Hvem vet dere er gravide?

Mannen min, mamma, pappa, broren min, søsteren min, svogeren min, eldste tantebarnet, to venninner, bestemor og ei på jobben :hungry: Og mange i termingruppa med de andre barna :)
 
Samboeren min, og jentene mine på 13 og 15 år. Pluss sjefen siden jeg ble nødt til å søke om svangerskapspenger. :)
 
Har fortalt til mannen, bestekompis, god venninne og mine to nærmeste/beste kollegaer. Antar at jeg forteller til moren (og dermed faren) min neste uke. Da er jeg 8+0.
 
Hvor tidlig sa dere det til andre enn mannen??
Er bortreist nå, men har veldig lyst til å fortelle en venninne det når jeg kommer hjem, men føler det er sykt tidlig! (Kommer til å være 5+1 da).

Nærmeste familie får vite det rett før første TUL i uke 7 :) Hvis det ikke er liv er de god støtte og da vet de hva vi går gjennom (igjen), og er det liv (OG gode hjerteslag *fingers crossed*) et det jo bare glede, også er det en fin måte å fortelle det på, «Vet dere hva vi skal på torsdag? Tidlig ultralyd! Surprise» (haha, ser det bare for meg på et vis)
Tror jeg ringte bestevenninna mi på facetime når jeg fikk positiv test :hilarious:
 
samboeren min, og èn på jobb fordi jeg måtte bytte om på grunn av visse ting som gravide ikke skal utsettes for på arbeidsplassen.
Nå vurderer jeg å fortelle mine foreldre, fordi jeg er SÅ kvalm og kunne trengt litt hjelp de helgene samboeren jobber. Er uke 8+2 bare..
 
Mamma og pappa, 4 venninner, bror og svigersøster, fastlege og alle på fastlegekontoret siden hun ropte det ut på venterommet..
 
Vi har fortalt det til foreldrene mine og foreldrene til mannen, pluss søsken. Et par venninner som vet, også har mannen sagt det til en venn av seg og en nabo :smiley-angelic006
 
Det er så tidlig ennå at ingen andre vet enn meg. Mannen har ingen anelse han heller, og jeg har tenkt å vente litt før jeg sier noe. Har bestilt en body til guttungen som jeg skal kle på ham og røpe det på den måten (blått = navnet på gutten vår) :happy:

1A290A07-837B-4107-9115-3C3CB26DE3D0.jpeg
 
Vi skulle ikke si det til noen så tidlig, men siden jeg ble så dårlig og innlagt så endte vi opp med å si det til de næreste. Så min mor/far, svigermor/svigerfar, 3 venninner og sjefen min
 
Akkurat nå er det bare jeg og mannen. Resten av familien får vite det etter uke 12 tidligst. Og selv da bare få. Ble så utrolig mye mas sist at jeg tilogmed kommer til å pynte litt på termindatoen og sette den ett par tre uker senere enn den er
 
Foreløpig mannen og ei kollega, men testet positivt for kun to dager siden om alt går som det skal forteller vi de nærmeste etter TUL
 
Mannen, 2 venninner og sjefen. Sist syntes jeg det var fryktelig vanskelig å holde det hemmelig. Ville rope det til omverdenen. Denne gangen nyter jeg at ingen andre vet enn så lenge. Med en gang det er ute så er graviditeten nesten det eneste folk spør om. "Hvordan er formen?" "Er du kvalm?" "Hvor langt er du på vei igjen?". Ble så lei av at folk spurte og gravde om helsa mi sist at nå venter jeg lengst mulig tror jeg
Ja, med en gang man er gravid er det liksom fritt frem å spørre og grave. Jeg hatet det.
 
Mannen, 2 venninner og sjefen. Sist syntes jeg det var fryktelig vanskelig å holde det hemmelig. Ville rope det til omverdenen. Denne gangen nyter jeg at ingen andre vet enn så lenge. Med en gang det er ute så er graviditeten nesten det eneste folk spør om. "Hvordan er formen?" "Er du kvalm?" "Hvor langt er du på vei igjen?". Ble så lei av at folk spurte og gravde om helsa mi sist at nå venter jeg lengst mulig tror jeg
Helt enig! Samme folka spurte det hver uke… Altså husk det jeg sier eller drit i å spør for jeg orker ikke gjenta meg selv mer :hilarious:
 
Nær familie og noen få venner. +sjefen min pga sykemelding. Følte det var bedre å bare være ærlig.

Men «regelen» min før 12 uker er å fortelle det til dem som jeg uansett hadde fortalt om en evt spontanabort til.
 
Nermeste familie og de på jobb da jeg blir sykemeldt med en gang jeg blir gravid og er ellers aldri borte fra jobb..
 
Dette er ikke ment som kritikk eller for å være frekk på noen måte :playful: Men ser at flere nevner at mannen vet. Jeg nevnte ikke han, for tenker det er en selvfølge at han selvfølgelig vet
Er kanskje rart å nevne hvis det hele var planlagt, ja :playful: Følte meg litt rar som nevnte mannen selv, for han visste definitivt at vi prøvde og at jeg skulle teste :hilarious:

Men for å være litt alvorlig, så er det ikke nødvendigvis selvfølgelig at alle er i et forhold hvor en sånn nyhet ville vært velkommen, dessverre. Eller at man har blandede følelser selv og vil holde det hemmelig for partneren en stund. Har ikke helt inntrykk av at det gjelder noen her, men man vet jo aldri.
 
Er kanskje rart å nevne hvis det hele var planlagt, ja :playful: Følte meg litt rar som nevnte mannen selv, for han visste definitivt at vi prøvde og at jeg skulle teste :hilarious:

Men for å være litt alvorlig, så er det ikke nødvendigvis selvfølgelig at alle er i et forhold hvor en sånn nyhet ville vært velkommen, dessverre. Eller at man har blandede følelser selv og vil holde det hemmelig for partneren en stund. Har ikke helt inntrykk av at det gjelder noen her, men man vet jo aldri.
Det er sant :happy:
 
Alle i familien, sjefen, legen, et par venninner. Vi har vært gjennom IVF så føler det er godt og dele det med noen :Heartred er 5+2
 
Back
Topp