Hva overrasket deg mest ved å gå gravid?

Første gang var det hvor dårlig det faktisk gikk Ann å bli :p
Andre gang sov jeg så godt.
 
At jeg plutselig bare MÅTTE ha mat med en gang jeg sto opp om morgenen, har aldri vært noe glad i frokost før. Drakk som oftes bare kaffe frem til kl.12, og da klarte jeg ikke lukta av kaffe en gang :p
 
Monique33 skrev:
At jeg plutselig bare MÅTTE ha mat med en gang jeg sto opp om morgenen, har aldri vært noe glad i frokost før. Drakk som oftes bare kaffe frem til kl.12, og da klarte jeg ikke lukta av kaffe en gang :p
Klikk for å utvide …

Signerer! Klarte ikke mat før lunsj før. Nå går jeg i gulvet om jeg ikke får mat umiddelbart..

Og hvor ufattelig grusomt utmattende det er å være kvalm 24/7 og kaste opp.. Slitsomt å være gravid gitt..
 
At det skulle være så tøft og slitsomt å gå gravid. Og det fantastiske over hva kroppen vår får til; å lage et nytt menneske.
 
- Redselen for å miste lille babyen
- Redselen for at noe var galt
- Hvor syk man faktisk KAN bli under svangerskapet
- Hvor hormonell man faktisk blir
- Hvor sterke cravings man får
 
Hvor dårlig og energiløs jeg ble..
Alle gravide se jo fantastisk ut, jeg ser ut som et dass..
 
Trøttheten var veldig overraskende! Var så usigelig trøtt de første månedene. Jeg er egentlig sånn som må ha seng for å sovne, men plutselig begynte jeg å sovne på sofaen klokka åtte:p
 
Hadde hyperemesis med alle 3 og var sengeliggende til uke 20 med jentene og til uke 14 med gutten, at det faktisk går ann å bli så skamdårlig, og hvor mye det er fysisk mulig å kaste opp:eek: men ellers var det jo helt fantastisk med de herlige sparkene❤
 
Hvor syk man faktisk kan bli og hvor lite hjelp og forståelse det er i samfunnet når man blir så dårlig at man ikke kan ta vare på seg selv en gang.
 
Overrasket over halsbrannen!!! Og veeeldig overrasket over hvor gira jeg plutselig var på blomkål og kålrabi...
 
Med første: At man kunne ha så mye energi, lite vondt, gå opp seks etasjer med trapp 4 dager over termin uten å pese når man er komt opp og det å virkelig bli glad i kroppen. :)

Med andre: Hvordan man plutselig utav det blå kan bli dausliten og det at bekkenet kan gjøre så vondt at det kjennes ut som beina bokstavelig talt holder på å revne av når man er ute å går. :/

Var litt stor forskjell på de to svangerskapene.
 
Ble mest overrasker over hvor vondt og plagsomt det er å ha halsbrann :bored:
 
At man kunne føle seg i så dårlig form, "bare" fordi man er gravid.
 
Hvor stor jeg kunne bli og hvor mye vann kroppen min klarte å suge til seg! I første graviditeten var jeg en vandrende vannballong!
 
Alle plagene mot slutten.. Spesielt at det er mulig at absolutt alt forsvant i det lillegutt var ute, skal ikke gå an :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp