Hva syns du er maxgrense på alder?

[TFE30]

Jeg tenkte alltid at jeg skulle gjøre som mamma og være ferdig med å få barn før jeg var 30, men her sitter jeg 31 år gammel og gravid med første barnet. Traff jo ikke mannen i mitt liv før jeg var 29
For min del så tenker jeg at når man er over 45, så begynner det kanskje å bli litt sent. Men samtidig, hvis man er ung i kropp og sinn, så hvorfor ikke? Og hvis man jobber for å få et barn når man er så godt voksen, så er det jo er utrolig etterlengtet barn som kommer til å få så mye kjærlighet.

 

[FruMartinsen]

Jeg mente alltid at 30 år var maks.
Fikk min 3. da jeg var 29.

Men så ble jeg skilt... Årene gikk og jeg traff han jeg er gift med i dag. Dermed endret holdningene seg også.
Jeg er 40, blir 41 i mai, og vi venter nå vårt første felles barn i oktober.

Helt overlykkelig for det, hele familien.
Så det jeg har lært er at alt kan endre seg og livet er vanskelig å planlegge i detaljer.

Man må gjøre det som er riktig for seg og sine og bry seg mindre om hva alle andre måtte mene, for det er ikke viktig.

 

[SmåØnsker]

Selv er jeg bare 25 år. Men jeg respekterer alle kvinner som ønsker å få barn, uansett alder. Ingen sin historie er lik og alle har sin egen grunn til å bli forelder i 40-årene. Jeg synes det var rarere at svigermor var 39 år da hun ble bestemor til datteren min, nettopp fordi jeg synes hun var så ung.

Jeg har selv kjennskap til et par damer i tidlig 40-årene som prøvde å bli gravide da jeg ble gravid som 19-åring. Jeg forstår nå at situasjonen de stod ikke var enkel, og prosessen var nok mer krevende enn om de hadde vært 10-15 år yngre. Men som 19-åring opplevde jeg mye hat og fordommer fra disse damene. Jeg opplevde sjalusi, blikk og ufine kommentarer. Det var veldig ubehagelig å oppleve, da situasjonen allerede fra før opplevdes som fordomsfull. Det er ikke enkelt å bli uplanlagt gravid som 19-åring heller. Dette er kanskje årsaken til at jeg ikke dømmer noen uansett alder. Å ha respekt for hverandre og valgene man tar. Det er jo ikke alltid ting går som man har tenkt… Enten man blir gravid i ung alder eller som 40+.

 

[strikkemamma]

Personlig ville jeg selv ikke bli mamma for sent, og ønsket første barn rundt 25-26 år, noe som skjedde når jeg ble uplanlagt gravid, og jeg vil være ca 33 når vi nå får 3. til høsten. JEg ville ikke at mine barn skulle ha det som meg selv, da mamma og pappa var 36 og 38 når jeg ble født, og de på en måte var "ferdige" med lek og aktivitet, siden jeg var en uplanlagt attpåklatt. Nå er jeg 32 med en pappa som er 70 og nærmer seg alzheimer, desverre... Skulle ønske jeg fikk ha mine foreldre lengre!

 

[FruHåpefull82]

Selv er jeg bare 25 år. Men jeg respekterer alle kvinner som ønsker å få barn, uansett alder. Ingen sin historie er lik og alle har sin egen grunn til å bli forelder i 40-årene. Jeg synes det var rarere at svigermor var 39 år da hun ble bestemor til datteren min, nettopp fordi jeg synes hun var så ung.

Jeg har selv kjennskap til et par damer i tidlig 40-årene som prøvde å bli gravide da jeg ble gravid som 19-åring. Jeg forstår nå at situasjonen de stod ikke var enkel, og prosessen var nok mer krevende enn om de hadde vært 10-15 år yngre. Men som 19-åring opplevde jeg mye hat og fordommer fra disse damene. Jeg opplevde sjalusi, blikk og ufine kommentarer. Det var veldig ubehagelig å oppleve, da situasjonen allerede fra før opplevdes som fordomsfull. Det er ikke enkelt å bli uplanlagt gravid som 19-åring heller. Dette er kanskje årsaken til at jeg ikke dømmer noen uansett alder. Å ha respekt for hverandre og valgene man tar. Det er jo ikke alltid ting går som man har tenkt… Enten man blir gravid i ung alder eller som 40+.

Så leit at du måtte oppleve fordommer som 19åring. Men det viser jo dessverre bare at fordommer ikke bare gjelder eldre mødre. Om eldre damer slet selv og ble misunnelige på deg, burde de ha holdt det for seg selv. Det er mye følelser i sving når man ønsker seg noe så sterkt, men det går jo ikke an å kritisere andre for at de får barn.

 

[FruHåpefull82]

Personlig ville jeg selv ikke bli mamma for sent, og ønsket første barn rundt 25-26 år, noe som skjedde når jeg ble uplanlagt gravid, og jeg vil være ca 33 når vi nå får 3. til høsten. JEg ville ikke at mine barn skulle ha det som meg selv, da mamma og pappa var 36 og 38 når jeg ble født, og de på en måte var "ferdige" med lek og aktivitet, siden jeg var en uplanlagt attpåklatt. Nå er jeg 32 med en pappa som er 70 og nærmer seg alzheimer, desverre... Skulle ønske jeg fikk ha mine foreldre lengre!

Forstår godt følelsene dine, ikke minst når foreldrene dine var "ferdig" med lek etc når de fikk deg. Jeg tenker jo at når jeg blir mamma nå som 39åring fordi det ikke har vært så lett for oss, så vil jo ikke jeg være en mamma som er ferdig med lek og sprell. Jeg er temmelig barnslig og vi er aktive friluftsmennesker. Vi gleder oss til alt vi skal gjøre sammen med jenta vår, alt vi skal lære henne og ta henne med på, samtidig som at hun må få dyrke egne interesser, og at vi skal være med og støtte henne hele veien på det. Om jeg får levedager, vet jeg jo ikke hvordan jeg blir som gammel, alzheimer kan man jo dessverre få som 50-åring også, men jeg vil i hvert fall være så frisk og ung som jeg kan være

 

[Siljerenees]

Jeg er 43 nå og gravid i uke 23 med første barn. Spennende og skummelt. Har en venninne på samme alder som nettopp ble bestemor for tredje gang… men for oss er jo dette et mirakel og noe vi gleder oss veldig til

 

[Mymelen]

Selv er jeg bare 25 år. Men jeg respekterer alle kvinner som ønsker å få barn, uansett alder. Ingen sin historie er lik og alle har sin egen grunn til å bli forelder i 40-årene. Jeg synes det var rarere at svigermor var 39 år da hun ble bestemor til datteren min, nettopp fordi jeg synes hun var så ung.

Jeg har selv kjennskap til et par damer i tidlig 40-årene som prøvde å bli gravide da jeg ble gravid som 19-åring. Jeg forstår nå at situasjonen de stod ikke var enkel, og prosessen var nok mer krevende enn om de hadde vært 10-15 år yngre. Men som 19-åring opplevde jeg mye hat og fordommer fra disse damene. Jeg opplevde sjalusi, blikk og ufine kommentarer. Det var veldig ubehagelig å oppleve, da situasjonen allerede fra før opplevdes som fordomsfull. Det er ikke enkelt å bli uplanlagt gravid som 19-åring heller. Dette er kanskje årsaken til at jeg ikke dømmer noen uansett alder. Å ha respekt for hverandre og valgene man tar. Det er jo ikke alltid ting går som man har tenkt… Enten man blir gravid i ung alder eller som 40+.

Så fælt å oppleve fordommer bare fordi man er ung mor
jeg fikk mye den kommentaren ‘du er så ung du vettu’ og den fikk jeg LENGE! Kan fortsatt få den kommentaren faktisk fra foreldre til mine barna venner. Eller den ‘hvor gammel er du egentlig?’ Ah.. voksen nok!
Jeg var 21, barna mine er nå 12 og 11. ser jo at de fleste foreldre der er 10 år eldre enn meg, men man er da på samme sted for det

 

[B82]

Setter ingen maksalder før vi har gjort alt for å få til det siste ønskebarnet vårt.
Har vært prøvere siden desember 2019, denne fjerdemann skulle jammen være vanskelig å få tak i Gir oss ikke nå.
Fyller 40 i år.

 

[Nøttelita]

Setter ingen maksalder før vi har gjort alt for å få til det siste ønskebarnet vårt.
Har vært prøvere siden desember 2019, denne fjerdemann skulle jammen være vanskelig å få tak i Gir oss ikke nå.
Fyller 40 i år.

Samme her

 

[Lille_Morell]

Vil si rundt 40 års alder. Det på bakgrunn av egne foreldre så var på den alderen da de fikk meg. Spreke og flotte foreldre tross alder, men de eldes og en merker det plutselig veldig fort. Og så klart ønsker en foreldrene sine tilstede frisk og rask lengst mulig

 

[fawkes]

For min egen del er nok grensa rundt 40 år. Som mange har skrevet, så vil man være til stede så lenge som mulig for ungene sine. Men det er jo ikke det samme som å si at man ikke bør/kan/skal få barn etter fylte 40. Uansett alder, ung eller gammel, så kan man være en god forelder for sitt/sine barn.

 

[Morild79]

Jeg er 43 nå og gravid i uke 23 med første barn. Spennende og skummelt. Har en venninne på samme alder som nettopp ble bestemor for tredje gang… men for oss er jo dette et mirakel og noe vi gleder oss veldig til

Gratulerer så mye med graviditet Jeg er samme alder og vurdere Medicus for videre forsøk (etter 6 stk. i det offentlige). Er du fornøyd med Medicus? Og kan jeg spørre hvilken hormonstimuli du fikk? Jeg har hørt at vi som er litt eldre trenger skikkelige doser - er nå litt redd for at jeg ikke har fått det ved tidligere forsøk

 

[ElskerJesus♡]

Syns det et rart at folk meine at ein er egoistisk om ein får barn seint. Ein lever ikkje til ein blir 60år lenger liksom. Mange dør tidlig også, spesielt av kreft. Død er ikkje noko ein styrer. Ein kan bli mamma som 55åring og være på topp formmessig. Seriøst, eg kjenner mange 50-60åringer som er MYKJE sprekare og tar bedre vare på helsa enn mange 30åringer eg kjenne. Og om ein blir mamma som 55åring kan ein fort leve til ein er 90år. Og å miste sin mor som 35åring er ikkje verdens undergang når ein veit kor rikt og godt liv dei har levd❤
Er det ein ting livet har lært meg så er det at alder sjeldent har så stor betydning for kva som rører seg på innsida, og det er mykje viktigere enn det tallet

 

[Solstråla94]

For meg personlig tenkte jeg at 28 år er maksgrense. Har unge foreldre selv, og setter så enormt pris på at mine foreldre er i slutten av 40-årene og jeg selv er 28 år med flere voksne søsken. Jeg er en veldig familieperson og familie er mine aller nærmeste. Jeg tenker at jeg må forholde meg til at det er død pga alderdom som skiller oss (annet kan man aldri vite), og da vil jeg kanskje være 70-80 år og fortsatt har foreldrene mine en god følelse, og håper på at det kan bli slik for mine barn også

Startet prøving selv som 22 åring, men lite visste jeg at det skulle ta hele 4 år før vi fikk førstemann i armene alt kan ikke planlegges i livet, så har vært veldig heldig at jeg ble gravid etter over 3 år med prøving og at nr.2 på mirakuløst vis satt i PP8 (startet tidlig å prøve siden første tok lang tid). Ønsker maks 3 barn, så vi får se om det blir en til i fremtiden. Ønsker helst at alle er tett alder, tiden får vise morsomt for ungene med veldig spreke unge besteforeldre. De andre besteforeldrene er i 60 årene og er mye mer sliten og orker ikke for mye

Og en annen ting er at jeg opplever at de fleste synes sin situasjon et best eller at de har hatt den og den aldersforskjellen med sine foreldre og er veldig fornøyd med det

 

[dagosi]

Jeg trodde og håpet at jeg skulle ha 4 friske flotte barn før jeg var 30. Kunne strekke det til at siste kom da jeg var 32. Men såpas måtte det jo være... Jeg skulle jo rekke å bli klok bestemor, og jeg så også frem til oldebarn og tippoldebarn. Jeg hadde alt timet og tilrettelagt. Ble ikke 4 unger innen jeg var 30, heller ikke da jeg var 32 så hadde jeg noen barn. Tror jeg var 35 da snipp ble til. Og nå håper jeg for alt i hele verden at jeg får søsken til han. Omså jeg må prøve til jeg er langt over 40. Vet ikke om jeg hadde fått første når jeg var over 40. Men igjen så trodde jeg jo som 35 at jeg var så steril at det ikke ble barn på meg. Så vet ikke om jeg hadde brukt prevensjon som 40 heller... Men håper også at min søster som ikke har barn ennå, prøver til hun er langt opp i førti årene, slik at snipp får noen å vokse opp sammen med. Familie er viktig. Og fordi jeg bare har en søster, som er barnløs, og mannen min fikk barn veldig sent, faktisk samtidig som en onkelunge som ikke ønsker flere barn, så er det lite slektninger for snipp å vokse opp sammen med. Men som godt voksen mor, tror jeg jo at jeg gjør mye for å sikre sønnen min økonomisk den dagen vi ikke er her, i forhold til hva kanskje yngre foreldre gjør. I tillegg da til arv å sånt.

 

[Oliventre]

Jeg ble 30 år 5 dager før førstemann, og er 33 når lillebror kommer i sommer, samboer er samme alder. For oss har det vært helt topp! Jeg er yngst av 3 jenter som mamma fikk når hun var 26,29, og 32.

Jeg forstår godt argumentene på begge sider, og tenker at er man 45-50 ved barnets fødsel er det jo sjanse for at man både orker mindre, og forsvinner tidligere ut av livet til barnet enn noen som får når de er 25. skal dog sies at jeg mistet begge mine foreldre til kreft når jeg var 21 og 22 (de var 50 og 53) så enden på visa er at livet skjer dessverre - og msn har så lite kontroll over det. Ønsker alle såå inderlig de barna de måtte ønske, om de er 20’eller 40

 

[enoT]

pr nå så har jeg sotte listen min på 40 år,men så fort jeg nermere meg 40år så bli jeg sikkert å øke grensen litt mere...men jeg synes at etter fylt 45 år så begynner man å bli for gammel..(etter mitt syn)

 

[Siljerenees]

Gratulerer så mye med graviditet Jeg er samme alder og vurdere Medicus for videre forsøk (etter 6 stk. i det offentlige). Er du fornøyd med Medicus? Og kan jeg spørre hvilken hormonstimuli du fikk? Jeg har hørt at vi som er litt eldre trenger skikkelige doser - er nå litt redd for at jeg ikke har fått det ved tidligere forsøk

Jeg syns Medicus var elendig på informasjon og oppfølging. De kan heller ikke si noe om statistikk. Følte meg veldig «på samlebånd» for å si det sånn. Og de var ikke ærlig etter første forsøk om mulighetene, men det skjønte jeg ikke før etter andre forsøk- i måten de snakket på… Siste forsøk som virket hadde jeg cyclogest, bemfola 225 og fyremadel. Jeg vet ikke om det er «skikkelig» dose- har ikke noe å sammenlikne med. Men hadde bemfola 300 på første forsøk, fyremadel og letrozol/femar

 

[lillemei]

Jeg er glad for at ting nå er mer individuelt og ikke en felles standard for hva som er innenfor eller ikke.

Jeg hadde nok i hodet mitt planlagt et A4 liv med barn før 30, men eksen og jeg ble aldri gravide (selv om vi prøvde i beste babyproduksjonsalder 25-30)

Så møtte jeg mannen min når jeg var 36 med store barn fra før. Så da levde vi et liv med reising og opplevelser, så overraskelsen var stor når jeg fylte 40 og fikk en positivt graviditetstest. Har nå en fantastisk datter på 4, og tenker ikke noe over alderen med unntak fra når man leser forumer da.

Jeg håpet jo litt at kanskje man kunne ha flaks en gang til, men fire år gikk og ingenting skjedde. Men syklusene min og formen min er blitt bedre med årene, og plutselig fikk jeg ny positiv test. Nå er jeg 45. Er kun i uke 8, og det er jo høyrisiko så vet jo ikke om dette holder helt inn, men krysser fingrene!

Jeg har hele livet både følt at jeg er yngre, og fått høre at jeg ser mye yngre ut. Tyder jo på at kroppen min også tenker det. Jeg er hvertfall mye sprekere nå enn da jeg var 25-30. Så tenker det er viktigere at jeg føler jeg har overskudd og lyst på nytt barn enn at jeg følger en standard