Hvem har fortalt nyheten til sjefen sin?

Ikke jeg.

Sist så outa hun meg foran alle i avdelingen, mens jeg ikke var tilstede, -etter å blitt fortalt at det var strengt fortrolig. Ikke foreldrene våre visste noe en gang.

Hun brøt taushetsplikten så det sang!


Så nei. Jobben skal ikke får vite noe. Jeg ber om forlenget ubetalt permisjon. Jeg har ikke krav på foreldrepenger for er hjemme med sønn på ett år ennå. Så her er det tyst.
 
Fortalte det til sjef og kollegaer i uke 12, ble møtt med mye klemmer og gratulasjoner. Veldig hyggelig. Hadde nok ikke klart å holde det hemmelig helt til uke 12 hadde det ikke vært for at jeg hadde ferie fra uke 8-12 :)
 
Sjefen min har vært bortreist, så har ikke fått fortalt det ennå. Tenkte egentlig å gjøre det i dag, men er hjemme med sykt barn. Er så mange som vet det nå, så må få fortalt det til han i morgen. Kjedelig om han får høre det av noen andre. Slet litt med å få tak i en god vikar forrige gang, så vi må starte tidlig med letingen denne gangen.
 
MittNyeLiv skrev:
Ikke jeg.

Sist så outa hun meg foran alle i avdelingen, mens jeg ikke var tilstede, -etter å blitt fortalt at det var strengt fortrolig. Ikke foreldrene våre visste noe en gang.

Hun brøt taushetsplikten så det sang!


Så nei. Jobben skal ikke får vite noe. Jeg ber om forlenget ubetalt permisjon. Jeg har ikke krav på foreldrepenger for er hjemme med sønn på ett år ennå. Så her er det tyst.
Klikk for å utvide …
whaaat? Hvordan taklet du situasjonen etterpå, konfronterte du sjefen din med dette?
 
Jeg sa det forrige uke. Fikk verken positiv eller negativ respons på det. Hun hadde ant det sa hun siden jeg har vært litt syk. Det irriterte meg litt, så jeg sa det som det var at da jeg var syk hadde jeg feber og det hadde ingenting med graviditeten å gjøre.

Ellers har jeg fått gode tilbakemeldinger fra kollegaer :)
 
Lykkelig1985 skrev:
whaaat? Hvordan taklet du situasjonen etterpå, konfronterte du sjefen din med dette?
Klikk for å utvide …
Ja samme ettermiddag. Begynte å poppe opp hilsner på facebokk som jeg på frantisk vis fikk slettet en etter en. Ingen skulle jo vite noe.

Hun sa det var en sjefsavgjørelse . Hvor teit er ikke det? Er irritert på sånn tankeløs oppførsel.

Hun hadde kallt meg inn på kontoret sitt, under 4 øyne. Og spurte om jeg hadde spiseforstyrrelser. For hun hadde sett meg så dårlig de siste 3 månedene... Vel...det gjorde sitt til at jeg følte jeg måtte si som sant var. Kun om hun ikke sa noe videre.... Noen folk asså :×(


Kolleger var overlykkelige. Og det er jo en trøst. Har jobbet med dem i snart 10 år. Sjefen er relativt ny for oss.
 
MittNyeLiv skrev:
Ja samme ettermiddag. Begynte å poppe opp hilsner på facebokk som jeg på frantisk vis fikk slettet en etter en. Ingen skulle jo vite noe.

Hun sa det var en sjefsavgjørelse . Hvor teit er ikke det? Er irritert på sånn tankeløs oppførsel.

Hun hadde kallt meg inn på kontoret sitt, under 4 øyne. Og spurte om jeg hadde spiseforstyrrelser. For hun hadde sett meg så dårlig de siste 3 månedene... Vel...det gjorde sitt til at jeg følte jeg måtte si som sant var. Kun om hun ikke sa noe videre.... Noen folk asså :×(


Kolleger var overlykkelige. Og det er jo en trøst. Har jobbet med dem i snart 10 år. Sjefen er relativt ny for oss.
Klikk for å utvide …
En sjefsavgjørelse. Da skulle man jo tro hun måtte si det til ledelsen eller noe når budsjettet ol for neste år skal skrives, men de er jo også taushetsbelagt. Uansett en dårlig sjefsavgjørelse. Føler med deg. Man vil jo gjerne si slikt selv, i alle fall til familien.
 
Fortalte det ganske tidelig på jobb... uke 7 tror jeg. Ble spurt om å jobbe ekstra, og det var rett og slett utelukket fordi jeg var så trøtt. Følte for å forklare, å ikke bare være vrang ettersom alle andre MÅTTE.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp