Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

Tankesurr, 5 uker etter SA.

Ok, jeg FRIKER ut!
Fortsatt ikke helt blenda test i dag, men veldig nære. Så jeg skal teste uti uken for å dobbeltsjekke, orker ikke mer hver dag nå.

Men.
I dag begynte det å murre nedi livmoren igjen, veldig likt som da jeg ble gravid sist. Da begynte det med en liten «tyngde»-følelse og småmurring noen dager etter el. I dag er jeg 2 dpo hvis el kom der jeg målte. Fortsatt veldig bevisst på at det kan hende det ikke stemmer. Uansett er disse tankene helt rare. Katten er også på meg som et klister. Siste «tidlige tegnet» for meg er å miste nattesøvnen, så hvis det skjer også så kommer jeg til å få meg en ny smell. Jeg troooor ikke det har klaffet så snart etter SA/BO. Men det pittelille håpet jeg også bærer på kan påvirke psyken og bidra til tankesurr og at jeg overanalysere «symtomer».

Sist, da jeg ventet mai-spire, følte jeg at alt klaffet så godt :Heartred Og nå har jeg samme følelse…

Men så spinner det videre da vettu.
Hvis det nå har klaffet allerede, og alt føles som forrige gang, betyr det at jeg mister denne også?
Hvordan i huleste kommer jeg til å reagere?
Skal jeg fortelle samboer med en gang, eller skal jeg gjøre litt ut av det? Eventuelt holde det skjult for alle til jeg får sjekket at det faktisk er noe inni der? Og når vil det eventuelt være? Hvor tidlig kan fastlege sjekke med sitt utstyr? Eller må jeg til jordmor for så tidlig ultralyd?

Som sagt… jeg friker ut. Ved hvert minste lille tegn nå i «dpo»-land.
 
Endelig_babylykke skrev:
Tankesurr, 5 uker etter SA.

Ok, jeg FRIKER ut!
Fortsatt ikke helt blenda test i dag, men veldig nære. Så jeg skal teste uti uken for å dobbeltsjekke, orker ikke mer hver dag nå.

Men.
I dag begynte det å murre nedi livmoren igjen, veldig likt som da jeg ble gravid sist. Da begynte det med en liten «tyngde»-følelse og småmurring noen dager etter el. I dag er jeg 2 dpo hvis el kom der jeg målte. Fortsatt veldig bevisst på at det kan hende det ikke stemmer. Uansett er disse tankene helt rare. Katten er også på meg som et klister. Siste «tidlige tegnet» for meg er å miste nattesøvnen, så hvis det skjer også så kommer jeg til å få meg en ny smell. Jeg troooor ikke det har klaffet så snart etter SA/BO. Men det pittelille håpet jeg også bærer på kan påvirke psyken og bidra til tankesurr og at jeg overanalysere «symtomer».

Sist, da jeg ventet mai-spire, følte jeg at alt klaffet så godt :Heartred Og nå har jeg samme følelse…

Men så spinner det videre da vettu.
Hvis det nå har klaffet allerede, og alt føles som forrige gang, betyr det at jeg mister denne også?
Hvordan i huleste kommer jeg til å reagere?
Skal jeg fortelle samboer med en gang, eller skal jeg gjøre litt ut av det? Eventuelt holde det skjult for alle til jeg får sjekket at det faktisk er noe inni der? Og når vil det eventuelt være? Hvor tidlig kan fastlege sjekke med sitt utstyr? Eller må jeg til jordmor for så tidlig ultralyd?

Som sagt… jeg friker ut. Ved hvert minste lille tegn nå i «dpo»-land.
Klikk for å utvide …
Når testene har blitt så svake så tror jeg virkelig det kan bety at alt er ute! Det er nok lite nok til at det ikke vil hindre en eggløsning. Pleier du å kjenne eggløsningene dine? Jeg kjente det ekstra kraftig rett etter aborten, og typisk tegn for meg er at det er litt ømt å ha sex. Har du tatt ny el test i dag? Spor av hcg kan gi deg el peak før peaken egentlig kommer, men jeg krysser fingrene for deg at den du fikk var riltig.

Spør legen om du kan henvises til privatpraktiserende gynekolog med refusjon. Jeg fikk ikke ul av sykehuset fordi jeg bare hadde mistet en gang, men fikk time hos gynekolog som kunne se at alt var bra rundt uke 8, men det var før tidlig ultralyd var rutine da. Det tidligste man kan se er rundt 5+5, men det er ikke alltid fosteret blir synlig med ultralyd før slutten av uke 6, og hvis man er kortere på vei enn man tror så vil det jo være en fare for at ting ikke vil vise om man går for tidlig. For å spare deg selv for usikkerheten ville jeg kanskje ventet til slutten av uke 6 eller begynnelsen av uke 7 for å se at det er noe der. Vet det er lenge og ventetiden er grusom. Du har fått ett barn så kroppen din kan dette, det er ingenting som tilsier at det ikke skal gå bra denne gangen ❤️
 
Starflower skrev:
Når testene har blitt så svake så tror jeg virkelig det kan bety at alt er ute! Det er nok lite nok til at det ikke vil hindre en eggløsning. Pleier du å kjenne eggløsningene dine? Jeg kjente det ekstra kraftig rett etter aborten, og typisk tegn for meg er at det er litt ømt å ha sex. Har du tatt ny el test i dag? Spor av hcg kan gi deg el peak før peaken egentlig kommer, men jeg krysser fingrene for deg at den du fikk var riltig.

Spør legen om du kan henvises til privatpraktiserende gynekolog med refusjon. Jeg fikk ikke ul av sykehuset fordi jeg bare hadde mistet en gang, men fikk time hos gynekolog som kunne se at alt var bra rundt uke 8, men det var før tidlig ultralyd var rutine da. Det tidligste man kan se er rundt 5+5, men det er ikke alltid fosteret blir synlig med ultralyd før slutten av uke 6, og hvis man er kortere på vei enn man tror så vil det jo være en fare for at ting ikke vil vise om man går for tidlig. For å spare deg selv for usikkerheten ville jeg kanskje ventet til slutten av uke 6 eller begynnelsen av uke 7 for å se at det er noe der. Vet det er lenge og ventetiden er grusom. Du har fått ett barn så kroppen din kan dette, det er ingenting som tilsier at det ikke skal gå bra denne gangen ❤️
Klikk for å utvide …
Jeg pleier å kjenne eggløsningene mine, så sist det murret kraftig og jeg trodde det kunne være TR passer sammen med dato og test for el topp. Men sant, det kan jo også være kroppens siste kramper for å få ut alt, for slike murringer har kommet og gått gjennom de siste 5 ukene. Søren ikke sikker på noe, men prøver å innstille meg på at det ikke spiller noen rolle fordi denne pp nok er det nok ikke håp for uansett. Tok ny el test i dag og den er synkende.

Ja, det blir noen grusomme uker å vente den dagen jeg får positiv test igjen, men sant som du sier: jeg vil jo ikke dra for tidlig for å sjekke heller. Takk for alle gode råd :Heartred
 
Endelig_babylykke skrev:
Jeg pleier å kjenne eggløsningene mine, så sist det murret kraftig og jeg trodde det kunne være TR passer sammen med dato og test for el topp. Men sant, det kan jo også være kroppens siste kramper for å få ut alt, for slike murringer har kommet og gått gjennom de siste 5 ukene. Søren ikke sikker på noe, men prøver å innstille meg på at det ikke spiller noen rolle fordi denne pp nok er det nok ikke håp for uansett. Tok ny el test i dag og den er synkende.

Ja, det blir noen grusomme uker å vente den dagen jeg får positiv test igjen, men sant som du sier: jeg vil jo ikke dra for tidlig for å sjekke heller. Takk for alle gode råd :Heartred
Klikk for å utvide …
Håper kroppen er i gang igjen og at spiren sitter, så får du noe annet å fokusere på :Heartred Selv om det vil være skummelt frem til du kommer over der du mistet nå, så er det fremdeles litt nytt. Hvis el testen er synkende så er det jo godt mulig eggløsningen var nå når du tror den var. Får håpe det!
 
Tankesurr, 5 uker etter SA.

Hva skjer nå? Alt og ingenting, ikke godt å si, hva søren vet vel jeg!?
Jeg er SÅ ENORMT skuffet. Jeg trodde jeg kjente kroppen min ganske godt. Nå har jeg ikke peiling på hva jeg kjenner, hva den driver med eller hva som foregår. For en forferdelig berg-og-dal-bane de siste ukene, for ikke så si de siste dagene, har vært. Fra å se at strekene blir noen hakk sterkere igjen, til så å stoppe opp, så kommer ny blødning, som også stopper opp like fort. Hva søren er det som skjer her?!

Og med det tar jeg en pause fra hele rotte-racet. Jeg trenger å puste. Jeg trenger å finne litt tilbake til meg selv igjen. Jeg må fortsatt holde et øye med hcg-nivået, for å se til at det ikke ligger igjen rester. Samtidig ønsker jeg jo fortsatt å bli gravid igjen helst så fort som mulig, så etterhvert hvis TR faktisk dukker opp nå så blir det jo ny pp. Men jeg vil ikke at forumet skal ta over livet mitt slik som nå.

Jeg savner å være naiv. Jeg savner å tro at det kommer til å gå bra.
 
Last edited:
Tankesurr, 5,5 uker etter SA.

Selv om det bare har gått noen dager, og jeg likevel har fulgt litt med på forumstrådene innimellom, så har det hjulpet veldig å få litt avstand. Det har også hjulpet å la være å teste på noen dager (fordi jeg har vært tom).

Enda en ting som hjelper: endelig en så og si blank test! :talk017
IMG_9267.jpeg

Jeg synes jeg fortsatt kan se en svaaaak skygge, så det blir ny test på lørdag. Men skuldrene sank noen cm bare av denne her.

Noen milepæler jeg ikke har fått ned på papiret før nå:
[ ] Negativ test = hcg ut av kroppen, null rest
[ ] Første ordentlige TR etter MA/SA/BO
[ ] Teste etter el i pp fremover
[ ] Forhåpentligvis teste positivt igjen en gang snart
 
Last edited:
Tankesurr, 6 uker etter SA

Veldig rart å tenke på at jeg skulle vært 15 uker på vei nå og hatt en stadig voksende kul på magen. Det gjør meg enormt trist å tenke på. I tillegg fikk jeg melding i går om at kompisen min som har et barn på nøyaktig samme alder som sønnen vår, har fått barn nr 2. jeg visste ikke engang at de ventet barn igjen. Det kjentes som et søkk i magen nå når jeg står på start-streken igjen.

IMG_9294.jpeg


Hvis jeg må se det positive her nå, så ser det ut som at kroppen min har ordnet opp, og testen er endelig helt blenda. Ikke antydning til skygge igjen engang. El-testene er også veldig svake, så nå er det bare å vente på at TR skal dukke opp. Ifølge kalenderen skal den komme om ca en ukes tid. Jeg har null tro på andre muligheter denne syklusen.

Jeg har begynt å «ta livet tilbake», trener litt, spiser greit igjen, leker og koser med sønnen min, prøver å finne gode løsninger på rutiner både hjemme og på jobb, prøver å beholde roen i vanskelige situasjoner. Forsøker å ikke ha det travelt med prøvingen, for den tar jo den tiden den tar. Men kjenner jeg må jobbe aktivt med å glede meg til jul selv om jeg kanskje ikke er gravid igjen til da…
 
Endelig_babylykke skrev:
Tankesurr, 6 uker etter SA

Veldig rart å tenke på at jeg skulle vært 15 uker på vei nå og hatt en stadig voksende kul på magen. Det gjør meg enormt trist å tenke på. I tillegg fikk jeg melding i går om at kompisen min som har et barn på nøyaktig samme alder som sønnen vår, har fått barn nr 2. jeg visste ikke engang at de ventet barn igjen. Det kjentes som et søkk i magen nå når jeg står på start-streken igjen.

Vis vedlegget 419870

Hvis jeg må se det positive her nå, så ser det ut som at kroppen min har ordnet opp, og testen er endelig helt blenda. Ikke antydning til skygge igjen engang. El-testene er også veldig svake, så nå er det bare å vente på at TR skal dukke opp. Ifølge kalenderen skal den komme om ca en ukes tid. Jeg har null tro på andre muligheter denne syklusen.

Jeg har begynt å «ta livet tilbake», trener litt, spiser greit igjen, leker og koser med sønnen min, prøver å finne gode løsninger på rutiner både hjemme og på jobb, prøver å beholde roen i vanskelige situasjoner. Forsøker å ikke ha det travelt med prøvingen, for den tar jo den tiden den tar. Men kjenner jeg må jobbe aktivt med å glede meg til jul selv om jeg kanskje ikke er gravid igjen til da…
Klikk for å utvide …
Noen milepæler:
[ x ] Negativ test = hcg ut av kroppen, null rest
[ ] Første ordentlige TR etter MA/SA/BO
[ ] Teste etter el i pp fremover
[ ] Forhåpentligvis teste positivt igjen en gang snart
 
Tankesurr, 6,5 uker etter SA

IKM 47 - Hvor blir det av TR da egentlig? Blanke tester med skyggestreker har gjort at håpet plutselig steg og jeg kjenner masse symptomer. Men testene forblir blanke og med unntak av noen få dråper lyserosa i går, lar TR vente på seg også. Jeg er lei av å prøve å forstå kroppen min nå. Jeg har 30 graviditetstester på vei i posten, men kjenner jeg nesten har lyst å gå tilbake til slik jeg gjorde det da vi prøvde første gangen (bortsett fra å teste el i tillegg). Da ventet jeg med å teste etter graviditet til jeg var rimelig sikker på at det stemte, og det gjorde det jo. Jeg drikker koffeinfritt mens vi prøver og begrenser alkoholinntaket, men ellers vi jeg egentlig bare fortsette å prøve å leve som normalt. Etterhvert teste ette el igjen, men da må vel TR komme først da…?
Jeg.Er.Så.Lei.Av.Å.Vente…..
 
Tankesurr, 7 uker etter SA

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte… Jeg tror jeg har ødelagt PreMom-appen, for jeg driver og endrer mens-dagene, for å se etter mønster i syklus som sikkert ikke er der enda engang. Jeg var såååå skråsikker på at TR skulle komme denne uken, jeg har jo hatt store smerter og alt. Men neida, fortsatt ingenting og smertene har gått bort igjen… Jeg har hatt mellomblødninger hele veien, men aldri noe fullstendig mens liksom. Måtte skrive opp alle detaljer i en egen kalender for å se etter sammenhenger, fordi PreMom ikke viste alt jeg ville ha med.

Jeg hadde LH-topp torsdag 9.nov, og samtidig veldig menssmerter, søndagen kom murringene igjen og blødning rett over helgen. Da kom det en liten klump ut også, og testene begynte vel å bli helt blank etter det? Husker ikke helt.

Så. Hvis jeg skal gå ut ifra at den blødningen er TR, så er kanskje ikke neste på vei før uke 50? Så, to uker til å vente da…? Burde jeg teste etter El nå da? Søren ikke godt å si…
 
Ikke enkelt med mellomblødninger, da er det ekstra vanskelig å finne hvordan syklusen er. Jeg også hadde mye mellomblødninger/spotting etter vi mistet. Utrolig vanskelig å finne syklusen, men tror jeg endelig har skjønt den nå- 8 uker siden vi mistet.
Jeg tok eggløsningstester helt til den ble positiv og da ble jeg litt klokere. Håper du finner ut av det, og masse lykke til :Heartred
 
Ladyb skrev:
Ikke enkelt med mellomblødninger, da er det ekstra vanskelig å finne hvordan syklusen er. Jeg også hadde mye mellomblødninger/spotting etter vi mistet. Utrolig vanskelig å finne syklusen, men tror jeg endelig har skjønt den nå- 8 uker siden vi mistet.
Jeg tok eggløsningstester helt til den ble positiv og da ble jeg litt klokere. Håper du finner ut av det, og masse lykke til :Heartred
Klikk for å utvide …
Så godt å høre jeg ikke er alene om det! Når ca fikk du positiv el-test etter du mistet? :Heartred
 
Endelig_babylykke skrev:
Tankesurr, 7 uker etter SA

Jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte… Jeg tror jeg har ødelagt PreMom-appen, for jeg driver og endrer mens-dagene, for å se etter mønster i syklus som sikkert ikke er der enda engang. Jeg var såååå skråsikker på at TR skulle komme denne uken, jeg har jo hatt store smerter og alt. Men neida, fortsatt ingenting og smertene har gått bort igjen… Jeg har hatt mellomblødninger hele veien, men aldri noe fullstendig mens liksom. Måtte skrive opp alle detaljer i en egen kalender for å se etter sammenhenger, fordi PreMom ikke viste alt jeg ville ha med.

Jeg hadde LH-topp torsdag 9.nov, og samtidig veldig menssmerter, søndagen kom murringene igjen og blødning rett over helgen. Da kom det en liten klump ut også, og testene begynte vel å bli helt blank etter det? Husker ikke helt.

Så. Hvis jeg skal gå ut ifra at den blødningen er TR, så er kanskje ikke neste på vei før uke 50? Så, to uker til å vente da…? Burde jeg teste etter El nå da? Søren ikke godt å si…
Klikk for å utvide …
Testet du med el test nå når du hadde murringer sist? Jeg tipper at du ikke har hatt eggløsning og at den siste blødningen bare var siste rest som skulle ut.
 
Starflower skrev:
Testet du med el test nå når du hadde murringer sist? Jeg tipper at du ikke har hatt eggløsning og at den siste blødningen bare var siste rest som skulle ut.
Klikk for å utvide …
Håper du har rett. Har ikke testet hver dag etter jeg fikk den «toppen». Men nå tenker jeg å teste hver dag bare sånn tilfelle. For en berg-og-dal-bane det her er… blir ikke klok på det.
 
Tankesurr, 7 uker etter SA

I kveld er jeg lei meg. Har mest lyst å legge meg og gråte.
Det er 7 uker siden medisinsk hjemmeabort. I går skulle jeg vært 16 uker på vei, og vi skulle snart kunne få vite kjønnet på babyen. Men så var det ikke noen baby der, den var bare borte. Og nå er jeg i villrede på hvor i syklusen min jeg i det hele tatt er. Snart 2 måneder (!) siden det ble klart for oss at det hadde gått galt. 2 mnd!!!

Jeg står på startstreken, uten å kunne starte noe systematisk enda. Da jeg sluttet på pillen tok det 3 pp før syklusen var stabil og pp 4 testet jeg etter el og fant topp. Nå er alt bare rot. Og det føles som at jeg bare spinner ut av kontroll, samtidig som jeg står på stedet hvil. Det er en veldig snål tilstand å være i.

Jeg er ikke kristen, men jeg ber til Gud om at dette skal gå bra. At jeg snart skal få mensen og føle at ting har resatt seg, og at el kommer når den skal og at egget som fester seg neste gang holder helt i mål.

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. De verste dagene tenker jeg meg selv så til de grader ned at jeg tenker det er et tegn. Det var ikke meningen at vi to skal få flere barn sammen, fordi vi egentlig ikke burde ha ett engang. For noen dager er vi så dårlige på kommunikasjon her hjemme at det er sånn det føles. Vi er ikke dårlige foreldre, vi har bare ikke absolutt alt på stell. Men enkelte dager er som sagt så utrolig vanskelige, og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å bare prøve å komme meg gjennom dagen og legge meg tidlig så neste dag kan starte.

Hvordan skal det da bli med enda et barn liksom?

Noen dager tenker jeg: Hvorfor vil jeg dette så utrolig sterkt?

Men det et jo det eneste jeg vil her i livet. Å bli mamma. Og nå når jeg er mamma, så vil jeg oppleve det igjen. En siste gang. Og prøve å kose meg litt mer med det liksom.
Håper det ihvertfall…
 
Sender deg en stor klem :Heartred har hatt veldig mange av de samme tankene som deg, og akkurat der du er nå er deg fryktelig vanskelig å se at dette faktisk kan gå bra igjen. Har bare lyst til å fortelle deg at jeg hadde mellomblødninger i 3 sykluser etter MA og medisinsk abort (hadde dog mensen mellom, men det virker ikke som om du har hatt noen ordentlig mens?). Likevel hadde jeg relativt normal syklus syklus 4, og syklus 5 ble jeg gravid igjen. Lillesøster er nå 5 uker gammel, så dette kan gå bra også! Jeg heier på deg:Heartred
 
Endelig_babylykke skrev:
Tankesurr, 7 uker etter SA

I kveld er jeg lei meg. Har mest lyst å legge meg og gråte.
Det er 7 uker siden medisinsk hjemmeabort. I går skulle jeg vært 16 uker på vei, og vi skulle snart kunne få vite kjønnet på babyen. Men så var det ikke noen baby der, den var bare borte. Og nå er jeg i villrede på hvor i syklusen min jeg i det hele tatt er. Snart 2 måneder (!) siden det ble klart for oss at det hadde gått galt. 2 mnd!!!

Jeg står på startstreken, uten å kunne starte noe systematisk enda. Da jeg sluttet på pillen tok det 3 pp før syklusen var stabil og pp 4 testet jeg etter el og fant topp. Nå er alt bare rot. Og det føles som at jeg bare spinner ut av kontroll, samtidig som jeg står på stedet hvil. Det er en veldig snål tilstand å være i.

Jeg er ikke kristen, men jeg ber til Gud om at dette skal gå bra. At jeg snart skal få mensen og føle at ting har resatt seg, og at el kommer når den skal og at egget som fester seg neste gang holder helt i mål.

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer. De verste dagene tenker jeg meg selv så til de grader ned at jeg tenker det er et tegn. Det var ikke meningen at vi to skal få flere barn sammen, fordi vi egentlig ikke burde ha ett engang. For noen dager er vi så dårlige på kommunikasjon her hjemme at det er sånn det føles. Vi er ikke dårlige foreldre, vi har bare ikke absolutt alt på stell. Men enkelte dager er som sagt så utrolig vanskelige, og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å bare prøve å komme meg gjennom dagen og legge meg tidlig så neste dag kan starte.

Hvordan skal det da bli med enda et barn liksom?

Noen dager tenker jeg: Hvorfor vil jeg dette så utrolig sterkt?

Men det et jo det eneste jeg vil her i livet. Å bli mamma. Og nå når jeg er mamma, så vil jeg oppleve det igjen. En siste gang. Og prøve å kose meg litt mer med det liksom.
Håper det ihvertfall…
Klikk for å utvide …
Sniker rundt, og ville bare si at jeg følte det samme angående forholdet før nummer to, og det har virkelig gått over all forventning. Vi har det bedre enn noen gang (riktignok med hjelp fra familievernkontoret). Enda et barn trenger altså ikke være knekken :Heartred Krysser fingrene for terminspire neste syklus!
 
Tankesurr, 7 uker etter SA

I dag er jeg håpefull og livredd samtidig. Jeg fikk en høy el-test i går (søndag) og det passer bra hvis man regner siste blødning (hvor en rest kom ut) som en TR. Vi fikk lagt inn aksjer i natt, men ikke før jeg hadde et solid panikkanfall fordi jeg så for meg aldri å få til å bære frem et barn igjen. Nå er ny IKM uke 50, jeg som har testet og testet uken som var… jaja.
Samtidig sendte jeg jo melding til fastlegen på lørdag om henvisning til sjekk på sykehuset tilfelle det et enda mer rester. Fikk svar i dag at han var uenig i at det var unormalt lenge men han hadde sendt henvisning, «så får vi se hvor lang tid det tar», som han skrev. Håper nesten det tar mer enn to uker nå, for tenk hvis jeg blir gravid i disse dager og så er det for tidlig å se på en ultralyd…?
Håper, håper, håper så inderlig å få positiv test neste gang! Fant ut at jeg da er 11 dpo når jeg skal på julebord og kvelden etter skal på julemiddag hos venner, så det hadde passet perfekt å vite om jeg kunne drikke eller ikke :hilarious: men igjen, alt dette er HVIS el stemmer nå da, og den ene sterke testen ikke viser seg å være defekt da…..
IMG_9382.jpeg

IMG_9397.jpeg


Har hatt litt murringer og strekk-tendenser nedi magen i dag, så håpet er der virkelig!
I mellomtiden er det «bare» å smøre seg med tålmodighet:smiley-angelic006 (særlig). Hjelper egentlig ikke at sist jeg var gravid kunne jeg kjenne det på hele meg fra bare noen dager etter el…. Går jo fullstendig i overanalyse-modus her… Lukter jeg enda en pause fra forumet?:Heartred
 
Back
Topp