halv tre, da hadde jeg 3cm, og så ble jeg ventende i 2 timer for å se om riene startet. Det gjorde de ikke
I hvert fall ikke noe særlig, så da ble jeg koblet på riefremmende drypp. Baby fikk full overvåkning med elektrode, og jeg ble lenket til maskin.. ikke helt som jeg hadde tenkt, men det krever ekstra overvåkning når man blir igangsatt med drypp. Jordmor var helt fantastisk, hjalp meg i ulike posisjoner rundt og i senga, slik at jeg likevel fikk bevegelse
Hun skulle vise seg å bli veldig betydningsfull for meg, da hun valgte å bli igjen over 2 timer etter vaktslutt som var 10.30 for å få med seg fødsel. I mitt hode betydde det at: okei, hun har troa på at babyen kommer ut snart. Det var SÅ motiverende, for på det punktet var jeg på et stadie der jeg trodde jeg ikke hadde flere krefter igjen. Riene var intense, hyppige, få og korte pauser mellom, og jeg var på dag 4 på sykehuset etter å ha fått 14 vaginale tabletter. Bare det å «bo» på sykehuset over tre netter, store deler alene, kun besøk av mannen etter arbeidstid (kl16-18/19). Å dele rom med to andre, alle lydene, alle tankene og motstridende beskjeder var en prøvelse for meg, hormonell og visste ikke hva som ventet meg. Førstegangsfødende, og trolig lest for mye på nett i forkant om alle mulige scenarioer. Jeg var kort fortalt sliten før fødsel var igang. Etter et par timer med rier, og det virket som det ville ta lang tid ville jeg ha epidural. Legen var opptatt, jeg måtte vente litt, fikk lystgass - som jeg fikk til å fungere godt for meg.
Da legen var klar, hadde jeg plutselig 8-9cm åpning, og epidural var ikke et tema lenger.. Jordmoren som ble igjen ga meg masse pågangsmot, og jeg fant uante krefter. 00:02 den 17.02 kom jenta vår til verden, pressfase på 10min cirka. Total fødsel etter dryppstart: 7,5timer. Jeg stolte på kroppen, fulgte den så godt jeg kunne, slapp unna med grad 1/så vidt lav 2, men kun sting utvendig i huden, ingenting inni eller på kjønnsleppene. Jenta vår var 3730gram, 51cm og 37 hodeomkrets. Alt gikk bra, til tross for en litt lang igangsetting. Kroppen er helt fantastisk! Vil bare si til deg om du ikke har født før: lytt til kroppen, stol på den, ikke vær redd uansett hva som skjer underveis - de som er der vil deg og ditt barn det beste. Jenta vår droppet ned i puls et par ganger, men med posisjonsendring gikk det heldigvis fort fint. Jeg tenkte automatisk: da blir det keisersnitt, men det kom aldri til det punktet, selv om jeg stadig tenkte på det..
Når babyen er ute forsvinner alle smerter, det er helt fascinerende og så verdt det. Jeg er så glad og takknemlig for at alt er bra
Et tips jeg må si er det beste jeg tok med i fødsel: liten høytaler kjøpt på Clas Olsson til et par lapper. Det å ha litt bakgrunnsmusikk var helt magisk, det fikk bort sykehuslyder, og bidro til en mer behagelig og rolig setting. Jeg er så glad jeg tok med den, og hadde laget en motiverende og rolig spilleliste med noen favorittlåter som gikk på repeat
Lykke til dere som venter - dere venter på noe fantastisk uansett hvordan fødsel bli. Stol på kroppen - noe mer kan du ikke gjøre.
Tross lang start og veldig slitent utgangspunkt: jeg fikk det til, du kan også, vi har så mye krefter som bor i oss og når du tror du ikke orker mer - du kan
Jeg gleder meg til å eventuelt få oppleve å få en liten på brystet igjen i fremtiden, for det er helt magisk. Vi er RÅ!
Ble litt overveldende, så jeg startet fødsel med å gråte ut alle følelser først 
