Hvilke tanker har du om fødselen?

Jeg skal ha mitt tredje keisersnitt og gleder meg til det. 1. Var naturlig fødsel som endte i hastekeisersnitt (men veldig glad for at jeg fikk oppleve bortimot en helt vanlig fødsel), 2.var planlagt KS, en fantastisk opplevelse (men KS er absolutt ingen enkel vei ut av fødsel), og skal nå ha 3.keisersnitt (får ikke velge).
 
Jeg gleder meg :Heartred
Hadde en lang fødsel, ca 14 timer aktiv fødsel, hvor jeg mot slutten tenkte at «nå må jeg bare få h*n ut hvis ikke drar de h*n ut av meg» :laughing021
Riene startet vel ca 38 t før.. :happy:
Men jeg var oppe og i bevegelse, støttet meg på mannen, og sammen kom vi i mål :Heartred
Men note to self: skal jeg nyttiggjøre meg av visualisering og/eller pusteteknikk må jeg faktisk øve, mye! Ikke bare - «jepp nailet dette i hele 2 minutter»! :laughing021
Hadde ikke så mange formeninger om hvordan fødselen skulle være i forkant. «Vet ikke hva jeg går til, det blir som det blir». Så med unntak av å faktisk øve på visualiseringsteknikker etc, og forberede meg på at det KAN ta lang tid, så tar jeg med meg samme innstilling denne gangen :Heartred
Så lenge lille kommer sprellende og frisk ut så er jeg takknemlig :Heartred
 
Jeg vet faktiskt ikke. Håper å unngå preklampsi og plagene som medførte. Til slutt gikk jo formen min ut over frøknas hjertelyd og etter 3 dager i fødsel og startende kramper ble det nesten intensiven og ks på meg. Endte med klipp og vakuum etter 1t og 10 min pressing. Blodtrykket mitt var sykt høyt i flere uker etterpå, så må prate med jordmor om dette. Morkaken satt fast og det var helt Texas.. operasjon ble booket men så på 4 forsøket dro de den ut.. (au!) 1 uke på sykehus som kunne vært unngått om jeg ble satt igang 2 dager før.
 
Jeg tenker jeg får ta det som det kommer. Håper på planlagt keisersnitt. Sist gang ble det hastesnitt etter 40 timer med rier og full åpning. Fødselen startet før det planlagte keisersnittet. Fikk Paracet (for en vits!) og petidin tidlig i forløpet uten særlig effekt, men klarte meg godt for det. Det var vondt, men overkommelig og jeg hadde en fin opplevelse. Er glad jeg fikk oppleve nesten en hel vanlig fødsel. Kom meg fort etterpå, så keisersnitt er ingenting å være redd for i mine øyne hvertfall. Husker jeg tenkte bare dager etterpå at dette kan jeg godt gjøre igjen. Det eneste som bekymrer meg er at de ikke innvilger planlagt keisersnitt denne gangen. Sist gang var det mye fram og tilbake før det ble innvilget (har en sjelden fysisk sykdom som gir økt risiko for skader hos meg, men kunnskapen er veldig lavt blant leger i og med at det er så sjeldent. Mye synsing og alt fra "det beste er keisersnitt fordi vi kan så lite" , til "jordmora vet hva hun gjør" (jordmor kunne forøvrig ikke stave navnet på sykdommen en gang, så stoler ikke helt på den nei).
 
Tenker ikke så veldig på fødsel enda, er så lenge til. Men jeg gruer meg uansett ikke. Stoler på jordmødre og leger, og regner med at alt går fint.

Sist, for snart 10 år siden, gikk jeg med åpningsrier fra torsdag til mandag. Det var ubehagelig husker jeg... Måtte ta vannet mitt på mandag ved 11-tiden, og klokka 15 hadde jeg full åpning og pressriene startet. Det tok 17 minutter å få ut ungen!;)

Husker det var vondt idet hodet kom, men hun jordmora jeg hadde la en varm klut over "stasen", og da forsvant smertene fullstendig. Mirakel ❤❤❤ Skal passe på å nevne dette for den som skal ta imot denne gangen Tips til dere også, verdt å prøve hvertfall :)
 
Last edited:
Fødsel? Har mer en nok med å tenke på svangerskapet jeg . Er så dårlig :depressed::sick006

Født to ganger så en tredje skal vel også gå er foreløpig instilling.:happy:
 
Conamore skrev:
Gruer meg veldig. Har PTSD og har opplevd mye ubehagelig før i helsevesenet. Min ptsd blir trigget blant annet av å ikke ha oversikt over situasjonen. Trenger ikke å ha kontroll men trenger at alle sier hva de gjør, hvorfor de gjør det og hvem de er. Jeg trenger å hvite hvilke mennesker jeg må forholde meg til. Men man skal jo på sånn for samtale på føden, regner med jeg kan snakke med de om det da
Klikk for å utvide …
Hvor i landet bor du? På Ahus er det ingen samtale i forkant. (Man tar med et fødebrev med relevant informasjon. Spesielle tilfeller kan kanskje få samtale også.)
 
Rufsetufs skrev:
Hvor i landet bor du? På Ahus er det ingen samtale i forkant. (Man tar med et fødebrev med relevant informasjon. Spesielle tilfeller kan kanskje få samtale også.)
Klikk for å utvide …
Bodø. Vet jeg får samtale, de har spesialisert seg på fødselangst blant annet
 
Jeg er spent, rett og slett. Hadde en traumatisk opplevelse med forrige fødsel. Vi går til samtaler for å forebygge dette denne gangen.
Jeg er helsepersonell selv, og kommer nok til å si fra om det denne gangen. Gjorde det ikke sist fordi jeg ville være «grei» pasient, men jeg tror jeg like gjerne kan la de få vite hvem jeg er, og at jeg skjønner hva de snakker om.
 
Har ikke tenkt så mye på det enda. Men har født 1 gang før, den gang var jeg veldig avslappa og hadde ikke tenkt så mye på fødselen, tenkte jeg fikk ta det som det ble. Men når vannet gikk 5 uker før tiden kjente jeg at jeg var lite forberedt! Men fødselen gikk fint, hadde svake rier fra vannet gikk, mest som kynnere som jeg hadde gått med over lang tid..dermed trodde ikke jordmor det ville skje noe av seg selv, og var klar for igangsetting neste dag, helt til hun målte når jeg sa at jeg synes det tok seg opp..Da ble det fart på jordmora og! Fikk komt meg inn på fødestua og så var det igang. Vannet gikk ca kl 4 om natta, babyen var ute kl 19.30, aktiv fødsel ca 2 timer. Så jordmor sa det vil nok gå fort neste gang. Jeg var i ok form hele tiden, og håper selvsagt neste fødsel skal være lik.. Og helst uten smertestillende. Men det vil jo vise seg. Kommer nok ikke til å grue meg, men man blir jo litt spent.
 
Jeg er drit redd for å føde!xsmile9 Fødte sønnen min når jeg var 21 og fy så vondt! Og skummelt! Endte opp med det som føltes som ett helt rom med barnepleiere, sykepleiere og jordmor. Gikk bra til slutt, men epidural er gull!
 
Jeg tenker faktisk ikke på det som skummelt i det hele tatt akkurat nå, men det er vel fordi jeg aldri har vært gjennom det! Eneste jeg får litt panikk over er at jeg sikkert ikke får shava før folk skal se nedi der, som om det er den største bekymringen hahah! Er 100% sikker på at jeg vil komme til å måtte spørre om epidural da jeg HAAAATER smerte!!
 
Litt morsomt å se at de fleste førstegangsfødende som har svart her ikke er nervøse, mens de som har født før gruer seg :hilarious: Sier vel litt om at vi ikke aner hva vi går til :laughing001
 
Prøver2018 skrev:
Litt morsomt å se at de fleste førstegangsfødende som har svart her ikke er nervøse, mens de som har født før gruer seg :hilarious: Sier vel litt om at vi ikke aner hva vi går til :laughing001
Klikk for å utvide …
Første gang tenkte jeg det blir som det blir... ungen må jo faktisk ut!
Andre gang: åjaaa, det var SÅ vondt det var ja..
Tredje gang: ti år siden sist :laughing002 husker ikke smertene..

Ønsker veldig å prøve epidural denne gangen !!
 
Jeg har to kjappe fødsler bak meg. Med eldste så gjorde det hinsides vondt. Mye fordi det skjedde mest den siste timen. Hadde pressrier uten at jordmor skjønte det. Hadde jo tross alt kunn fått en cm åpning i timen. Men den siste timen hadde jeg gått fra 6-10 cm og hadde enorme pressrier. Heldigvis skjønte hu det til slutt men ikke uten å spy ut dritt om hvis dårlig smerteterskel jeg hadde osv. Heldigvis var hu kun sommervikar. Tok kun 5 timer fra 3 cm. Med nr 2 gikk det fortere vannet gikk kl 03.15. Ingen rier før jeg nesten to timer senere var på føden. Han kom kl 08.35 ca. Det gikk så fort at alle glemte å se på kl. Han kom ut på ett press. Koste meg med den fødselen og pratet hele tiden. Så kan vel si at det er det jeg er minst redd for når jeg er gravid.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp