Tankesurr, 4 uker etter SA.
I dag gikk jeg tur igjen, det var mildt og godt og jeg gikk og pratet med meg selv og løste alle mine egne problemer. Ikke verdensproblemer, for de er for store akkurat nå, jeg makter ikke ta de innover meg engang, får helt vondt. Men jeg kan jo starte med meg selv, for jeg må finne en måte å fungere i livet mitt igjen.
Problem nr 1: Jeg er stresset, og tester mye.
Løsning: Jeg har vært stresset og villet få negativ test for å kunne teste etter el igjen og dermed begynne å prøve aktivt. Men. Nå ser det ut som denne pp må gå sin gang uten å kunne teste el uansett, så da er det ingenting å stresse med å teste ned hcg heller. Å teste en gang i uken får holde og en evnt telefon til sykehuset for en samtale neste mandag om det må til.
Problem nr 2: Jeg har hatet kroppen min for å ikke ha klart å holde på denne graviditeten. Jeg har vært forbannet over at ting tok tid, at ting tok slutt, og alle plagene etterpå.
Løsning: Nå i ettertid kan jeg kanskje klare å snu det. Jeg fikk til å bære fram gutten min, selv så stor han ble og hvor vondt jeg hadde det. Jeg klarte fødselen uten medisinsk smertelindring, og hadde ikke noen komplikasjoner under eller etter, i hvertfall ingen direkte knyttet fødselen. Jeg har klart å bli gravid igjen, forholdsvis kjapt, og når det gikk åt skogen med det så har kroppen prøvd å rydde opp, men trengt litt hjelp. Etterpå gikk det bare 3 uker og så kom det jeg fortsatt regner som TR. Jeg må begynne å gi kroppen min litt mer cred for det den faktisk får til. Jeg er heldig, tross alt.
Problem nr 3: Jeg kjenner på depresjon og vinglende psyke, sliter med å prioritere ting som er bra for meg selv og andre.
Løsning: Jeg skal prøve å lære meg å se på kroppen min som én enhet, og psyken min som en separat enhet som av og til spiller på lag og av og til ikke gjør det. Jeg skal lage en liste over hva Kroppen trenger og fortjener, en separat liste over hva Psyken trenger både når jeg har det bra og når jeg har det dårlig. Slik kan jeg kanskje klare å gi Kroppen minimum av det den trenger når jeg har det dårlig, og samtidig passe på å prøve å gi Psyken det den trenger hele tiden og vedlikeholde.
Vet ikke om dette gir noe mening for andre, men da jeg gikk tur ga det fullstendig mening for meg i hvert fall