Hvilke tanker har du om fødselen?

Prøver å være ærlig om det...går bare utover meg etterpå hvis ikke.
Ja, men ville ikke stolt på at informasjonen flyter videre til jordmor som skal ta i mot :) så viktig at du tar det opp på føden til jordmor også :) eller skriver et lite brev hvor du forklarer tilfelle du av en eller annen grunn ikke klarer :)
 
Ja, men ville ikke stolt på at informasjonen flyter videre til jordmor som skal ta i mot :) så viktig at du tar det opp på føden til jordmor også :) eller skriver et lite brev hvor du forklarer tilfelle du av en eller annen grunn ikke klarer :)
Neida, det veit jeg ikke skjer. Så skaø ta det opp videre når vi kommer så langt. Jordmoren vi har er super. Hun tok meg inn 3 dager etter vi mistet.... Hun viste jeg ikke klager, eller sier ifra når noe er galt. Så hun tok det veldig alvorlig at jeg ikke var helt i form og fikk meg på en ny sjekk på sykehuset(som endte med innleggelse og utskrapning) og gå meg hennes nummer og fulgte meg opp etterpå, selv om jeg ikke var gravid lengre. Så jeg stoler på henne.
Får andre jordmødre på sykehuset da avstanden her er stor.
 
Neida, det veit jeg ikke skjer. Så skaø ta det opp videre når vi kommer så langt. Jordmoren vi har er super. Hun tok meg inn 3 dager etter vi mistet.... Hun viste jeg ikke klager, eller sier ifra når noe er galt. Så hun tok det veldig alvorlig at jeg ikke var helt i form og fikk meg på en ny sjekk på sykehuset(som endte med innleggelse og utskrapning) og gå meg hennes nummer og fulgte meg opp etterpå, selv om jeg ikke var gravid lengre. Så jeg stoler på henne.
Får andre jordmødre på sykehuset da avstanden her er stor.
Så godt å høre at du ble så bra fulgt opp❤️
 
Oi, 6 stykker :eek: uff, da skjønner jeg følelsen du sitter igjen med. Jeg hadde to, hadde dårlig kjemi med hun som ikke tok i mot, så heldigvis var hun ferdig på jobb. Haha.

Nei, man får jo ikke gjort feil når man føder, men kan forstå fortvilelsen og frustrasjonen og ikke minst smertene som gjør at du føler det slik.

De sier jo ofte at fødslene er veldig forskjellige da. Det er jeg også litt spent på. Hvor annerledes det blir denne gangen

Fødselen dro ut kan du si :wideyed:
Hadde ikke helt kjemien med et par av de jeg heller. Hun første jeg traff ble også hun siste som til slutt tok imot jenta mi :smiley-bounce012 jeg håper fødselen blir annerledes, spent på d! Tror d vil hjelpe godt på å bare være ærlig om hele situasjonen :happy:
 
Jeg kjenner at jeg gruer meg en del, selv om jeg ikke har tenkt så mye over det egentlig. Sist hadde jeg en langt og dryg fødsel. Begynte med rier tirsdagskveld og var født torsdagskveld. Jeg hadde store rift skader sist, så litt redd for det...
 
Last edited:
Vet ikkje helt hva jeg tenker.
Har et hastekeisernitt bak meg men håper og få
Føde vanligt denne gang :happy:
 
Jeg hadde det veldig kjipt på slutten av svangerskapet sist. Hadde svangerskapsforgiftning og veldig høyt blodtrykk sist. Babyen satt i seteleie og bekkenet mitt var ikke stort nok til å føde i sete. Så måtte ha keisersnitt. Var midt i høysesong, så var veldig rullebåndfølelse. Måtte ligge på barsel istedenfor hotellet grunnet blodtrykket, og det var tydelig at det var jeg som var pasient grunnet blodtrykket og ikke at jeg hadde født barn som var grunnen til at jeg lå der. Kastet ut fra sykehuset morningen dag 3, uten at jeg fikk sønnen til brystet, visste hvordan jeg stelte keisersnittsåret eller hva jeg skulle gjøre videre. Hadde alt i alt en veldig dårlig opplevelse.

Derfor skal jeg på et annet sykehus denne gangen!! I tillegg så er jeg spent på om jeg får føde eller om det blir keisersnitt igjen. Håper jeg slipper svangerskapsforgiftning og at totalopplevelsen blir bedre enn sist! Akkurat nå verken gleder jeg meg eller gruer meg, for det kjennes så langt unna! Men om jeg skal vippe en vei så vil jeg si at jeg gruer meg..
Kan jeg spørre hvor du fødte sist?
 
Jeg har ingen barn fra før, men jeg ser frem til å føde. Er litt misunnelig på dem som har fått oppleve det - en så stor, mektig opplevelse som man må oppleve, det kan ikke forstås hvis ikke. Jeg har enorm respekt for fødende kvinner. Foreløpig har jeg ikke tenkt å bruke energi på å grue meg i alle fall :p Jeg tar det litt som det kommer, men gleder meg til å oppleve en fødsel sammen med mannen min (forhåpentlig vis).
 
Jeg har en «fødsel» bak meg. I begynnelsen var det antydelse til fødselsangst, og hadde lyst å ta keisersnitt. Men det ble bedre utover og var fast bestemt på å føde vaginalt. Men snuppa kom i seteleie 6 uker før så det ble keisersnitt. Håper på å føde vaginalt denne gang. Kunne tenkt meg å føde i vann.
 
Jeg håper å få innvilget planlagt KS. Fødselsangst etter sist med svangerskapsforgiftning, begynnende hellp, en ukes sykehusinnleggelse før haste ks i uke 35+1..
 
Jeg har én vaginal fødsel bak meg som alt i alt var helt OK. Jeg fødte 11 dager på overtid, og var veldig klar! Det gikk veldig fint (spesielt med epidural) frem til pressingen. Den tok veldig lang tid, uten mye bevegelse. Jeg hadde pressrier i halvannen time, og var så sliten at jeg sovnet mellom slagene. Det endte med klipp og vakuum, men jeg hadde gjort det igjen. Kanskje ikke umiddelbart, men i alle fall etter et halvt års tid.

Hvis jeg kjenner etter hva jeg føler nå, så gleder jeg meg! Det er en mektig og kul opplevelse, selv om det er tøft når det står på.
 
Jeg er heldig og har to flotte fødsler bak meg. Begge to startet av seg selv litt over termin, begge var kjappe (2 timer aktiv fødsel med nr 1 og kanskje 1 time med nr 2), begge uten smertelindring, begge uten noen særlige skader der nede (2 små pynteting etter fødsel nr 1, null etter fødsel nr 2), korte pressefaser <10 min, ja.. Jeg vet jeg var heldig og jeg unner alle en slik opplevelse. Selv om begge to var fine fødsler, nr 2 tar førsteplassen. Der hadde jeg kontroll gjennom hele fødsel, fødte i vann, alt gikk så fort, vi snakket, lo osv.. det var på ABC. Håper på en likedan opplevelse nå :gen053
 
Last edited:
Har hatt alt fra enkle fødsler til katastrofesnitt og ekstrem prematur baby så er forberedt på at det meste kan skje! :)

Drømmefødselen ville vært som den siste.. stille og rolig med bare meg, mannen og jordmor (og masse lystgass :smiley-angelic006).. hun siste var en slik virkelig dyktig avslappet jordmor som lot mannen ta imot frøkna selv :Heartred
 
Har to drømmefødsler bak meg , styrtfødsler (2.5 time fra første tegn og 1 time fra første tegn ) så jeg gleder meg :dummy1::dummy: men er jo over 9 år siden sist fødsel når denne kommer til verden , så mye kan jo ha forandret seg siden da :playful::yuck: håper det blir bra ! Siste gangen fødte jeg i badekar uplanlagt (rakk ikke ut ) og det var en veldig god opplevelse , gikk så fort at jeg tok ham imot selv da jordmor ikke rakk og få på seg en en hanske før han var ute ;) (hun hadde sjekket meg til 5 cm 5 min tidligere , så er ikke så rart:wtf:)
Kan gjerne ta en slik en igjen :happy: litt spennende med nytt sykehus denne gangen da, var så fornøyd med b7 på Fredrikstad sykehus , så håper de har noe lignende på Kalnes også :)
 
Jeg er førstegangsfødende, og jeg gleder meg! Tror jo selvfølgelig det er hinsides vondt, men det virker så spennende og stort. Håper jeg klarer å samarbeide med kroppen og klarer å gjennomføre en vaginal fødsel. I utgangspunltet ønsker jeg å føde uten smertestillende, men det er ikke verdens undergang om jeg endrer mening der :hilarious: Jeg er virkelig kjempefascinert av fødsler, og gleder meg til å oppleve det selv:happy:
 
Jeg gruer meg skikkelig!! Er så redd for å gå på overtid og har fått høre skrekkhistorier fra ene enden til andre. Livredd for å få en jordmor som ikke forstår meg, samtidig som jeg er redd for å miste kontroll og ikke få gjennomføre fødselen som jeg ønsker. Håper tankene roer seg ligg og det blir bedre etter fødselsforberedende samtaler
 
Hvor mange fødsler har du bak deg?
Har en gutt på 4 år, 24 t fra vannet gikk til han ble tatt med sugekopp.
De første 23 t gjør jeg gladelig igjen, den siste timen er d værste jeg har vært med på. Bla hadde de glemt å ordne med lokalbedøvelse så da de måtte rive meg opp ble dette gjort uten bedøvelse. Minnes enda jeg tagg samboeren min om å få dem til å slutte - «dette er ikke normalt, sånn type vondt er ikke naturlig!» Når alt var overstått ble vi glemt, der hang jeg i fødesenga med føttene på tørk og alle hadde forlatt fødestua. Etter en time gikk sambo ut og spurte om vi skulle være her? Oi! Er dere her enda? Så kom det noen inn og hjalp meg ut av senga og gav videre instrukser. I tillegg til dette var det masse krøll og tull på barsel og jeg skrev oss ut mot legens anbefalinger fordi jeg var (og fortsatt er) overbevist om at vi ville ha d bedre hjemme enn på barselavdelinga.
Vi hadde håp om å kunne legge ferien til terminperiode og så få føde på St.Olavs i Trondheim, men desverre har jeg og 5 kyr termin samtidig så sambo kan ikke reise bort i august. Så da får sykehuset i Bodø en ny sjanse, men skal inn og ha samtale med dem og forklare hvordan min opplevelse var sist. Håper på bedring.
 
Back
Topp