Hva kommer nå? ❤️ Gravid etter MA/BO

[Endelig_babylykke]

I februar 2021 tisset jeg på den eneste graviditetstesten jeg hadde kjøpt, og den viste to sterke streker. To dager etter, på vei til jobb, kjøpte jeg en test til bare for å være sikker. Den viste like sterke streker, jeg var gravid for første gang, etter 3 mnd med prøving. Jeg var lykkelig helt til smertene kom, men tidlig innvendig ultralyd viste at alt var ok. I oktober 21 kom gutten min endelig, frisk og rask etter et langt og smertefullt svangerskap. Barseltiden var tung, men etterhvert som gutten ble eldre og jeg følte mer og mer mestring i rollen, ble livet bra igjen.

Vi begynte å bli klare for å prøve igjen.
Og i mai 2023 kastet vi nok en gang pillene, og begynte å prøve igjen. Etter 3 mnd begynte jeg å bli desperat, det tok jo så kort tid sist! Bestilte el.tester og begynte å holde et øye med syklus. Da satt en liten spire på første forsøk! Vi var overlykkelige, dagene gikk til å drømme og å nyte tilværelsen med han som skulle bli storebror.

Men i bakgrunnen av dagdrømmeriet gikk jeg på en smell. Testene var svake, lenge. Og hver gang jeg begynte å slappe av var det noe nytt som gjorde meg bekymret. Først svake tester, men så kom 3+ på digital. Jeg slappet av, men så forsvant symptomene. Så brakk jeg meg en morgen, kjente masse kvalme, begynte å nyte elendigheten. Og så kom blødningene.

Uke 8+6 fikk vi konstatert at vi ikke var gravide lenger. BO (tom fostersekk), mest sannsynlig har vi mistet allerede i uke 4-5. Vi fikk cytotec og gjennomgikk abort hjemme. Jeg vil ikke snakke om akkurat det. Jeg sliter mellom å sitte fast i den fasen, og samtidig ville videre. I skrivene stund er det to dager siden aborten, og hver dag er en berg-og-dal-bane.

Jeg oppretter en dagbok her nå, fordi jeg vil dokumentere veien videre. For det eneste jeg klarer å tenke på er: Hva kommer nå?


Oversikt over PP etter aborten. Første mens (liten blødning og en liten rest kom ca 13.nov 2023, fem uker etter aborten)

PP 1: 13.nov-17.des. TR ca 13.-15.nov, el 27.nov? TR 17.des (10 uker etter aborten)
PP 2: 17.des-15.jan , el 1./2.jan, TR 15.jan
PP 3: 15.jan- , el 29.jan, IKM 12. GRAVID

 

[AnneS]

Sender deg en god klem

 

[Lykke_lille93]

Sender deg mange klemmer Her inne er det mange som har vært gjennom mye av det samme, og som står klare til å støtte, trøste og heie

 

[Alma<3]

Det kommer som et slag fra sidelinjen og er så vondt når man mister sånn... blir spennende å følge deg videre, krysser fingrene for at dere blir raskt gravide igjen og at alt går fint neste gang gooood klem herfra

 

[Akimdai]

Så trist at du mistet
Det er tøft å gå gjennom…
Sender deg gode tanker og lykke til videre Håper det går så greit som mulig fremover, og at det klaffer raskt for dere igjen.

 

[Lilly!]

Sender deg en klem
Håper det klaffer raskt igjen for dere! Det er så vondt når man mister!

 

[Endelig_babylykke]

I dag er det 1 uke siden det startet. 1 uke siden pillene ble satt inn mens samboer leverte i barnehagen. 1 uke siden jeg lå hele dagen og ventet mens ingenting skjedde. 1 uke siden krampene startet akkurat mens samboer parkerte utenfor etter å ha hentet gullungen igjen. 1 uke siden jeg ikke skjønte bæret av hva som foregikk og hva som faktisk kom ut av kroppen min. 1 uke siden jeg måtte låne bleier av min 2 år gamle gutt, fordi blødningene var mye større enn forventet. 1 uke siden jeg lå og klamret meg til en liten bamse-elefant jeg knabbet med meg fra Narvesen på sykehuset.

I går var vi på kjøpesenteret (jeg er sykemeldt og samboer har høstferie), vi gjorde unna litt ærend og så etter bursdagsgave til gutten vår. Det føltes godt å være i bevegelse igjen. Jeg var redd for å føle at «folk ser det på meg», men jeg så bare ned i gulvet og gikk i min egen lille boble. I dag gikk vi tur mens guttungen var i barnehagen. Vi pratet litt om ditt og datt, men også om dette og veien videre. Det føltes godt.

I morgen er det 1 uke siden det var «over». Jeg blør litt fremdeles, men føler likevel jeg må ta en test og se om hcg er på vei ut av kroppen igjen. Samboer har en fast tradisjon på lørdagsmorgen med guttungen, så jeg tenkte at jeg kunne ha en også. Hver lørdag skal jeg ta en test, og så gå en tur. Så får vi se hva som skjer når jeg må begynne å teste etter el igjen…

 

[Endelig_babylykke]

Teste ned til negativ igjen, 1 uke etter MA.

Den er sterkere enn den noen gang var mens vi testet i starten. Hcg var på 13000 før aborten. Lurer på hva den ligger på nå… blør fortsatt litt, men litt mer brunlig igjen nå (TMI). Fikk jo beskjed om å vente 4 uker før jeg testet, men jeg hadde forventet litt svakere test i dag da…

 

[Majaflyfly]

Sender deg en god klem

 

[FruJohnsen]

Vil også gi deg en klem Så lurt å starte dagbok så du kan lufte og jobbe deg gjennom. Det høres rett og slett traumatisk ut!

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr
1 uke etter abort

Hadde jeg kunnet bare ligge og holdt pusten til vi var igang med prøvingen igjen, så hadde jeg definitivt gjort det. Tilbake på jobb og fått mange gode klemmer og mye støtte, tydeligvis flere her også som har gått gjennom samme. Fy faen så vanlig det er å miste, jeg blir helt kvalm!

Jeg har laget liste over gjøremål og tenker at alt jeg gjør i løpet av dagen hjelper tiden til å gå.
Å dusje, å lage mat, å rydde/vaske hjemme. Å være på jobb. Å strikke og se tv. Da går tiden, den står ikke helt stille. Jeg er fortsatt i nedtellingsmodus, teller ned til det har gått 4 uker siden abort, i håp om å få negativ test og mensen så vi kan gå igang igjen. Prøver å finne positive ting å telle ned til også. Opplevelser, bursdager, drikkekvelder (bare fordi jeg nå kan).

Dette skal også gå bra. Jeg har kommet meg over verre. Men fy faen så vondt dette også er.

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr
2 uker etter blødningene startet

Tirsdag var en tung dag, da var det 2 uker siden blødningene startet og jeg skjønte at noe var galt. Jeg er tilbake på jobb denne uken, og det føles godt å få fokusere på noe helt annet i noen timer hver dag. For hver dag som går blir det bedre og bedre både psykisk og fysisk, men noen knekk og tilbakefall er det jo fortsatt. Kan plutselig briste i gråt på bilturen til/fra jobb, eller svimmelheten finner meg plutselig igjen. Men det som gjør meg mest forvirret nå er kvalmen. Jeg er enormt kvalm plutselig. Blødningene har gått kraftig ned og jeg håper jeg er ferdig straks. Men svimmelhet og kvalme, null matlyst og veldig sliten. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var gravid fortsatt…

 

[FruJohnsen]

Tankesurr
2 uker etter blødningene startet

Tirsdag var en tung dag, da var det 2 uker siden blødningene startet og jeg skjønte at noe var galt. Jeg er tilbake på jobb denne uken, og det føles godt å få fokusere på noe helt annet i noen timer hver dag. For hver dag som går blir det bedre og bedre både psykisk og fysisk, men noen knekk og tilbakefall er det jo fortsatt. Kan plutselig briste i gråt på bilturen til/fra jobb, eller svimmelheten finner meg plutselig igjen. Men det som gjør meg mest forvirret nå er kvalmen. Jeg er enormt kvalm plutselig. Blødningene har gått kraftig ned og jeg håper jeg er ferdig straks. Men svimmelhet og kvalme, null matlyst og veldig sliten. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var gravid fortsatt…

Det kan være blodprosenten din er lav? Om du har blødd en del, kanskje du må ta jern? Drikk masse også, så kroppen kan produsere mer blod til deg.

 

[Endelig_babylykke]

Det kan være blodprosenten din er lav? Om du har blødd en del, kanskje du må ta jern? Drikk masse også, så kroppen kan produsere mer blod til deg.

Ja, jeg gjetter det. Begynte på jerntabletter rett etter aborten men fikk beskjed fra legen om å avvente litt så jeg sluttet på dem igjen. Men tror jeg må begynne på næringsdrikker igjen for å få i meg nok energi og næring, det hjalp de dagene jeg gjorde det ihvertfall. Så blir det nok jerntabletter igjen etterhvert om det ikke blir bedre. Begynte å lure på om jeg hadde fått krystallsyken her en dag for jeg ble så sykt svimmel bare av å sitte i ro og jobbe på pc-en, eller bare prate med samboer.

 

[Endelig_babylykke]

Teste ned til negativ igjen, 2 uker etter MA.

Nok en uke med total forvirring. Kvalme, nedsatt matlyst, humørsvingninger og veldig trøtt og sliten. Fortsatt veldig positive graviditetstester.

Men! Blødningene ser ut til å være over. Antydning til brunlig utflod (tmi). I dag har jeg vært på joggetur for første gang på lenge, bare for å kjenne på at kroppen begynner å funke igjen. Det føles godt. Jeg er håpefull.

 

[Alma<3]

Teste ned til negativ igjen, 2 uker etter MA.

Vis vedlegget 417468
Nok en uke med total forvirring. Kvalme, nedsatt matlyst, humørsvingninger og veldig trøtt og sliten. Fortsatt veldig positive graviditetstester.

Men! Blødningene ser ut til å være over. Antydning til brunlig utflod (tmi). I dag har jeg vært på joggetur for første gang på lenge, bare for å kjenne på at kroppen begynner å funke igjen. Det føles godt. Jeg er håpefull.

Godt å høre at blødningene ser ut til å roe seg!! Det er et godt tegn. Forhåpentligvis kommer EL nå snart da (hos meg kom den selv med fortsatt positiv på hCG), og at dere raskt kommer inn i neste syklus høres deilig ut med en god joggetur i frisk luft, det gjør godt for kropp og sjel

 

[Endelig_babylykke]

Godt å høre at blødningene ser ut til å roe seg!! Det er et godt tegn. Forhåpentligvis kommer EL nå snart da (hos meg kom den selv med fortsatt positiv på hCG), og at dere raskt kommer inn i neste syklus høres deilig ut med en god joggetur i frisk luft, det gjør godt for kropp og sjel

Vet du hva? Nå gråter jeg! Helt uten å kanskje vite det så svarte du på akkurat det jeg trengte i dag. Jeg har vært så redd for at hcg må helt ut av kroppen for at alt skal begynne å funke igjen (el, mens, osv). Tusen takk for at du deler da kan jeg kanskje klare å holde ut denne ventingen uten å bekymre meg ihjel

 

[Alma<3]

Vet du hva? Nå gråter jeg! Helt uten å kanskje vite det så svarte du på akkurat det jeg trengte i dag. Jeg har vært så redd for at hcg må helt ut av kroppen for at alt skal begynne å funke igjen (el, mens, osv). Tusen takk for at du deler da kan jeg kanskje klare å holde ut denne ventingen uten å bekymre meg ihjel

Å så hyggelig å kunne være til trøst og hjelp jeg har grått selv ved fine meldinger, funnet mye trøst her inne kroppen kan fint bli gravid på nytt igjen med hCG i kroppen etter hva jeg har forstått, men kan være litt vanskelig å fastslå termin da siden det ved ny positiv test er litt vanskelig å si når den begynte å stige igjen. Men det kan de korrigere ved ul så ikke noe stort problem egentlig. håper ventetiden går fort og at du klarer å bekymre deg litt mindre

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr
3 uker etter blødningene startet

Det er helt tydelig at ting ikke er helt rett med kroppen nå for tiden. I helgen hadde jeg null blødninger, men fortsatt veldig positiv test. Nå er det brun utflod og jeg er så trøtt at på mandag holdt jeg på å sovne på jobb (jobber i barnehage, bare så det er sagt), og i går måtte samboer ta kveldsstell og legging av toåringen, selv om det var min tur, fordi jeg sovnet på sofaen. I natt har jeg sovet 11 timer, noe som er helt ulikt meg. Jeg lever på knekkebrød med nugatti og en liten porsjon middag, prøver å få i meg nok vann, og har måttet kjøpe enda mer næringsdrikk fordi svimmelheten kom tilbake etter en ukes tid uten.

Mentalt er denne uken verre enn forrige. Forrige uke var jeg tilbake på jobb og syntes det var helt greit. Denne uken er det bare dritt, holder ofte på å begynne å gråte, har bare lyst å dra hjem og sove. Jeg har ikke lyst å holde på med de tingene jeg liker godt engang. Jeg synes jeg kjenner igjen dette fra depresjons-periodene mine, og lurer litt på hvor lenge det vil vare denne gangen, og hvor lenge jeg klarer å holde meg på jobb. Alt er forferdelig tungt for tiden…

 

[Endelig_babylykke]

Tankesurr igjen i dag
3 uker siden bekreftet BO

Først i dag gikk alvoret opp for meg. Jeg meldte inn sykdom på jobb, leverte guttungen i barnehagen, la meg på sofaen og begynte å hulke. Høylytt. Jeg vil ikke dette. Jeg vil være gravid og lykkelig og håpefull. Jeg føler at jeg har møtt veggen fullstendig. Å stå på jobb og late som alt er ok og møte både foreldre og kollegaer med voksende mager, det føles bare helt forferdelig. I morgen skulle jeg vært 12+0, og her ligger jeg, helt tom. Helt fullstendig skadeskutt og hjelpesløs. Jeg måtte gi etter for trangen til å teste igjen i dag og den begynner å bli et lite hint svakere. Humørsvingningene minner om pms bare enda mer intenst enn jeg er vant med. Pms fra helvete. Har lest at første mens etter sa kan være verre enn vanlig, kanskje det samme gjelder pms? Søren ikke godt å si, men jeg både gleder og gruer meg til mensen kommer. Gleder meg fordi da er kroppen klar og vi kan bare sette igang igjen. Gruer meg fordi jeg er redd for å bli trigget når det kommer blod og smerter igjen. Redd for hvordan jeg vil reagere på det, rett og slett.

Og så er det alle disse små plutselige tankene som også spiller inn. I går var det frost på bakken og jeg rakk å tenke på at jeg gruet meg jo til å kjøre på vinterføre med voksende mage, og at «nå trenger jeg jo ikke tenke på det lenger», og så brast jeg ut i gråt i bilen på vei til jobb. Det hjelper heller ikke at mørketiden har startet og at kulden tar knekken på huden min…

Livet akkurat nå er faktisk ganske dritt…