Hvor åpne er dere om graviditeten?

Teamleder så det første dag tilbake på jobb etter ferien, vanskelig å skjule denne kulen her- selv om jeg prøver for harde livet :hilarious: På grunn av hvor synlig det er denne gangen har vi også fortalt det til nærmeste familie ❤️
 
Jeg er 9 uker i morgen. Er veldig åpen. Formen er dårlig, magen er stor. Vi ble egentlig åpen den dagen vi fant ut det var to der inne.
Var det på tul du fant ut om to, eller? Jeg har hatt skikkelig rask og høy hcg-stigning, så begynner nesten å lure sjæl... Sikkert innbilning, men vi har litt tvilllinger i slekta, pluss jeg er jo ganske gammel, så sjansen stiger jo med alder...
 
Var det på tul du fant ut om to, eller? Jeg har hatt skikkelig rask og høy hcg-stigning, så begynner nesten å lure sjæl... Sikkert innbilning, men vi har litt tvilllinger i slekta, pluss jeg er jo ganske gammel, så sjansen stiger jo med alder...
Privat tidlig ultralyd ja
 
Kun to venninner som vet det her, også forrige bv lille terminsnapgruppe. Sånn liten ikke sånn stor med story deling.
 
Går og vurderer om jeg bare skal si det til sjefen når han kommer fra ferie, så jeg slipper tre uker med å snike meg på do, late som jeg drikker kaffe etc etc... Vet at han bare går og venter på det (og at han faktisk blir glad på mine vegne) men samtidig er jeg redd for at han ikke greier å holde munn...
Vanskelig det der. Jeg har som sagt sagt det til nærmeste leder så hele ledergruppa vet det, og det er tydeligvis ikke noe man hvisker om om man kommer innom og snakket med dem. Menmen, det kommer vel ut før eller siden likevel.
 
Vi har fortalt det til nærmeste familie og venner :) Er nå i uke 6. Vi ønsket å få delt den flotte nyheten, selv om vi vet at det er sansynlig at vi kan miste.
 
Helt hemmelig her! Var gravid for noen mnd siden, fortalte det til alle ganske tidlig. Angrer ikke direkte på det, men jeg synes det bare er slitsomt å tenke på at alle visste hva som skjedde. Vil vente lengst mulig nå. Føler også at da tenker jeg ikke så mye på graviditeten nå selv, og tiden muligens går litt fortere :happy: Pluss det er ganske kos at det kun er oss to vordende som vet om:Heartred
 
Vi har ikke fortalt det til noen. 6+2 i dag. Håper å holde det hemmelig så lenge som mulig. Helt ærlig er jeg litt redd for reaksjonene, ettersom dette er nr. 4... Ikke at noen i familien eller venner har sagt noe negativt tidligere, men jeg føler liksom ikke at det er like "akseptert" med flere barn enn 3. Noen som føler på det samme?
 
Vi har ikke fortalt det til noen, og venter lengst mulig til jeg ikke kan skjule det lengre.
 
Jeg har foreløpig kun fortalt 2 venninner (utover samboeren min da). Er fortsatt litt redd for at det ikke skal gå veien, og syns det er skummelt! Skal på privat TUL på onsdag, er da 6+5. Hvis vi ser at det er liv er det mulig vi blir litt mer åpne.
 
Vi har ikke fortalt det til noen. 6+2 i dag. Håper å holde det hemmelig så lenge som mulig. Helt ærlig er jeg litt redd for reaksjonene, ettersom dette er nr. 4... Ikke at noen i familien eller venner har sagt noe negativt tidligere, men jeg føler liksom ikke at det er like "akseptert" med flere barn enn 3. Noen som føler på det samme?
Jepp! Gruer meg å si det til svigers.. min mann har 2 fra før, vi har 2 ilag - og tredje på vei. Tror ikke at dem har tenkt tanken på at det skulle komme fler..
 
Kun en venninne, å slik blir det en stund.. fortalte det til flere både med SA og første kjemiske.. angret etterpå når det gikk galt.. så holder det hemmelig lengst mulig sånn tilfelle...
 
Vi har ikke fortalt det til noen. 6+2 i dag. Håper å holde det hemmelig så lenge som mulig. Helt ærlig er jeg litt redd for reaksjonene, ettersom dette er nr. 4... Ikke at noen i familien eller venner har sagt noe negativt tidligere, men jeg føler liksom ikke at det er like "akseptert" med flere barn enn 3. Noen som føler på det samme?
Nr 4 her også, og føler på det :wacky: Merket det allerede med nr 3. Var aldri sånn med de to første :joyful:
 
Jepp! Gruer meg å si det til svigers.. min mann har 2 fra før, vi har 2 ilag - og tredje på vei. Tror ikke at dem har tenkt tanken på at det skulle komme fler..
Nei, familie er nok ganske sikre på at vi er ferdige :p Jeg tror nok de kommer til å bli glade, men ikke noe hyggelig om de første reaksjonene er at "det her blir altfor mye", "dette her blir tungt for dere" etc.
 
Nr 4 her også, og føler på det :wacky: Merket det allerede med nr 3. Var aldri sånn med de to første :joyful:
Føler akkurat det samme. Her ventes også nr 4, og tror vi kommer til å få mye negative kommentarer desverre. I tillegg ikke planlagt så vil vente lengst mulig med å si det.
 
Huff kjenner jeg blir oppgitt og irritert og nesten litt lei meg når jeg leser at dere nesten forventer negative kommentarer på barn nr. 4. For det første synes jeg folk som ikke har noe hyggelig å si skal la være å si noe. Og for det andre er det opp til hver enkelt familie hvor mange barn man vil ha. En stor barneflokk er jo fantastisk, og hvert barn en velsignelse!
 
Kjenner meg litt igjen i dere som frykter reaksjonene med nr 4. Jeg har en datter med nedsatt funksjonsevne, og har blitt kalt egoistisk fordi jeg ønsker et eller flere barn til, av folk som mener at det er å "belemre" eventuelle funksjonsfriske søsken med et søsken med funksjonsnedsettelse. Jeg har slitt MASSE med tanker rundt det, og har til og med måttet gå i terapi for å håndtere det. Så selv om jeg egentlig vil roooope ut at vi skal ha barn, så kvier jeg meg fordi jeg vet hva enkelte mener.
 
Kjenner meg litt igjen i dere som frykter reaksjonene med nr 4. Jeg har en datter med nedsatt funksjonsevne, og har blitt kalt egoistisk fordi jeg ønsker et eller flere barn til, av folk som mener at det er å "belemre" eventuelle funksjonsfriske søsken med et søsken med funksjonsnedsettelse. Jeg har slitt MASSE med tanker rundt det, og har til og med måttet gå i terapi for å håndtere det. Så selv om jeg egentlig vil roooope ut at vi skal ha barn, så kvier jeg meg fordi jeg vet hva enkelte mener.
Så utrolig trist at det skal være sånn. Selvfølgelig er du ikke egoistisk! Selv om du har et barn som har nedsatt funksjonsevne så vil jo hun/han ha like stor glede av et søsken i hverdagen!! Prøv å overse evt kommentarer og nyt en liten på vei! Det skal jeg prøve, og tror det blir lettere når jeg er kommet litt lengre og vertfall over 12 uker. Da er liksom svangerskapet endelig, og det spiller ingen rolle hva andre sier. Baby blir det, og det må de bare godta!:hilarious:
 
Back
Topp