Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA
- Trådstarter Endelig_babylykke
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Føler sånn med deg
Ta den tiden du trenger, jobben kan vente stor klem til deg
Det er en så jævlig prosess det der... Jeg tror du er inne på noe om at pms-en er værre nå, mange hormoner i kroppen som river i deg i alle retninger. Ikke rart det er tøft... Jeg gikk gjennom det samme i sommer og følte jeg holdt på å bli gal av alle følelsene opp og ned, det føles håpløst akkurat nå, men ville bare si at det blir bedre. Liten trøst i øyeblikket men kanskje et lite håp å holde fast i. Når kroppen har justert seg igjen så er jeg sikker på at dere veldig snart sitter der på nytt gravide
sender en stoooor god klem din vei 
Teste ned til negativ igjen, 3 uker etter MA.
Nå skjer det endelig noe!
Jeg holdt meg hjemme fra jobb torsdag og fredag, fikk sykemelding pga psyken. Fastlegen skrev at han ikke var overrasket over tilbakefallet i psyken min, og ba meg søke hjelp om det vedvarer. Det skal jeg selvsagt følge!
Men! Det viser seg at sinnet mitt på onsdag kan ha vært pms likevel, for på torsdag startet noen små smerter og litt blødning, og allerede er testene synlig svakere! Jeg tok nettopp min faste lørdags-test, og det tok lang tid før streken dukket opp. Den er jo fortsatt der, men om det er mensen jeg har nå, så tyder vel det på at ting er i ferd med å resette seg og at jeg ganske snart kan begynne å se etter eggløsning? Men… de testene er jo ikke pålitelige så lenge det er hcg i kroppen, sååee…
Jeg vet at det er mange som venter enda lenger enn jeg har måttet, og jeg får så vondt av å tenke på det. Jeg synes jo disse tre ukene har føltes som år! Og så er det jo fortsatt ventetid igjen.
Ventetid til vi kan begynne prøvingen igjen.
Ventetid til vi kan ta første graviditetstest etter det.
Ventetid for å sjekke at alt går bra.
Ventetid til evnt ultralyd.
Ventetid på evnt baby…
Vente, vente, vente….
Nå skjer det endelig noe!
Jeg holdt meg hjemme fra jobb torsdag og fredag, fikk sykemelding pga psyken. Fastlegen skrev at han ikke var overrasket over tilbakefallet i psyken min, og ba meg søke hjelp om det vedvarer. Det skal jeg selvsagt følge!
Men! Det viser seg at sinnet mitt på onsdag kan ha vært pms likevel, for på torsdag startet noen små smerter og litt blødning, og allerede er testene synlig svakere! Jeg tok nettopp min faste lørdags-test, og det tok lang tid før streken dukket opp. Den er jo fortsatt der, men om det er mensen jeg har nå, så tyder vel det på at ting er i ferd med å resette seg og at jeg ganske snart kan begynne å se etter eggløsning? Men… de testene er jo ikke pålitelige så lenge det er hcg i kroppen, sååee…
Jeg vet at det er mange som venter enda lenger enn jeg har måttet, og jeg får så vondt av å tenke på det. Jeg synes jo disse tre ukene har føltes som år! Og så er det jo fortsatt ventetid igjen.
Ventetid til vi kan begynne prøvingen igjen.
Ventetid til vi kan ta første graviditetstest etter det.
Ventetid for å sjekke at alt går bra.
Ventetid til evnt ultralyd.
Ventetid på evnt baby…
Vente, vente, vente….
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Ja den ventetida etter mist er helt forferdelig
og uvissheten om når det blir, det er tungt når man bare vil bli gravid igjen Bra du fikk sykemelding! Klem
Det føles bare helt feil i hele meg at jeg ikke er gravid lenger. Jeg var jo… hvor ble det av liksom? Og ja, jeg er sykt heldig med fastlegen min, han er helt super og skal definitivt få følge meg opp i neste svangerskap. Ikke snakk om at jeg skal til noe nedlatende jordmor som ikke skjønner at pasientene hennes har ulike behov (digresjon, men er bare helt sykt takknemlig for å ha en så bra lege).Ja den ventetida etter mist er helt forferdelig
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Kan dere finne noe å ha å se frem i mot? Det hjalp meg veldig når jeg hadde senabort for 2 år siden. Det ble liksom et lyspunkt i det triste å ha noe å planlegge og glede seg til og nå er det veldig fine minner jeg ikke ville vært forutenDet føles bare helt feil i hele meg at jeg ikke er gravid lenger. Jeg var jo… hvor ble det av liksom? Og ja, jeg er sykt heldig med fastlegen min, han er helt super og skal definitivt få følge meg opp i neste svangerskap. Ikke snakk om at jeg skal til noe nedlatende jordmor som ikke skjønner at pasientene hennes har ulike behov (digresjon, men er bare helt sykt takknemlig for å ha en så bra lege).
Ja, vi prøver å hive oss rundt og gripe muligheten og finne på ting vi også. Men vanskelig å planlegge, synes jeg. Har det liksom alltid i bakhodet at «da kan jeg jo være gravid og dårlig igjen»Kan dere finne noe å ha å se frem i mot? Det hjalp meg veldig når jeg hadde senabort for 2 år siden. Det ble liksom et lyspunkt i det triste å ha noe å planlegge og glede seg til og nå er det veldig fine minner jeg ikke ville vært foruten
Men vi har kommet oss på to konserter de siste ukene, litt spontant. Og det er kjekt helt til jeg blir stående alene mens mannen mingler med alle sine bekjente. Da ble det tøft. Ellers prøver vi å se frem til jul, og nå har vi jo 2-års dag i hus på mandag, men feirer i dag. Har også fått tips om å holde meg aktiv og gjøre unna oppussing og slikt, så det prøver vi på.
Marsmamman
Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
❤ Oktoberbaby 2016 ❤
September To Remember
Aprilspirene 2024❤️
Maisløyfene 2024
Gratulerer så masse med 2-åringenJa, vi prøver å hive oss rundt og gripe muligheten og finne på ting vi også. Men vanskelig å planlegge, synes jeg. Har det liksom alltid i bakhodet at «da kan jeg jo være gravid og dårlig igjen»
og jul er uansett alltid fint å se frem i mot! 
Tankesurr, 4 uker etter blødningene startet
Okei, dette høres kanskje rimelig teit ut utenfra, men i dag jubler jeg over å kunne gå første dag uten truseinnlegg/bind! Første dag på fire uker!! Først småblødninger jeg ville «holde et øye med», så abortblødning som varte og varte. Fikk vel to blødningsfrie dager før det jeg tipper var tr, og nå er det også over. Det føles rart. Det føles godt.
Vi har hatt en fantastisk feiring av 2-åringen, med kaker og besteforeldre og traktorer i fleng. I dag, på selve dagen sin, fikk han plutselig feber i barnehagen. Jeg var hjemme pga lite søvn i natt fordi jeg fikk det jeg tror er gallesteinsanfall igjen. Har slitt litt i perioder med det helt siden guttungen var 2 mnd gammel. Skal ta blodprøve for det i morgen tidlig før jobb.
Jeg blir så utrolig fascinert av alle de ulike følelsene man kan kjenne samtidig. Jeg er en eneste stor punsj-bolle av takknemlig, livredd, engstelig, håpefull, fokusert, lapskaus-hjerne, umotivert, målrettet. The list goes on…
Klarer heller ikke dy meg fra å teste. Nå har jeg testet tre dager på rad, uten veldig synlig forskjell, så som «straff» får jeg nå ikke teste igjen før LØRDAG! What?! Jeg MÅ få tankene over på noe annet snart, det klikker for meg. Klarer ikke delta i vanlige samtaler lenger, klarer ikke få med meg informasjon, klarer ikke bare «gjøre livet mitt», har gått rett inn i ventelivet med hud og hår. Nesten så jeg teller ned hvert sekund, liksom. Bare la meg bli gravid igjen snart, dette er ikke til å holde ut!!
Okei, dette høres kanskje rimelig teit ut utenfra, men i dag jubler jeg over å kunne gå første dag uten truseinnlegg/bind! Første dag på fire uker!! Først småblødninger jeg ville «holde et øye med», så abortblødning som varte og varte. Fikk vel to blødningsfrie dager før det jeg tipper var tr, og nå er det også over. Det føles rart. Det føles godt.
Vi har hatt en fantastisk feiring av 2-åringen, med kaker og besteforeldre og traktorer i fleng. I dag, på selve dagen sin, fikk han plutselig feber i barnehagen. Jeg var hjemme pga lite søvn i natt fordi jeg fikk det jeg tror er gallesteinsanfall igjen. Har slitt litt i perioder med det helt siden guttungen var 2 mnd gammel. Skal ta blodprøve for det i morgen tidlig før jobb.
Jeg blir så utrolig fascinert av alle de ulike følelsene man kan kjenne samtidig. Jeg er en eneste stor punsj-bolle av takknemlig, livredd, engstelig, håpefull, fokusert, lapskaus-hjerne, umotivert, målrettet. The list goes on…
Klarer heller ikke dy meg fra å teste. Nå har jeg testet tre dager på rad, uten veldig synlig forskjell, så som «straff» får jeg nå ikke teste igjen før LØRDAG! What?! Jeg MÅ få tankene over på noe annet snart, det klikker for meg. Klarer ikke delta i vanlige samtaler lenger, klarer ikke få med meg informasjon, klarer ikke bare «gjøre livet mitt», har gått rett inn i ventelivet med hud og hår. Nesten så jeg teller ned hvert sekund, liksom. Bare la meg bli gravid igjen snart, dette er ikke til å holde ut!!
Majaflyfly
Glad i forumet
Hurra for 2 åringen i huset 
Håper du snart blir gravid igjen
Håper du snart blir gravid igjen
Er det mulig å bli mer forvirret over kroppen nå? Jeg trodde jeg var ferdig med mensen jeg, men… har visst begynt med småblødninger igjen nå, og murrer som bare det nedi der… slimete er det også… skjønner ingenting jeg…
Leste historien din nå, og hadde bare lyst til å kommentere. Så utrolig vondt at du måtte oppleve dette da jeg var i dine sko høsten i fjor var det eneste jeg ville å bli gravid igjen, selv om tanken på å bli gravid igjen skremte meg. Jeg leste meg også grønn på andres erfaringer.
I 2019 ble jeg gravid på første forsøk etter uttak av p-stav, men det endte i kjemisk. Med kjemisk som blødning ble jeg gravid med treåringen. Så begynte vi å prøve igjen i juni 2022, jeg ble gravid på første forsøk igjen. På ultralyd i uke 10 ble det oppdaget at utviklingen hadde stoppet i uke 8 en gang. Vi kunne se en bamsemums, men det var ingen hjerteslag. Gikk derfor gjennom en medisinsk abort hjemme. Jeg tok, som deg, tester for å se at de ble negative igjen. Etter akkurat 4 uker (etter den første tabletten, den jeg skulle ta to dager før cytotec) kom mensen. Testene var ikke negative, men jeg blødde! De første syklusene var bare tull hos meg. Jeg hadde mellomblødninger, og kroppen var generelt i ulage (abort i slutten av august). I desember hadde jeg min første normale syklus uten mellomblødninger (den 4. etter aborten), men da var jeg syk og måtte gå på antibiotika. 5. syklus, i januar, ble jeg gravid igjen. Sitter nå med lillesøster på 13 dager i armene.
Poenget mitt med innlegget er at det er fryktelig tungt å stå i, men at det med stor sannsynlighet kommer en spire som skal vokse seg stor i magen din veldig snart føler skikkelig med deg, for når det ikke går like fort som sist blir man virkelig stressa! Jeg brukte både termometer og eggløsningstester for å finne syklusen min. Uansett, stor klem til deg, gleder meg til å følge deg på veien til positiv test!
da jeg var i dine sko høsten i fjor var det eneste jeg ville å bli gravid igjen, selv om tanken på å bli gravid igjen skremte meg. Jeg leste meg også grønn på andres erfaringer.I 2019 ble jeg gravid på første forsøk etter uttak av p-stav, men det endte i kjemisk. Med kjemisk som blødning ble jeg gravid med treåringen. Så begynte vi å prøve igjen i juni 2022, jeg ble gravid på første forsøk igjen. På ultralyd i uke 10 ble det oppdaget at utviklingen hadde stoppet i uke 8 en gang. Vi kunne se en bamsemums, men det var ingen hjerteslag. Gikk derfor gjennom en medisinsk abort hjemme. Jeg tok, som deg, tester for å se at de ble negative igjen. Etter akkurat 4 uker (etter den første tabletten, den jeg skulle ta to dager før cytotec) kom mensen. Testene var ikke negative, men jeg blødde! De første syklusene var bare tull hos meg. Jeg hadde mellomblødninger, og kroppen var generelt i ulage (abort i slutten av august). I desember hadde jeg min første normale syklus uten mellomblødninger (den 4. etter aborten), men da var jeg syk og måtte gå på antibiotika. 5. syklus, i januar, ble jeg gravid igjen. Sitter nå med lillesøster på 13 dager i armene.
Poenget mitt med innlegget er at det er fryktelig tungt å stå i, men at det med stor sannsynlighet kommer en spire som skal vokse seg stor i magen din veldig snart
føler skikkelig med deg, for når det ikke går like fort som sist blir man virkelig stressa! Jeg brukte både termometer og eggløsningstester for å finne syklusen min. Uansett, stor klem til deg, gleder meg til å følge deg på veien til positiv test!
Tusen takk for at du deler!Leste historien din nå, og hadde bare lyst til å kommentere. Så utrolig vondt at du måtte oppleve dette
I 2019 ble jeg gravid på første forsøk etter uttak av p-stav, men det endte i kjemisk. Med kjemisk som blødning ble jeg gravid med treåringen. Så begynte vi å prøve igjen i juni 2022, jeg ble gravid på første forsøk igjen. På ultralyd i uke 10 ble det oppdaget at utviklingen hadde stoppet i uke 8 en gang. Vi kunne se en bamsemums, men det var ingen hjerteslag. Gikk derfor gjennom en medisinsk abort hjemme. Jeg tok, som deg, tester for å se at de ble negative igjen. Etter akkurat 4 uker (etter den første tabletten, den jeg skulle ta to dager før cytotec) kom mensen. Testene var ikke negative, men jeg blødde! De første syklusene var bare tull hos meg. Jeg hadde mellomblødninger, og kroppen var generelt i ulage (abort i slutten av august). I desember hadde jeg min første normale syklus uten mellomblødninger (den 4. etter aborten), men da var jeg syk og måtte gå på antibiotika. 5. syklus, i januar, ble jeg gravid igjen. Sitter nå med lillesøster på 13 dager i armene.
Poenget mitt med innlegget er at det er fryktelig tungt å stå i, men at det med stor sannsynlighet kommer en spire som skal vokse seg stor i magen din veldig snart
Jeg er så utrolig opphengt i dette her nå, og føler jeg lever livet mitt inne på forum her, for her går det an å snakke om det. Veldig betryggende å høre alle som opplever samme, men kommer gjennom det og får fine termingull til slutt Gratulerer så mye med oktober-baby, jeg syntes oktober var en skikkelig fin tid å få baby på sist
Kjenner meg veldig igjen! Ble helt opphengt i liknende historier og hvor lang tid det tok før de ble gravide igjen. Føler virkelig skikkelig med degTusen takk for at du deler!
heier på deg!!Tusen takk
kunne ønske hun kom litt tidligere i oktober så jeg fikk litt av den fine høsten, men blir veldig fint med trilleturer og liten baby frem mot jul også
Hjertesukk, 4 uker etter blødningene startet
Jeg er lei meg. Jeg har måttet isolere meg i kjellerstuen etter en lei situasjon med sønnen min. Han ble igjen med pappaen sin og fikk en fin avslutning på dagen. Men jeg ligger igjen med en ekkel følelse. Har ikke lyst å gjøre noe, bare ligger her og tenker ekle tanker om meg selv. Som:
Hvordan i huleste skal du takle to barn når du ikke takler slike situasjoner med det ene du har nå?
Hvordan skal du klare å beholde jobben og huset og familien din når du brekker med en gang du er sliten?
Hvorfor klarer du ikke å leve livet ditt uten hjelp?
Må du virkelig ha enda en runde inn i psykiatrien nå? Har det virkelig begynt å klikke for deg?
Jeg trodde jeg hadde opplevd nok dritt hittil i livet, med mobbing og utestenging, dårlige foreldrerelasjoner, dårlige kjærester, dårlige valg og konsekvenser av disse. Så skjer dette i tillegg, og jeg er så sykt bitter og forbanna og knust på grunn av det. Jeg prøver å holde hodet over vannet, jeg prøver å være håpefull og optimistisk. Men nå smeller jeg snart på en skikkelig murvegg. Jeg kjenner det, og jeg klarer ikke stoppe det.
Jeg er lei meg. Jeg har måttet isolere meg i kjellerstuen etter en lei situasjon med sønnen min. Han ble igjen med pappaen sin og fikk en fin avslutning på dagen. Men jeg ligger igjen med en ekkel følelse. Har ikke lyst å gjøre noe, bare ligger her og tenker ekle tanker om meg selv. Som:
Hvordan i huleste skal du takle to barn når du ikke takler slike situasjoner med det ene du har nå?
Hvordan skal du klare å beholde jobben og huset og familien din når du brekker med en gang du er sliten?
Hvorfor klarer du ikke å leve livet ditt uten hjelp?
Må du virkelig ha enda en runde inn i psykiatrien nå? Har det virkelig begynt å klikke for deg?
Jeg trodde jeg hadde opplevd nok dritt hittil i livet, med mobbing og utestenging, dårlige foreldrerelasjoner, dårlige kjærester, dårlige valg og konsekvenser av disse. Så skjer dette i tillegg, og jeg er så sykt bitter og forbanna og knust på grunn av det. Jeg prøver å holde hodet over vannet, jeg prøver å være håpefull og optimistisk. Men nå smeller jeg snart på en skikkelig murvegg. Jeg kjenner det, og jeg klarer ikke stoppe det.
Last edited:
Først og fremst, nå må du være snill med deg selv. Du er et menneske og vi gjør alle feil. Du er gjennom et traume, kroppen din er ikke seg selv enda. Prøving blir altoppslukende, jeg er så lei for at du opplever så mye vondt. Kanskje å snakke med legen din eller psykolog ikke er så dumt? Sorgen din er ekte, være snill med deg selv.
Disse tankespiralene som leder rett i kjelleren er vanskelige å håndtere uten gode verktøy, og verktøyene er til tider vanskelig å huske hvordan virker. Følelsene dine er reelle, din reaksjon er helt normal for mennesker som har vært igjennom det du har vært igjennom. Jeg håper du klarer å være mer raus med deg selv og mer rasjonell med deg selv i dag og at du finner en stige opp fra kjelleren om så bare for et friskt pust 
Det er viktig og fint å kjenne på følelsene sine, og flott å reflektere over alt. Det er grublingen som ikke er bra.
Finnes ingen skam i å be om hjelp før murveggen er der, gode du. Sorgen din er ekte, du har all rett til å være lei deg, og at du er sint på verden skjønner jeg så altfor godt! Og noen dager må vi bare tillate oss å være nettopp det - og etterhvert vil du kjenne at du kan være sint og lei deg pga alt dritt som har skjedd, men samtidig være raus med deg selv.
Hilsen ei som selv har sine traumer å stri med. Stor klem, det kommer til å gå bedre etterhvert
Det er viktig og fint å kjenne på følelsene sine, og flott å reflektere over alt. Det er grublingen som ikke er bra.
Finnes ingen skam i å be om hjelp før murveggen er der, gode du. Sorgen din er ekte, du har all rett til å være lei deg, og at du er sint på verden skjønner jeg så altfor godt! Og noen dager må vi bare tillate oss å være nettopp det - og etterhvert vil du kjenne at du kan være sint og lei deg pga alt dritt som har skjedd, men samtidig være raus med deg selv.
Hilsen ei som selv har sine traumer å stri med. Stor klem, det kommer til å gå bedre etterhvert