Hvem er vi?

[Chawa]

@Chawa kan jeg spørre deg litt om hvordan hverdagen er med så mange barn? Hvordan gjør dere det med levering og henting på skole og barnehage, butikkturer og ærender? Får dere gått ut og spist sammen hele familien? Har dere mye støtte og avlastning av øvrig familie? Drar dere på utenlandsreiser? Føler du at du får gitt alle barna nok oppmerksomhet og tid?


Jeg er gravid med nr 4 nå. Dette var ikke planlagt og jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal gå egentlig. Mine andre barn er nettopp blitt 6 og 4, og min yngste er 1.5 år.

Så spennende med et fjerde barn! Skjønner godt at du har mange tanker i hodet, og det er selvfølgelig ingen som kan si hvordan det vil bli for nettopp dere, men jeg har utelukkende positivt å si om 4 barn kontra 3. Det var for oss ca like mye jobb egentlig, den siste hang liksom bare med på det de andre gjorde

-- Kan svare på det du spurte om (får se om jeg fikk med meg alt da)

De som går på skolen går heldigvis sammen, og det letter mye. Matpakker lages kvelden før, ofte smører vi også frokost kvelden før. Mannen her jobber sånn at han kommer og går litt, og det hjelper på mye når det kommer til feks handleturer og henting/levering passer ofte inn mellom jobbingen hans.
Man kommer langt med litt planlegging, men skal jeg være helt ærlig så er noe av det beste som har skjedd meg med å få så mange barn at jeg har blitt langt flinkere til å gripe mulighetene og ta ting på sparket. For det er sjelden ting går etter planen med så mange barn
Vi har absolutt mulighet til å gå ut og spise, men vi synes nok begge to det er mindre stress å heller ta med mat hjem og spise i ro og mak. Det blir litt hva man gjør det til, men det er det vi trives best med enn så lenge.
Hmm. Vi har hele slekta innen 10 min med bil, minus bestefedrene, men er nok dårlig til å benytte oss av barnevakt. Føler liksom ikke samme behovet for det nå som vi gjorde da vi hadde ett og to barn. Vet ikke helt hvorfor, kanskje fordi vi er blitt vant med at det skjer mye? Aner ikke. Men de stiller opp så fort det er noe og elsker å bruke tid med barna, og jeg er kjapp til å sette på en vask eller ta meg en dusj når de kommer innom.
Utenlandsreiser har vi valgt bort til fordel for Norgesferie de senere årene. Synes det er kjekt å leie en hytte og bruke en ukes tid et annet sted enn hjemme, men er liksom ikke helt klar for å ta med meg gjengen på flytur. Det går nok mer på at jeg er veldig redd for å fly enn noe annet. Blir nok vi prøver oss på utenlandsferie etterhvert, men ser gjerne at den minste er et par år først (dette blir absolutt siste barn for vår del).

Og på det siste må jeg nok si både ja og nei. Det er aldri nok tid, men det vet jeg med meg selv at jeg ikke hadde følt med to barn heller. Jeg blir liksom aldri helt fornøyd med meg selv. Vi har mye kvalitetstid da, og deler oss opp litt her og der slik at vi kan finne på aldersadekvate ting med barna. Kino med de to eldste, eller bare én av de, lekeland med de yngste, en tur på lekeplass, bowling. Ja, litt av hvert.
Noen vil nok si at vi går glipp av en del, feks venter vi med fritidsaktiviteter til barna begynner på skolen, men på den andre siden gir det oss mindre stress som familie og barna har det like fint med rolige ettermiddager som gir rom for den fine leken. Livet er fullt av valg, og jeg tror vi alle har godt av å se at det finnes ulike måter å leve på. Selv om jeg vil si vi lever ganske normalt altså, vi er bare flere. Hvis jeg får komme med en liten anbefaling så er det å være flinkere til å kvitte seg med ting enn de vi er, for med så mange barn så blir det fort rot. slekta vår er litt for glad i å gi ting, til vår store frustrasjon

Jeg kan se for meg at svaret mitt kanskje ville endret seg om 6-7 år når vi er ferdige med barnehagebarn og alle skal hit og dit, men den tid den sorg vi finner en løsning. Har klokketro på at det meste ordner seg bare man vil det nok

Og selv om det skulle bli kjempehektisk til å begynne med, så finner man sine rutiner og løsninger som gjør hverdagen enklere. Pust med magen, dette klarer du (om det er det du vil)

 

[Hjerteliten]

Hei! Jeg er 30 år og fra Østlandet, og dette blir (forhåpentligvis) mitt første barn Jeg har vært gravid flere ganger, men det har aldri gått veien. Dette tilskuddet til vår lille familie er sårt ønsket, og vi håper nå inderlig at det vil gå hele veien denne gangen! Samboer er samme alder som meg, og har heller ingen barn fra før.

 

[LilleKry]

Heia! Så hyggelig å lese om alle sammen Jeg er gravid for første gang og har ikke barn fra før av. Prøvde i noen måneder før den satt, og ble både glad og overrasket da jeg fikk positiv test. Var på tidlig ul og så hjertebank da jeg var 6+4. I dag er jeg 8+4. Er både spent, nysgjerrig, litt redd og engstelig og gleder meg masse

 

[LiveG]

Hei hei Jeg er 28 år gammel og har ei jente som snart er tenåring. Nå begynner jeg «på nytt» med baby igjen, sammen med samboer. Bedre etablert og i en stabil livssituasjon denne gangen, føles veldig bra, i forhold til tenåringsgraviditet som det var forrige gang.

 

[SaChLe]

Hei

Jeg er 31 år og mamma til 3.
To jenter og en gutt. Vi har vært fornøyd med de 3 vi har og har sakt oss ferdige. Men i april tok jeg ut hormonspiral pga bivirkninger og har i etterkant av det ikke vært forsiktige nok med å hoppe av i svingen og bruke kondom.

Det endte med at jeg fikk en positiv graviditetstest den 15.10.24 så hvis dette svangerskapet går fint så kommer nr 4 til sommeren

Har hatt noen småblødninger/spotting siste uken, men hcg nivået har steget og fordoblet seg så alt tilsier at lille spire har det bra i magen

 

[Miakrist]

Hei Æ e fra nord, men bor i Oslo. 33 år, har en 2,5åring fra før.

 

[Solstråle_86]

Hei Jeg er 38 år fra Bergen, bor her sammen med mann, hund og en liten prinsesse på snart 1,5 år I starten av juni kommer lillesøster, enda en liten prinsesse