Hva kommer nå? ❤️ Gravid etter MA/BO

[stjerna80]

Tusen takk for at du deler! Jeg er så utrolig opphengt i dette her nå, og føler jeg lever livet mitt inne på forum her, for her går det an å snakke om det. Veldig betryggende å høre alle som opplever samme, men kommer gjennom det og får fine termingull til slutt Gratulerer så mye med oktober-baby, jeg syntes oktober var en skikkelig fin tid å få baby på sist

Kjenner meg igjen. Jeg opplevde MA i slutten av august. Jeg tilbrakte timesvis på forumet og bare leste (skrev lite selv), på jakt etter svar og oppmuntrende historier. Det tar tid å komme tilbake mentalt og fysisk. Jeg er nå inne i min første prøveperiode og håper så inderlig…

 

[Endelig_babylykke]

Kjenner meg igjen. Jeg opplevde MA i slutten av august. Jeg tilbrakte timesvis på forumet og bare leste (skrev lite selv), på jakt etter svar og oppmuntrende historier. Det tar tid å komme tilbake mentalt og fysisk. Jeg er nå inne i min første prøveperiode og håper så inderlig…

Så leit at du opplevde det! Vi er også inne i første prøveperiode nå, så vi får krysse fingrene for at vi kommer i mål denne gangen

 

[Endelig_babylykke]

Teste ned til negativ igjen, 4 uker etter MA.

Fortsatt strek, men det tar lenger og lenger tid før jeg ser den dukker opp. Sitter faktisk og holder pusten når jeg har dyppet, håper SÅ på blenda, men neida, den dukker jo alltid opp. Og NÅ skal jeg slutte å teste annet enn på lørdager. Jeg ble bedt om å ringe sykehuset hvis jeg fortsatt hadde positiv test etter 4 uker, men i og med at jeg tror jeg har hatt mensen, testene er stadig svakere og erfaringene jeg leser om her inne tilsier at de ikke kommer til å gjøre noe enda uansett, så gir jeg det én uke til. Bare håper den går fort

Testene har sunket slik, tatt hver lørdag, startet 1 uke etter SA/MA/BO («kjært» barn har mange navn?)

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr, 4 uker etter SA.

I dag gikk jeg tur igjen, det var mildt og godt og jeg gikk og pratet med meg selv og løste alle mine egne problemer. Ikke verdensproblemer, for de er for store akkurat nå, jeg makter ikke ta de innover meg engang, får helt vondt. Men jeg kan jo starte med meg selv, for jeg må finne en måte å fungere i livet mitt igjen.

Problem nr 1: Jeg er stresset, og tester mye.
Løsning: Jeg har vært stresset og villet få negativ test for å kunne teste etter el igjen og dermed begynne å prøve aktivt. Men. Nå ser det ut som denne pp må gå sin gang uten å kunne teste el uansett, så da er det ingenting å stresse med å teste ned hcg heller. Å teste en gang i uken får holde og en evnt telefon til sykehuset for en samtale neste mandag om det må til.

Problem nr 2: Jeg har hatet kroppen min for å ikke ha klart å holde på denne graviditeten. Jeg har vært forbannet over at ting tok tid, at ting tok slutt, og alle plagene etterpå.
Løsning: Nå i ettertid kan jeg kanskje klare å snu det. Jeg fikk til å bære fram gutten min, selv så stor han ble og hvor vondt jeg hadde det. Jeg klarte fødselen uten medisinsk smertelindring, og hadde ikke noen komplikasjoner under eller etter, i hvertfall ingen direkte knyttet fødselen. Jeg har klart å bli gravid igjen, forholdsvis kjapt, og når det gikk åt skogen med det så har kroppen prøvd å rydde opp, men trengt litt hjelp. Etterpå gikk det bare 3 uker og så kom det jeg fortsatt regner som TR. Jeg må begynne å gi kroppen min litt mer cred for det den faktisk får til. Jeg er heldig, tross alt.


Problem nr 3: Jeg kjenner på depresjon og vinglende psyke, sliter med å prioritere ting som er bra for meg selv og andre.
Løsning: Jeg skal prøve å lære meg å se på kroppen min som én enhet, og psyken min som en separat enhet som av og til spiller på lag og av og til ikke gjør det. Jeg skal lage en liste over hva Kroppen trenger og fortjener, en separat liste over hva Psyken trenger både når jeg har det bra og når jeg har det dårlig. Slik kan jeg kanskje klare å gi Kroppen minimum av det den trenger når jeg har det dårlig, og samtidig passe på å prøve å gi Psyken det den trenger hele tiden og vedlikeholde.

Vet ikke om dette gir noe mening for andre, men da jeg gikk tur ga det fullstendig mening for meg i hvert fall

 

[Forelsketoghåpefull]

Tankesurr, 4 uker etter SA.

I dag gikk jeg tur igjen, det var mildt og godt og jeg gikk og pratet med meg selv og løste alle mine egne problemer. Ikke verdensproblemer, for de er for store akkurat nå, jeg makter ikke ta de innover meg engang, får helt vondt. Men jeg kan jo starte med meg selv, for jeg må finne en måte å fungere i livet mitt igjen.

Problem nr 1: Jeg er stresset, og tester mye.
Løsning: Jeg har vært stresset og villet få negativ test for å kunne teste etter el igjen og dermed begynne å prøve aktivt. Men. Nå ser det ut som denne pp må gå sin gang uten å kunne teste el uansett, så da er det ingenting å stresse med å teste ned hcg heller. Å teste en gang i uken får holde og en evnt telefon til sykehuset for en samtale neste mandag om det må til.

Problem nr 2: Jeg har hatet kroppen min for å ikke ha klart å holde på denne graviditeten. Jeg har vært forbannet over at ting tok tid, at ting tok slutt, og alle plagene etterpå.
Løsning: Nå i ettertid kan jeg kanskje klare å snu det. Jeg fikk til å bære fram gutten min, selv så stor han ble og hvor vondt jeg hadde det. Jeg klarte fødselen uten medisinsk smertelindring, og hadde ikke noen komplikasjoner under eller etter, i hvertfall ingen direkte knyttet fødselen. Jeg har klart å bli gravid igjen, forholdsvis kjapt, og når det gikk åt skogen med det så har kroppen prøvd å rydde opp, men trengt litt hjelp. Etterpå gikk det bare 3 uker og så kom det jeg fortsatt regner som TR. Jeg må begynne å gi kroppen min litt mer cred for det den faktisk får til. Jeg er heldig, tross alt.


Problem nr 3: Jeg kjenner på depresjon og vinglende psyke, sliter med å prioritere ting som er bra for meg selv og andre.
Løsning: Jeg skal prøve å lære meg å se på kroppen min som én enhet, og psyken min som en separat enhet som av og til spiller på lag og av og til ikke gjør det. Jeg skal lage en liste over hva Kroppen trenger og fortjener, en separat liste over hva Psyken trenger både når jeg har det bra og når jeg har det dårlig. Slik kan jeg kanskje klare å gi Kroppen minimum av det den trenger når jeg har det dårlig, og samtidig passe på å prøve å gi Psyken det den trenger hele tiden og vedlikeholde.

Vet ikke om dette gir noe mening for andre, men da jeg gikk tur ga det fullstendig mening for meg i hvert fall

Dette ga så mening! Og ikke minst inspirasjon til å gjøre akkurat det amme med mine problemer/utfordringer!

Så takk for at du er åpen og deler

 

[Endelig_babylykke]

Dette ga så mening! Og ikke minst inspirasjon til å gjøre akkurat det amme med mine problemer/utfordringer!

Så takk for at du er åpen og deler

Så bra det kan være til hjelp for andre også Hvordan går det med deg?

 

[Alma<3]

Tankesurr, 4 uker etter SA.

I dag gikk jeg tur igjen, det var mildt og godt og jeg gikk og pratet med meg selv og løste alle mine egne problemer. Ikke verdensproblemer, for de er for store akkurat nå, jeg makter ikke ta de innover meg engang, får helt vondt. Men jeg kan jo starte med meg selv, for jeg må finne en måte å fungere i livet mitt igjen.

Problem nr 1: Jeg er stresset, og tester mye.
Løsning: Jeg har vært stresset og villet få negativ test for å kunne teste etter el igjen og dermed begynne å prøve aktivt. Men. Nå ser det ut som denne pp må gå sin gang uten å kunne teste el uansett, så da er det ingenting å stresse med å teste ned hcg heller. Å teste en gang i uken får holde og en evnt telefon til sykehuset for en samtale neste mandag om det må til.

Problem nr 2: Jeg har hatet kroppen min for å ikke ha klart å holde på denne graviditeten. Jeg har vært forbannet over at ting tok tid, at ting tok slutt, og alle plagene etterpå.
Løsning: Nå i ettertid kan jeg kanskje klare å snu det. Jeg fikk til å bære fram gutten min, selv så stor han ble og hvor vondt jeg hadde det. Jeg klarte fødselen uten medisinsk smertelindring, og hadde ikke noen komplikasjoner under eller etter, i hvertfall ingen direkte knyttet fødselen. Jeg har klart å bli gravid igjen, forholdsvis kjapt, og når det gikk åt skogen med det så har kroppen prøvd å rydde opp, men trengt litt hjelp. Etterpå gikk det bare 3 uker og så kom det jeg fortsatt regner som TR. Jeg må begynne å gi kroppen min litt mer cred for det den faktisk får til. Jeg er heldig, tross alt.


Problem nr 3: Jeg kjenner på depresjon og vinglende psyke, sliter med å prioritere ting som er bra for meg selv og andre.
Løsning: Jeg skal prøve å lære meg å se på kroppen min som én enhet, og psyken min som en separat enhet som av og til spiller på lag og av og til ikke gjør det. Jeg skal lage en liste over hva Kroppen trenger og fortjener, en separat liste over hva Psyken trenger både når jeg har det bra og når jeg har det dårlig. Slik kan jeg kanskje klare å gi Kroppen minimum av det den trenger når jeg har det dårlig, og samtidig passe på å prøve å gi Psyken det den trenger hele tiden og vedlikeholde.

Vet ikke om dette gir noe mening for andre, men da jeg gikk tur ga det fullstendig mening for meg i hvert fall

Jeg synes det var veldig reflektert og fint tenkt, ga absolutt mening og ja, kroppen din har gjort en kjempejobb!! Tenk så hardt den har stått på, fint at du nå klarer å tilgi den for å ha mistet og se det hele i et nytt lys

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr, 4 uker etter aborten

I dag har vært en fin dag.
Jeg har følt meg som meg selv igjen.
Det har vært rart, men fint

 

[Starflower]

Har lest gjennom dagboken din, det er vondt å lese hvordan du har det, mye fordi jeg har kjent på mange av de samme følelsene selv! Sender deg en god klem

Følelsen med å tenke at man er en dårlig mor fordi man ikke klarer enkelte ting har jeg også kjent på mange ganger, det er vondt å føle at man svikter barna sine, men vi er bare mennesker, så lenge vi sier unnskyld og forklarer at man som voksen også kan ha dårlige dager og gjøre feil så er det faktisk helt greit! Vi er bare mennesker og det at du viser at du er menneskelig gjør deg faktisk bare til en bedre mamma

Ifht aborten du har gjennomgått så ville jeg tatt kontakt med sykehuset og bedt om en sjekk på at alt er ute. For det virker for meg ut i fra hva jeg leser som at kroppen på nytt prøver å få ut noen rester og at den ikke får satt helt i gang prosessen. Jeg tror ikke du har hatt mensen, men at kroppen prøver å få ut noe som er igjen. Jeg har en venninne som opplevde noenlunde det samme som du beskriver og hun hadde en liten rest, så kroppen prøvde igjen og igjen å få det ut, men klarte det ikke. Hun gikk ganske lenge uten å få hjelp fordi de sa at det kan ta tid, så det kan være lurt å være litt pushy på at du føler noe er galt og bare vil sjekke at alt er ute. Eventuelt gå privat om de ikke vil sjekke.

Husker så godt fra min MA mellom første og oktober 21 gutten at jeg bare ville bli gravid igjen for da kunne jeg tenke og fokusere på noe annet. Håper virkelig det ordner seg for det snart, både med det fysiske og det psykiske!

 

[Endelig_babylykke]

Har lest gjennom dagboken din, det er vondt å lese hvordan du har det, mye fordi jeg har kjent på mange av de samme følelsene selv! Sender deg en god klem

Følelsen med å tenke at man er en dårlig mor fordi man ikke klarer enkelte ting har jeg også kjent på mange ganger, det er vondt å føle at man svikter barna sine, men vi er bare mennesker, så lenge vi sier unnskyld og forklarer at man som voksen også kan ha dårlige dager og gjøre feil så er det faktisk helt greit! Vi er bare mennesker og det at du viser at du er menneskelig gjør deg faktisk bare til en bedre mamma

Ifht aborten du har gjennomgått så ville jeg tatt kontakt med sykehuset og bedt om en sjekk på at alt er ute. For det virker for meg ut i fra hva jeg leser som at kroppen på nytt prøver å få ut noen rester og at den ikke får satt helt i gang prosessen. Jeg tror ikke du har hatt mensen, men at kroppen prøver å få ut noe som er igjen. Jeg har en venninne som opplevde noenlunde det samme som du beskriver og hun hadde en liten rest, så kroppen prøvde igjen og igjen å få det ut, men klarte det ikke. Hun gikk ganske lenge uten å få hjelp fordi de sa at det kan ta tid, så det kan være lurt å være litt pushy på at du føler noe er galt og bare vil sjekke at alt er ute. Eventuelt gå privat om de ikke vil sjekke.

Husker så godt fra min MA mellom første og oktober 21 gutten at jeg bare ville bli gravid igjen for da kunne jeg tenke og fokusere på noe annet. Håper virkelig det ordner seg for det snart, både med det fysiske og det psykiske!

Hei, shit det var en hard melding å få, jeg har trengt litt tid på å fordøye det. En ting er å tenke det selv, men så blir det noe helt annet når andre også tenker det samme. Er livredd for at det skal ligge rester igjen å hindre syklus og ny prøving. Tok en ny test i dag morges, den var en anelse svakere enn lørdag. Samtidig så fikk jeg ny blødning igjen i dag, etter noen dager uten. Milde smerter/murringer. Ringte sykehuset, de ville at jeg skulle ta hcg med to dagers mellomrom, så blir nok onsdag og fredag, og så må fastlegen henvise meg til sykehuset for sjekk. Jeg føler meg litt motløs igjen nå, jeg hadde såååå håpet at dette skulle bare gå sin gang. Men jeg er glad jeg ringte i dag, for dette kommer til å ta hele uka, og neste uke hadde det ikke passet å dra for å ta tester… så. Hell i uhell?
Uansett kjipt å ikke være ferdig og ikke være igang med prøvingen og det lille håpet jeg hadde tent for meg selv ble borte igjen. Men jeg har søkt om to feriedager jeg kan telle ned tid, og ihvertfall ene blir kosedag med lille venn

 

[Starflower]

Hei, shit det var en hard melding å få, jeg har trengt litt tid på å fordøye det. En ting er å tenke det selv, men så blir det noe helt annet når andre også tenker det samme. Er livredd for at det skal ligge rester igjen å hindre syklus og ny prøving. Tok en ny test i dag morges, den var en anelse svakere enn lørdag. Samtidig så fikk jeg ny blødning igjen i dag, etter noen dager uten. Milde smerter/murringer. Ringte sykehuset, de ville at jeg skulle ta hcg med to dagers mellomrom, så blir nok onsdag og fredag, og så må fastlegen henvise meg til sykehuset for sjekk. Jeg føler meg litt motløs igjen nå, jeg hadde såååå håpet at dette skulle bare gå sin gang. Men jeg er glad jeg ringte i dag, for dette kommer til å ta hele uka, og neste uke hadde det ikke passet å dra for å ta tester… så. Hell i uhell?
Uansett kjipt å ikke være ferdig og ikke være igang med prøvingen og det lille håpet jeg hadde tent for meg selv ble borte igjen. Men jeg har søkt om to feriedager jeg kan telle ned tid, og ihvertfall ene blir kosedag med lille venn

Det var ikke meningen å rive støtten ut fra under deg, men tenkte det er bedre å få det sjekket nå eventuelt sånn at prosessen er i gang i tilfelle det skulle være det, så slipper du i hvert fall å gå lenger enn absolutt nødvendig.

Det er ikke sikkert de trenger å gjøre noe med det, det kan hende det vil komme ut med en blødning, men jeg skjønner jo veldig godt at du bare vil gå videre med livet og ha noe nytt å se frem til og fokusere på.

Venninna mi hadde også synkende hcg, testene hennes var svakere enn dine mener jeg, men det var likevel en liten rest der som hindret kroppen i gå gå videre. En bit på 1-2 cm bare. Hun målte chg som sank, men så stoppet det litt opp, og det sank også veldig mye saktere enn det egentlig skal. Hun hadde time til hysteroskopi i forbindelse med noe annet så da fjernet de det i samme slengen.

Håper ikke det er noen rester og at ting bare tar litt tid og at du blir ferdig med denne dritten snart! Håper for deg

 

[Endelig_babylykke]

Det var ikke meningen å rive støtten ut fra under deg, men tenkte det er bedre å få det sjekket nå eventuelt sånn at prosessen er i gang i tilfelle det skulle være det, så slipper du i hvert fall å gå lenger enn absolutt nødvendig.

Det er ikke sikkert de trenger å gjøre noe med det, det kan hende det vil komme ut med en blødning, men jeg skjønner jo veldig godt at du bare vil gå videre med livet og ha noe nytt å se frem til og fokusere på.

Venninna mi hadde også synkende hcg, testene hennes var svakere enn dine mener jeg, men det var likevel en liten rest der som hindret kroppen i gå gå videre. En bit på 1-2 cm bare. Hun målte chg som sank, men så stoppet det litt opp, og det sank også veldig mye saktere enn det egentlig skal. Hun hadde time til hysteroskopi i forbindelse med noe annet så da fjernet de det i samme slengen.

Håper ikke det er noen rester og at ting bare tar litt tid og at du blir ferdig med denne dritten snart! Håper for deg

Jeg vet du bare mente å være til hjelp, jeg vil jo gjerne høre alt, men det blir så forvirrende alt. Skal ringe fastlegen i morgen, for nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hvis hcg-prøvene nå er synkende og de likevel ikke vil ta meg inn og sjekke, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg må ta blodprøvene nå. Hvis du skjønner. Jeg vet jo at det synker, jeg bare vet ikke hvor lenge det fortsatt vi gå med synkende tester. Og ja, nå har jeg allerede testet to ganger bare i dag, selv om jeg egentlig skulle vente til lørdag. Og jeg vet jeg kommer til å teste igjen i morgen tidlig, om ikke før jeg legger meg i tillegg. Men nå blir jeg jo samtidig redd for at det ikke skal ha noe å si også. Akkurat som det ikke hadde noe å si å teste økning da jeg ble gravid, det gikk jo galt likevel… hele prosessen her er helt håpløs…

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr, litt over 4 uker etter SA.

Kjære dagbok, jeg er forvirret. På lørdag var det 4 uker siden selve aborten var ferdig, men blødningene fortsatte jo uken etter, om ikke to uker etter, det går litt i surr. Nå på lørdag som var hadde jeg tydelig svakere, men samtidig tydelig positiv test. Pga mye frem og tilbake her ble det til at jeg har testet både i går og nå i dag. Testen i dag er ganske mye svakere allerede enn den på lørdag. Ihvertfall i mine øyne:

Jeg fikk beskjed fra sykehuset om å ta hcg tester igjen og at fastlege måtte sende henvisning. Jeg har tenkt å ringe fastlegen i dag og høre, men jeg blir altså bare så forvirret og usikker av den kroppen her. Hvis streken fortsetter å synke slik de neste dagene så blir den jo negativ mot neste helg… men samtidig, hva om den ikke blir det og det faktisk er en rest igjen… faen altså.
Jeg hadde SÅ troen på å bli gravid igjen med en gang!

 

[Alma<3]

Tankesurr, litt over 4 uker etter SA.

Kjære dagbok, jeg er forvirret. På lørdag var det 4 uker siden selve aborten var ferdig, men blødningene fortsatte jo uken etter, om ikke to uker etter, det går litt i surr. Nå på lørdag som var hadde jeg tydelig svakere, men samtidig tydelig positiv test. Pga mye frem og tilbake her ble det til at jeg har testet både i går og nå i dag. Testen i dag er ganske mye svakere allerede enn den på lørdag. Ihvertfall i mine øyne:
Vis vedlegget 418834
Jeg fikk beskjed fra sykehuset om å ta hcg tester igjen og at fastlege måtte sende henvisning. Jeg har tenkt å ringe fastlegen i dag og høre, men jeg blir altså bare så forvirret og usikker av den kroppen her. Hvis streken fortsetter å synke slik de neste dagene så blir den jo negativ mot neste helg… men samtidig, hva om den ikke blir det og det faktisk er en rest igjen… faen altså.
Jeg hadde SÅ troen på å bli gravid igjen med en gang!

Jeg kjenner meg så igjen i fortvilelsen din, vil bare sende en god klem din vei. Det høres lurt ut å dra og ta en sjekk. Og det trenger ikke bety at alt håp er ute. Forhåpentligvis er det ingen rester, men hvis det er det så vil jo prosessen gå fortere over hvis de sjekker og du kan få hjelp til å få det ut. Og jeg har sett mange få EL bare kort tid etter en eventuell utskrapning. Ønsker deg masse lykke til hold ut! Snart så sitter du der igjen med positiv test!

 

[Starflower]

Jeg vet du bare mente å være til hjelp, jeg vil jo gjerne høre alt, men det blir så forvirrende alt. Skal ringe fastlegen i morgen, for nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Hvis hcg-prøvene nå er synkende og de likevel ikke vil ta meg inn og sjekke, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg må ta blodprøvene nå. Hvis du skjønner. Jeg vet jo at det synker, jeg bare vet ikke hvor lenge det fortsatt vi gå med synkende tester. Og ja, nå har jeg allerede testet to ganger bare i dag, selv om jeg egentlig skulle vente til lørdag. Og jeg vet jeg kommer til å teste igjen i morgen tidlig, om ikke før jeg legger meg i tillegg. Men nå blir jeg jo samtidig redd for at det ikke skal ha noe å si også. Akkurat som det ikke hadde noe å si å teste økning da jeg ble gravid, det gikk jo galt likevel… hele prosessen her er helt håpløs…

Hvis det er til noen trøst så testet jeg overdrevent mye jeg også! Ble litt besatt av å få ut den hcgen slik vi kunne prøve på nytt.

Jeg tror selv at det meste av rester vil gå ut av seg selv etterhvert, men så er det jo det med å gå lenge å vente når man gjerne skulle prøvd å blitt gravide kjapt. Sykehusene har jo sprengt kapasitet så selv om de gjerne skulle ønsket å hjelpe så strekker de ikke til, jeg tror det er derfor det er som det er. Hvis du vil ha svar kjapt så ville jeg hørt med legen om du eventuelt kan bli henvist til en privatpraktiserende gynekolog med refusjon eller eventuelt om dere tar dere råd til en time privat bare for å få sjekket. Ser de ingen rester så er det jo bare å vente, men er det rester kan gynekologen da henvise deg til sykehuset for å få hjelp til å få ut resten. Jeg har personlig mistet ganske mye tillit når det kommer til leger/sykehus og graviditet/abort, jeg følte meg ikke bra behandlet verken når jeg hadde MA eller når jeg opplevde en blødning nå i uke 12. I tillegg føler jeg så mange andre heller ikke blir hørt og blir behandlet dårlig.

Hvis du vil ha en positiv erfaring så er det jo at jeg ble gravid igjen og alt gikk fint.

Håper du får svar snart!

 

[Endelig_babylykke]

Hvis det er til noen trøst så testet jeg overdrevent mye jeg også! Ble litt besatt av å få ut den hcgen slik vi kunne prøve på nytt.

Jeg tror selv at det meste av rester vil gå ut av seg selv etterhvert, men så er det jo det med å gå lenge å vente når man gjerne skulle prøvd å blitt gravide kjapt. Sykehusene har jo sprengt kapasitet så selv om de gjerne skulle ønsket å hjelpe så strekker de ikke til, jeg tror det er derfor det er som det er. Hvis du vil ha svar kjapt så ville jeg hørt med legen om du eventuelt kan bli henvist til en privatpraktiserende gynekolog med refusjon eller eventuelt om dere tar dere råd til en time privat bare for å få sjekket. Ser de ingen rester så er det jo bare å vente, men er det rester kan gynekologen da henvise deg til sykehuset for å få hjelp til å få ut resten. Jeg har personlig mistet ganske mye tillit når det kommer til leger/sykehus og graviditet/abort, jeg følte meg ikke bra behandlet verken når jeg hadde MA eller når jeg opplevde en blødning nå i uke 12. I tillegg føler jeg så mange andre heller ikke blir hørt og blir behandlet dårlig.

Hvis du vil ha en positiv erfaring så er det jo at jeg ble gravid igjen og alt gikk fint.

Håper du får svar snart!

Det er veldig betryggende å høre at du ble gravid igjen og at alt gikk godt
Jeg endte opp med å legge igjen beskjed hos fastlegen min og han ringte meg opp igjen på ettermiddagen og vi fikk pratet litt grundig om det (så grundig det går an på slutten av en arbeidsdag mens ene parten står parkert i en busslomme). Vi konkluderte med at jeg avventer enda litt til, siden alt tyder på at hcg-nivåene fortsatt synker. Han nevnte hva nivået var sist, men nå husker jeg jo ikke det lenger. Men det hadde ihvertfall sunket betraktelig etter aborten, så han var fornøyd med det. Han ville gjerne sende henvisning til sykehuset om det drøyde enda mer, smertene gjenoppstår eller jeg får tegn på infeksjon (feber osv). Jeg har full tillit til fastlegen min, har gått til ham i over ti år og han kjenner meg godt. Måten de håndterte hele greia da vi oppdaget BO (han undersøkte kjapt før han henviste til sykehuset), gjorde at jeg også har bestemt at han skal følge opp neste svangerskap når vi en gang kommer dit.
Jeg blir så lei meg når jeg leser om alle dere som ikke føler den trygge og gode håndteringen fra helsevesenet. Tenker sånn på det, hvilken forskjell det utgjør

 

[Starflower]

Det er veldig betryggende å høre at du ble gravid igjen og at alt gikk godt
Jeg endte opp med å legge igjen beskjed hos fastlegen min og han ringte meg opp igjen på ettermiddagen og vi fikk pratet litt grundig om det (så grundig det går an på slutten av en arbeidsdag mens ene parten står parkert i en busslomme). Vi konkluderte med at jeg avventer enda litt til, siden alt tyder på at hcg-nivåene fortsatt synker. Han nevnte hva nivået var sist, men nå husker jeg jo ikke det lenger. Men det hadde ihvertfall sunket betraktelig etter aborten, så han var fornøyd med det. Han ville gjerne sende henvisning til sykehuset om det drøyde enda mer, smertene gjenoppstår eller jeg får tegn på infeksjon (feber osv). Jeg har full tillit til fastlegen min, har gått til ham i over ti år og han kjenner meg godt. Måten de håndterte hele greia da vi oppdaget BO (han undersøkte kjapt før han henviste til sykehuset), gjorde at jeg også har bestemt at han skal følge opp neste svangerskap når vi en gang kommer dit.
Jeg blir så lei meg når jeg leser om alle dere som ikke føler den trygge og gode håndteringen fra helsevesenet. Tenker sånn på det, hvilken forskjell det utgjør

Så godt du har en fastlege som bryr seg og at du får hjelp og føler deg trygg! Jeg elsker min fastlege altså, men da jeg hadde aborten så var jeg ikke gjennom fastlegen, da var det bare sykehuset, så det er der jeg ikke har følt meg ivaretatt.

Det høres ut som du har en fastlege som tar deg på alvor og ikke bare sier alt er normalt og må avventes, som faktisk tar psyken din med i betraktning også, det er så utrolig godt å høre! Masse lykke til videre, håper alt er fint og du blir gravid igjen så fort som mulig

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr, 4,5 uke etter SA.

Jeg har begynt å teste hver morgen nå, og limer dem på papp-ark for å se nedgangen. Synes fortsatt jeg ser det helt tydelig fra dag til dag nå. Det har murret i en ukes tid igjen nå, og i løpet av kvelden i dag har murringene gått over i milde mens-lignende smerter som også skyter nedover bena. Kanskje det er nå TR kommer og rydder opp? Jeg håper egentlig det. Selv om også denne delen av prosessen sender et bølgende hav av følelser over meg.

Jeg satt i ett helt minutt (som faktisk føles som en evighet når man holder pusten) og ventet på at streken skulle dukke opp i dag morges. Jeg begynte å gråte av tanken på blenda test, for da er det virkelig helt over. Da er det ikke engang spor igjen av det som gikk tapt. At det går an å håpe og vente på noe man også synes er innmari trist…

Samtidig har jeg som sagt følt på murringer i en ukes tid, og flere ganger i løpet av de siste ukene. Men plutselig slo det meg at jeg følte den samme svake murringen noen dager/uker etter el da jeg ble gravid. Akkurat som at kroppen allerede fra befruktning prøvde å kvitte seg med frøet. Det er faktisk litt vondt å tenke på nå, fordi alle de svake testene i starten også indikerer at det var dømt fra start å gå galt

Legger ved dagens test (morgen), ganske svak nå eller hva?

 

[Starflower]

Tankesurr, 4,5 uke etter SA.

Jeg har begynt å teste hver morgen nå, og limer dem på papp-ark for å se nedgangen. Synes fortsatt jeg ser det helt tydelig fra dag til dag nå. Det har murret i en ukes tid igjen nå, og i løpet av kvelden i dag har murringene gått over i milde mens-lignende smerter som også skyter nedover bena. Kanskje det er nå TR kommer og rydder opp? Jeg håper egentlig det. Selv om også denne delen av prosessen sender et bølgende hav av følelser over meg.

Jeg satt i ett helt minutt (som faktisk føles som en evighet når man holder pusten) og ventet på at streken skulle dukke opp i dag morges. Jeg begynte å gråte av tanken på blenda test, for da er det virkelig helt over. Da er det ikke engang spor igjen av det som gikk tapt. At det går an å håpe og vente på noe man også synes er innmari trist…

Samtidig har jeg som sagt følt på murringer i en ukes tid, og flere ganger i løpet av de siste ukene. Men plutselig slo det meg at jeg følte den samme svake murringen noen dager/uker etter el da jeg ble gravid. Akkurat som at kroppen allerede fra befruktning prøvde å kvitte seg med frøet. Det er faktisk litt vondt å tenke på nå, fordi alle de svake testene i starten også indikerer at det var dømt fra start å gå galt

Legger ved dagens test (morgen), ganske svak nå eller hva?Vis vedlegget 419038

Den er synlig svakere, så nå må det bare fortsette sånn!

 

[Endelig_babylykke]

Teste ned til negativ igjen, 5 uker etter MA.

I går oppdaget jeg at jeg bare hadde tidlig-tester igjen, men ja, nå har jeg gått løs på dem også. Dagens test er så godt som blenda, og jeg er så innmari trist. Hver dag jeg har sett en ørliten svak strek nå, så har jeg tenkt «hadet, lille venn». Da jeg gjennomgikk aborten føltes det viktig å «markere» det med å strikke ferdig det siste plagget jeg hadde begynt på til babyen, og jeg kjøpte med meg en liten bamse-elefant fra kiosken på sykehuset. Nå føles det viktig å avslutte og lukke dette kapittelet av livet. Jeg skal kjøpe eller lage en liten eske med alle testene fra starten av svangerskapet, og kopiere de første sidene i Gravid-journalen og skrive inn det jeg hadde kladdet på et ark. I dag får jeg mest sannsynlig ikke gått min vanlige lørdags-tur, men jeg får kose meg alene med gullgutten min og det er også veldig godt for min mentale helse Så får jeg heller legge inn en spasertur en annen dag.

Jeg har også dristet meg til flere el-tester nå når testene begynte å bli såpass svake, men jeg vet at det er en sjanse for at de ikke er gyldige. I følge appen skulle jeg fått el 9.nov, men ifølge disse testene har jeg hatt en topp da, så el er registrert på 10.nov. Vi fikk heldigvis lagt inn aksjer 9.nov, litt sånn halvhjertet mtp prøving, var mest fordi vi ville og det er jo veldig godt å kjenne på det også, tross alt.

Jeg har så og si null tro på denne pp uansett, så jeg bare venter på TR jeg nå.