Hvilke tanker har du om fødselen?
- Trådstarter Ccaa
- Opprettet
Jeg har født en fra før. Og det gikk fort og var en veldig fin fødsel. Men jeg mista kontroll og klarte ikke puste. Husker fortsatt hvordan jeg følte meg da jeg stakk øya i mannen og sa «hjelp meg» med øynene. Det var helt grusomt. Og jeg gruer meg skikkelig. Samtidig husker jeg at jeg synes ikke dette var så ille. Fikk det til jeg. Var ikke så vondt. Men nå kjenner jeg at jeg er redd for å føde... jeg skal gå inn med samme tanke denne gangen som jeg gjorde da; jordmødrene vet hva de gjør, og jeg skal høre på de og gjøre det de sier. De har vært med på dette mange flere ganger enn meg 
Jeg er livredd for å føde. Har født en gang før, å d var en lang og vond fødsel hvor jeg hadde null kontroll fra aktiv fødsel av div grunner. Det var misforståelser mellom jordmor og meg flere ganger, presset over en time, revnet ganske godt, mistet ganske mye blod. Skulle aødri føde igjen, d varte i 8-9 mnd før jeg sa kanskje jeg kan få en til jentungen er nå 2.5 og vi har prøvd i nesten et år.
Men jeg må snakke med jordmor/lege om dette og ikke minst må jeg få sykehuset på banen. Vet nemlig sus har ei jordmor som har spesialisert seg på dette området.
Sånn btw, jeg stoler ikke fult og helt på jordmødrene som helsepersonell selv er jeg vel skeptisk av natur
Men jeg må snakke med jordmor/lege om dette og ikke minst må jeg få sykehuset på banen. Vet nemlig sus har ei jordmor som har spesialisert seg på dette området.
Sånn btw, jeg stoler ikke fult og helt på jordmødrene som helsepersonell selv er jeg vel skeptisk av natur
Når jeg sier høre på hva de sier mener jeg å gjøre det de ber meg om, mener de jeg skal ha smertestillende gjør jeg det, mener de jeg skal flytte meg rundt(noe som var jævlig vondt) gjør jeg det. Alt for å få den ut fortest mulig.
Jeg stoler heller ikke fullt på jordmødre. Håper jeg får samme jordmor som sist
Jeg mistet også mye blod og revnet, men det gjorde meg egentlig ikke noe
Lurt å snakke med noen om det ja!
Når jeg sier høre på hva de sier mener jeg å gjøre det de ber meg om, mener de jeg skal ha smertestillende gjør jeg det, mener de jeg skal flytte meg rundt(noe som var jævlig vondt) gjør jeg det. Alt for å få den ut fortest mulig.
Jeg stoler heller ikke fullt på jordmødre. Håper jeg får samme jordmor som sist
Jeg mistet også mye blod og revnet, men det gjorde meg egentlig ikke noe
Lurt å snakke med noen om det ja!
De fleste er nok dyktige og kan jobben sin. Håper du får samme som sist. Jeg tror jeg var innom minst 6 ulike jordmødre før jeg endelig fødte, hun aller første jeg traff var også den siste, hun tok imot jenta vår.
Jeg satt igjen med en generelt dårlig opplevelse hvor jeg følte jeg hadde sviktet og født feil, selv om jeg vet en ikke kan føde feil
Oi, 6 stykker
uff, da skjønner jeg følelsen du sitter igjen med. Jeg hadde to, hadde dårlig kjemi med hun som ikke tok i mot, så heldigvis var hun ferdig på jobb. Haha.Nei, man får jo ikke gjort feil når man føder, men kan forstå fortvilelsen og frustrasjonen og ikke minst smertene som gjør at du føler det slik.
De sier jo ofte at fødslene er veldig forskjellige da. Det er jeg også litt spent på. Hvor annerledes det blir denne gangen
~Ønskebarn17&19
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Julegavene 2019
Gruer meg ikke for fødselen, men for evt preklampsi og kramper og intensiv behandling som sist. Kommer IKKE til å godta å gå så lenge med høyt blodtrykk denne gangen. Skummelt om det blir sectio slik som jeg nesten måtte ha sist.
Gruer meg veldig. Har PTSD og har opplevd mye ubehagelig før i helsevesenet. Min ptsd blir trigget blant annet av å ikke ha oversikt over situasjonen. Trenger ikke å ha kontroll men trenger at alle sier hva de gjør, hvorfor de gjør det og hvem de er. Jeg trenger å hvite hvilke mennesker jeg må forholde meg til. Men man skal jo på sånn for samtale på føden, regner med jeg kan snakke med de om det da
Snik
Andre møte med forumet
Gruer meg ikke til fødselen, får ta det som kommer.
Har født en fra før, og da gikk det egentlig greit. Litt under 7 timer fra vannet gikk til han var ute.
Men ble ikke tatt alvorlig av jordmor når jeg ringte inn første gangen, og kom derfor ikke på sykehuset før jeg var i aktiv fødsel; 10 cm og press rier, han var ute 30 min etterpå. Fikk da beskjed at jeg skulle ha komt tidligere, dog fikk jeg beskjed i telefonsamtalen at jeg ikke trengte å komme inn før noen timer. Så siste gang fikk jeg mannen til å ringe å si vi var på vei, jeg turte nemlig ikke da jeg var redd for at jeg ikke ville bli tatt på alvor den gangen heller.
Så denne gangen vet jeg at jeg må stå for det jeg mener, og fortelle jordmor i stede for å spør.
Og det mener jeg alle må, vi kjenner kroppen vår bedre enn jordmor.
Jeg revnet sist, og måtte sy. Men når jeg tenker etter var ikke det noe "vondt "
Har født en fra før, og da gikk det egentlig greit. Litt under 7 timer fra vannet gikk til han var ute.
Men ble ikke tatt alvorlig av jordmor når jeg ringte inn første gangen, og kom derfor ikke på sykehuset før jeg var i aktiv fødsel; 10 cm og press rier, han var ute 30 min etterpå. Fikk da beskjed at jeg skulle ha komt tidligere, dog fikk jeg beskjed i telefonsamtalen at jeg ikke trengte å komme inn før noen timer. Så siste gang fikk jeg mannen til å ringe å si vi var på vei, jeg turte nemlig ikke da jeg var redd for at jeg ikke ville bli tatt på alvor den gangen heller.
Så denne gangen vet jeg at jeg må stå for det jeg mener, og fortelle jordmor i stede for å spør.
Og det mener jeg alle må, vi kjenner kroppen vår bedre enn jordmor.
Jeg revnet sist, og måtte sy. Men når jeg tenker etter var ikke det noe "vondt "
Jeg gleder meg!
Tenker mye på hvor stor forskjell det er på meg som førstegangsfødende og nå; den gang var jeg 19 år og ante ikke noe om hvordan en best setter grenser for seg selv og andre- ei heller hvilke rettigheter jeg hadde. Nå er jeg 30+, og så mye mer trygg i meg selv både som menneske og i morsrollen. Jeg tenker at jeg kan velge å være en aktiv og deltakende part i min egen fødsel, og jeg kan si fra hvis jeg opplever at mine grenser brytes.
Selve fødselen håper jeg at jeg kommer gjennom uten smertestillende denne gangen, og at jeg er mer i kontakt med meg selv og det som skjer rundt meg. Jeg vil være våken, klar og bevisst i prosessen. Min første fødsel bestod i lang tid, mye smertestillende og null kontroll- noe som har ført til at jeg ikke husker så godt hva som skjedde. Jeg håper veldig på at dette blir en fin opplevelse, og at møtet med mitt nye barn blir vakkert og godt
Tenker å søke opp kurs for pusteteknikker og bevisstgjøring av hva smerte er, slik at jeg er godt forberedt til fødselen. Det er noen av mine tanker så langt, men alt kan skje! Plutselig ligger jeg og griner etter epiduralen allikevel
Tenker mye på hvor stor forskjell det er på meg som førstegangsfødende og nå; den gang var jeg 19 år og ante ikke noe om hvordan en best setter grenser for seg selv og andre- ei heller hvilke rettigheter jeg hadde. Nå er jeg 30+, og så mye mer trygg i meg selv både som menneske og i morsrollen. Jeg tenker at jeg kan velge å være en aktiv og deltakende part i min egen fødsel, og jeg kan si fra hvis jeg opplever at mine grenser brytes.
Selve fødselen håper jeg at jeg kommer gjennom uten smertestillende denne gangen, og at jeg er mer i kontakt med meg selv og det som skjer rundt meg. Jeg vil være våken, klar og bevisst i prosessen. Min første fødsel bestod i lang tid, mye smertestillende og null kontroll- noe som har ført til at jeg ikke husker så godt hva som skjedde. Jeg håper veldig på at dette blir en fin opplevelse, og at møtet med mitt nye barn blir vakkert og godt
Tenker å søke opp kurs for pusteteknikker og bevisstgjøring av hva smerte er, slik at jeg er godt forberedt til fødselen. Det er noen av mine tanker så langt, men alt kan skje! Plutselig ligger jeg og griner etter epiduralen allikevel 
Jeg hadde det veldig kjipt på slutten av svangerskapet sist. Hadde svangerskapsforgiftning og veldig høyt blodtrykk sist. Babyen satt i seteleie og bekkenet mitt var ikke stort nok til å føde i sete. Så måtte ha keisersnitt. Var midt i høysesong, så var veldig rullebåndfølelse. Måtte ligge på barsel istedenfor hotellet grunnet blodtrykket, og det var tydelig at det var jeg som var pasient grunnet blodtrykket og ikke at jeg hadde født barn som var grunnen til at jeg lå der. Kastet ut fra sykehuset morningen dag 3, uten at jeg fikk sønnen til brystet, visste hvordan jeg stelte keisersnittsåret eller hva jeg skulle gjøre videre. Hadde alt i alt en veldig dårlig opplevelse.
Derfor skal jeg på et annet sykehus denne gangen!! I tillegg så er jeg spent på om jeg får føde eller om det blir keisersnitt igjen. Håper jeg slipper svangerskapsforgiftning og at totalopplevelsen blir bedre enn sist! Akkurat nå verken gleder jeg meg eller gruer meg, for det kjennes så langt unna! Men om jeg skal vippe en vei så vil jeg si at jeg gruer meg..
Derfor skal jeg på et annet sykehus denne gangen!! I tillegg så er jeg spent på om jeg får føde eller om det blir keisersnitt igjen. Håper jeg slipper svangerskapsforgiftning og at totalopplevelsen blir bedre enn sist! Akkurat nå verken gleder jeg meg eller gruer meg, for det kjennes så langt unna! Men om jeg skal vippe en vei så vil jeg si at jeg gruer meg..
Så utrolig leit at du hadde det sånn!
Jeg hadde heller ikke en god førstegangsopplevelse, men håper det blir bedre nå. Håper du får en positiv opplevelse denne gangen!
TakkSå utrolig leit at du hadde det sånn!
Jeg hadde heller ikke en god førstegangsopplevelse, men håper det blir bedre nå. Håper du får en positiv opplevelse denne gangen!
Håper vi begge får en fin fødselsopplevelse denne gangen!!
Har to ks og to vaginale fra før, så må dessverre ha ks denne gangen også. Hadde heldigvis en fin opplevelse sist ks og håper jeg får det nå også mer spent på om det blir inn og ut av sykehus slik som sist - fra uke 24. Skal ta det veldig med ro dette sv.skapet ihvertfall,så langt det lar seg gjøre med til tider 5-6 barn i hus
mer spent på om det blir inn og ut av sykehus slik som sist - fra uke 24. Skal ta det veldig med ro dette sv.skapet ihvertfall,så langt det lar seg gjøre med til tider 5-6 barn i hus
Jeg verken gleder eller gruer meg til selve fødselen. Jeg har født to ganger før, første gangen var lang og slitsom, siste gang gikk kjempefort, men var intens. Håper på en til av sistnevnte, men ingen fødsler er like så det blir spennende å se hvordan det går denne gangen.
Si i fra til føden før fødsel så går nok dette fint
Min lege og jordmoren vet om detSi i fra til føden før fødsel så går nok dette fint
Så bra
Prøver å være ærlig om det...går bare utover meg etterpå hvis ikke.Så bra