Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
20+1
(Stjålet fra @Alma<3 )

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 142

Prosent fullført: ca 50%

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Legetime og glukosebehandlingstest 25.juni, vekstkontroll på sykehuset slutten av juli

Kjønn: Jente

Sykemeldt: 40%

Symptomer/plager/humør:
- Begynner lett å gråte
- Blir fort sulten og fort mett
- Får masse luft i magen av å drikke kullsyre
- Lite energi/overskudd, må ha mye pauser

Cravings: Egentlig ikke noe særlig cravings…

Vekt: opp 4 kg hittil

Utstyr/mangler:
Ønsker meg:
- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje)
- Bedside crib
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner daglige spark nå, herlig i går kveld virket det som hun sparket seg inn i ene siden av magen, for det bulet skikkelig ut.

Kynnere: Litt, men så lenge jeg tar det med ro så går de fort over

Leie:

Tanker om fødsel: Tørr ikke tenke så mye på det enda, men håper at selve fødselen går like bra som sist, og at barna slipper å dele bursdag

Generelt:
Jeg har det ganske bra akkurat nå, for å være helt ærlig. Første trimester var et mareritt av katastrofetanker og angst, men nå er magen godt poppet og alle ultralyder har vist en frisk og aktiv liten bebis Jeg slapper av, strikker og gleder meg til å se hvem hun er Selv om det er rart å skulle ha jente etter å ha «oppdratt» 2 gutter (sønnen min og gutten vi hadde på avlastning tidligere).

Milepæler:
Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Emerald]

Er så glad på dine vegne.
Jeg oppdaget også nylig en BO og tok cytotec på onsdag. Skulle vært 8+0 i dag.
Det er så fint å lese dagboken din. Akkurat nå føler jeg selv at eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen. Jeg håper virkelig at det vil skje.
Er kanskje litt juks å lese dagboken sånn i ettertid siden jeg får 8 måneder med hendelser servert på et par timer. Jeg er veldig glad for at du skrev alt dette ned for oss andre å lese.

 

[Endelig_babylykke]

Er så glad på dine vegne.
Jeg oppdaget også nylig en BO og tok cytotec på onsdag. Skulle vært 8+0 i dag.
Det er så fint å lese dagboken din. Akkurat nå føler jeg selv at eneste som kan hjelpe er å bli gravid igjen. Jeg håper virkelig at det vil skje.
Er kanskje litt juks å lese dagboken sånn i ettertid siden jeg får 8 måneder med hendelser servert på et par timer. Jeg er veldig glad for at du skrev alt dette ned for oss andre å lese.

Off, så trist å høre at du går igjennom dette nå Ikke mye man kan si for å lette situasjonen, men glad du synes det er nyttig å lese dagboken min. Det eneste som ble en mager trøst for meg var at ganske mange opplever å miste, og for meg var det nesten en lettelse at det var BO, jeg trengte ikke bekymre meg for å se fosteret for det fantes jo ikke. Og målet ble, som du sikkert har lest, å bli gravid igjen så fort som mulig. Håper prosessen går fort og lett for deg! Dette svangerskapet har definitivt vært preget av tapet, det har vært mye mørke daler. Men nå er det hele bare en del av historien vår, og jeg er glad for å bære det barnet jeg nå bærer masse lykke til med prosessen, ikke nøl med å skrive til meg hvis du trenger å lufte tankene underveis!

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 20+3

Jeg tror jeg angrer litt på at jeg ville vite kjønn denne gangen.. Det er en merkelig følelse å sitte med nå, for jeg var såååå nysgjerrig før vi fikk vite. Jeg tror det har med at det påvirker hva jeg tenker og gjør nå før fødsel. For eksempel har jeg allerede begynt å tenke på juleantrekk og strikka kjoler og til og med kjøpt vårt første plagg med blomster på…. Sånt gjorde jeg jo aldri med sønnen min. Det var såvidt han fikk finklær til gutt etter han kom også, for han skulle av prinsipp gå i såpass nøytrale klær at ikke «mannen i gata» skulle kunne si om det var jente eller gutt, for det spilte jo ingen rolle. Men nå? Nå blir det blonder og blomster og sløyfer fra ende til annen Jeg prøver å stritte litt imot, og er veldig glad for at strikkeplanene for de minste størrelsene allerede var i boks før vi fikk vite kjønn. Og samme gjelder alt av utstyr og klær osv.

Men denne måtte likevel bli med hjem i dag da

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 20+4

Litt tanker nå når vi er halvveis…

Jeg følte plutselig behov for å lese gjennom dagboken min her fra første til siste innlegg. For en berg-og-dal-bane det har vært. Det var tøft å lese hvor reflektert jeg prøvde å være, mens jeg husker hvor forferdelig tungt jeg hadde det. Jeg hadde jo ikke lyst å gjøre noen ting, på et tidspunkt hadde jeg bare lyst å ligge i senga og spise potetgull, ikke stå opp med sønnen min, ikke prate med samboer. Låste meg liksom litt inne inni hodet mitt. For jeg måtte jo på jobb, jeg måtte jo være mamma, jeg måtte jo fungere sånn noen lunde… Når jeg ser tilbake på det nå, så forstår jeg ikke at jeg kom meg gjennom det.

Men nå sitter vi her, halvveis i nytt (og forhåpentligvis siste) svangerskap Jeg snakket med ei i helgen som nylig fant ut at hun er gravid, og som selvsagt hadde mange tanker om SA/MA, og vi ble sittende og snakke litt om prosessen min og alt rundt det. Jeg prøvde å betrygge henne på at selv om det er en del av historien vår og veien hit vi er nå, så er det ikke slik at jeg sitter med en stor sorg over det lenger. Jeg forteller om det, som i en bisetning selv når jeg skal fortelle om dette svangerskapet her, men bare som en del av prosessen.

Jeg vil alltid bære det med meg, det tror jeg virkelig. For det er helt ærlig det verste jeg har opplevd, med unntak av å miste farmoren min. Dette kommer alltid til å være mitt tredje svangerskap, men mitt andre barn. Jeg har til og med planlagt en tatovering for hvert av svangerskapene mine: En sol (sønnen min, solstrålen selv), en regnsky (frøet vi mistet) og en regnbue (som blir datteren vår).

Jeg er heldig. Jeg ble forholdsvis fort gravid igjen, og enn så lenge så ser alt helt perfekt ut med frøkna vår og selv om veien ble lenger hit enn vi planla, så føles det godt å endelig ha kommet hit. Jeg føler meg rolig, takknemlig, tilstede. Nesten litt komplett, hvis det er lov å si.
Livet mitt er ganske fantastisk akkurat nå, og jeg tar det absolutt ikke for gitt

 

[Spiire]

Gravid 20+4

Litt tanker nå når vi er halvveis…

Jeg følte plutselig behov for å lese gjennom dagboken min her fra første til siste innlegg. For en berg-og-dal-bane det har vært. Det var tøft å lese hvor reflektert jeg prøvde å være, mens jeg husker hvor forferdelig tungt jeg hadde det. Jeg hadde jo ikke lyst å gjøre noen ting, på et tidspunkt hadde jeg bare lyst å ligge i senga og spise potetgull, ikke stå opp med sønnen min, ikke prate med samboer. Låste meg liksom litt inne inni hodet mitt. For jeg måtte jo på jobb, jeg måtte jo være mamma, jeg måtte jo fungere sånn noen lunde… Når jeg ser tilbake på det nå, så forstår jeg ikke at jeg kom meg gjennom det.

Men nå sitter vi her, halvveis i nytt (og forhåpentligvis siste) svangerskap Jeg snakket med ei i helgen som nylig fant ut at hun er gravid, og som selvsagt hadde mange tanker om SA/MA, og vi ble sittende og snakke litt om prosessen min og alt rundt det. Jeg prøvde å betrygge henne på at selv om det er en del av historien vår og veien hit vi er nå, så er det ikke slik at jeg sitter med en stor sorg over det lenger. Jeg forteller om det, som i en bisetning selv når jeg skal fortelle om dette svangerskapet her, men bare som en del av prosessen.

Jeg vil alltid bære det med meg, det tror jeg virkelig. For det er helt ærlig det verste jeg har opplevd, med unntak av å miste farmoren min. Dette kommer alltid til å være mitt tredje svangerskap, men mitt andre barn. Jeg har til og med planlagt en tatovering for hvert av svangerskapene mine: En sol (sønnen min, solstrålen selv), en regnsky (frøet vi mistet) og en regnbue (som blir datteren vår).

Jeg er heldig. Jeg ble forholdsvis fort gravid igjen, og enn så lenge så ser alt helt perfekt ut med frøkna vår og selv om veien ble lenger hit enn vi planla, så føles det godt å endelig ha kommet hit. Jeg føler meg rolig, takknemlig, tilstede. Nesten litt komplett, hvis det er lov å si.
Livet mitt er ganske fantastisk akkurat nå, og jeg tar det absolutt ikke for gitt
Vis vedlegget 436806

Så fin du er
Forstår tankene dine veldig godt, hadde mange av de samme selv. Mistet i MA i uke 10, og fra aborten til jeg testet positivt igjen gikk det 5mnd akkurat. Jeg kommer alltid til å bære det med meg, men tenker nå veldig mye på at vi faktisk ikke hadde hatt lillesøster hvis det svangerskapet gikk som det skulle. Og hun passer jo helt perfekt for oss, ønsker meg ingen andre slik det er nå. Veldig fint å minnes svangerskapene i en tatovering

 

[Endelig_babylykke]

Så fin du er
Forstår tankene dine veldig godt, hadde mange av de samme selv. Mistet i MA i uke 10, og fra aborten til jeg testet positivt igjen gikk det 5mnd akkurat. Jeg kommer alltid til å bære det med meg, men tenker nå veldig mye på at vi faktisk ikke hadde hatt lillesøster hvis det svangerskapet gikk som det skulle. Og hun passer jo helt perfekt for oss, ønsker meg ingen andre slik det er nå. Veldig fint å minnes svangerskapene i en tatovering

Det er akkurat den følelsen der jeg håper å få med vår lillesøster også Selv om det akkurat nå føles mest rart at det er jente denne gangen vi opplevde jo bo sist, så vet jo ikke om det hadde vært gutt eller jente, men symptomene jeg rakk å få minnet mye om svangerskapet med sønnen min. Men jeg tenker egentlig bare at, jaja, da var det meningen at vi skulle få akkurat hun her da, kanskje hun virvelvinden her er akkurat det vi trenger

 

[Spiire]

Det er akkurat den følelsen der jeg håper å få med vår lillesøster også Selv om det akkurat nå føles mest rart at det er jente denne gangen vi opplevde jo bo sist, så vet jo ikke om det hadde vært gutt eller jente, men symptomene jeg rakk å få minnet mye om svangerskapet med sønnen min. Men jeg tenker egentlig bare at, jaja, da var det meningen at vi skulle få akkurat hun her da, kanskje hun virvelvinden her er akkurat det vi trenger

Forstår det skikkelig godt! Jeg gikk hele svangerskapet med lillesøster og følte at vi ikke skulle ha med baby hjem. Du får nok de samme følelsene når du har lillesøster i armene Tenk å skulle få en av hver, det er jo superstas!!

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 21+4

Jeg blir mer og mer vant til å ha jente i magen, hun har til og med fått navn (jada jada, det kan endre seg, vi har en reserveliste vi jobber med også). Men jeg kaller henne dette navnet når jeg snakker om henne, og det føles veldig fint
Det rare er at det fortsatt føles rart når andre snakker om henne som jente

Kjønn er generelt en rar greie. Med første ville vi ikke vite, men trodde det kunne være jente, så når han endelig kom ut og viste seg frem så kalte jeg ham likevel «lille jenta mi» midt i trøtte natteamminger Det rare er at selv om vi trodde det var jente, så følte vi begge at det var gutt etter ultralyd, selv om vi ikke hadde sett noe (ble bedt om å se bort i deler av undersøkelsen). Og denne gangen har jeg jo hatt en soleklar magefølelse på jente, selv om jeg hadde håpet på en gutt, liksom. Det er nesten litt magisk å tenke på. Jeg har egentlig kjent babyene mine ganske godt allerede fra livet i magen

Men en tanke som slår meg innimellom er: Skulle jeg egentlig hatt en gutt nå i mai? Jeg rakk jo å være gravid en liten stund og hadde hcg nok i kroppen til å få litt begynnende symptomer. Og de få symptomene jeg hadde i september var veldig lik de jeg hadde med sønnen min, mens de jeg har hatt nå med datteren min er helt ulik. Jeg kjenner at jeg kan bli lei meg av den tanken. Mistet vi gutten vår? Skulle vi egentlig hatt to gutter?

Men så kjenner jeg at det gir meg jo ingenting å tenke på det. Det var en grunn til at det svangerskapet gikk galt, og det er ingen garanti for at symptomene tyder på kjønn. Det viktige nå er at det kommer en sprellende frisk og fin liten baby inn i familien, og hun skal få ta plassen sin med den største selvfølgelighet.

Jeg er enormt takknemlig for livet jeg har fått

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
22+0
(Orker ikke oppdatere hver uke)

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 129

Prosent fullført: ca 54%

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Legetime og glukosebehandlingstest 25.juni, vekstkontroll på sykehuset slutten av juli

Kjønn: Jente

Sykemeldt: 40%

Symptomer/plager/humør:
- Gråter mye på kvelden/natten (klarer ikke holde paranoide og katastrofe-tanker unna lenger da)
- Blir fort sulten og føler jeg spiser og drikker hele tiden
- Får masse luft i magen av å drikke kullsyre
- Lite energi/overskudd, må ha mye pauser, gleder meg over noen fridager innimellom

Cravings: Egentlig ikke noe særlig cravings… men veldig søtsug på kvelden, prøver å holde meg i nakken…

Vekt: fortsatt bare opp 4 kg hittil

Utstyr/mangler:
Ønsker meg:
- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje)
- Bedside crib
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner daglige spark nå, herlig Nå har jeg og guttungen fått en rutine på å våkne ca kl 5 (sovner igjen etterpå da, heldigvis), men jeg må som regel inn til ham og finne smokken, så når jeg legger meg igjen er lillesøster våken og spreller ivei på jobb kan hun plutselig begynne å sparke løs midt i møter og det er skikkelig distraherende!!

Kynnere: Blir usikker på om alt jeg kjenner er kynnere. Noen ganger kan jeg kjenne at magen strammer seg, det er ubehagelig men ikke vondt. Andre ganger får jeg direkte vondt og må prøve å puste meg gjennom det. Dette kjenner jeg igjen fra første svangerskap, så jeg blir ikke like redd denne gangen, men det er skikkelig irriterende.

Leie:

Tanker om fødsel: Av og til tenker jeg litt på fødsel, og føler kanskje at jeg er litt mer naiv denne gangen faktisk. For jeg går liksom bare og håper på at det skal bli som sist, at jeg bare puster meg gjennom hele greia liksom. Etterhvert må jeg begynne å lese meg opp igjen, for mye er glemt på 3 år, men enn så lenge tenker jeg mest på dato. Plis plis plis la disse to barna mine få hver sin bursdag, når foreldrene er så desperate at de ikke tenker på termin ved unnfangelse

Generelt: Jeg føler vel liksom at dagene tutrer og går, ikke store forandringer fra uke til uke, derfor orker jeg ikke å oppdatere sååå ofte. Jeg kjenner det er godt med fridager, og det er enda bedre å tenke på lang ferie om bare 3 arbeidsdager!! Jihuu! Selv om jeg er usikker på hvordan det er å komme tilbake da. Ser på bilder fra svangerskapet med sønnen min og ser for meg å være like stor som da… Hvordan skal det gå i en bhg-hverdag? Vi får se. Sjefen min regner vel ikke med at jeg kommer tilbake fra ferien, men jeg skal prøve meg! Om så bare 2 dager i uken!! Elsker å få beholde noen av rutinene mine, samtidig som jeg elsker å få være alene noen timer i uken også


Milepæler:
Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Tiol]

Gravid 21+4

Jeg blir mer og mer vant til å ha jente i magen, hun har til og med fått navn (jada jada, det kan endre seg, vi har en reserveliste vi jobber med også). Men jeg kaller henne dette navnet når jeg snakker om henne, og det føles veldig fint
Det rare er at det fortsatt føles rart når andre snakker om henne som jente

Kjønn er generelt en rar greie. Med første ville vi ikke vite, men trodde det kunne være jente, så når han endelig kom ut og viste seg frem så kalte jeg ham likevel «lille jenta mi» midt i trøtte natteamminger Det rare er at selv om vi trodde det var jente, så følte vi begge at det var gutt etter ultralyd, selv om vi ikke hadde sett noe (ble bedt om å se bort i deler av undersøkelsen). Og denne gangen har jeg jo hatt en soleklar magefølelse på jente, selv om jeg hadde håpet på en gutt, liksom. Det er nesten litt magisk å tenke på. Jeg har egentlig kjent babyene mine ganske godt allerede fra livet i magen

Men en tanke som slår meg innimellom er: Skulle jeg egentlig hatt en gutt nå i mai? Jeg rakk jo å være gravid en liten stund og hadde hcg nok i kroppen til å få litt begynnende symptomer. Og de få symptomene jeg hadde i september var veldig lik de jeg hadde med sønnen min, mens de jeg har hatt nå med datteren min er helt ulik. Jeg kjenner at jeg kan bli lei meg av den tanken. Mistet vi gutten vår? Skulle vi egentlig hatt to gutter?

Men så kjenner jeg at det gir meg jo ingenting å tenke på det. Det var en grunn til at det svangerskapet gikk galt, og det er ingen garanti for at symptomene tyder på kjønn. Det viktige nå er at det kommer en sprellende frisk og fin liten baby inn i familien, og hun skal få ta plassen sin med den største selvfølgelighet.

Jeg er enormt takknemlig for livet jeg har fått

Jeg har samme tanker om MA’en vi hadde før de to siste guttene mine (har 4 gutter). Jeg er bombesikker på at vi mista ei jente. Jenta mi og det er godt og vondt samtidig. Aldri får jeg oppleve å være jentemamma. Men i hjertet vet jeg at det var ei jente liksom.. vi mistet «bare» i uke 9, men følte hele tiden at det var ei jente.. med alle de andre har jeg bare visst at det var gutter.

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 22+2

Jeg føler vel for det aller meste at kjønns-sjokket har landet litt. Nå føles det mer og mer naturlig å si «hun» og «lillesøster». Det føles veldig koselig. Jeg har til og med begynt å smugtitte på strikkeoppskrifter til jenter (typ, veldig mye blonder og skjørt og sånn), tilfelle jeg får lyst å strikke julekjole til henne når hun har kommet

Men så ligger det en ørliten jævel i bakhodet igjen, som sier: Tenk hvis de på vekstkontrollen sier at «nei, her ligger det en gutt likevel»… Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skulle reagert på det

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering

24+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 115

Prosent fullført: 59,4% (60% i morgen?)

Trimester: 2.trimester

Neste JM/legetime: Kikhostevaksine om ca to uker, vekstkontroll på sykehuset 25.juli, neste kontroll hos lege først 28.aug

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Ferie!!

Symptomer/plager/humør:

- Lite energi/overskudd fortsatt, må ha mye pauser
-Begynt å lekke (spesielt når jeg hoster, var syk hele denne uken). På tide å virkelig øve opp bekkenbunnen!!
-Sovet veldig dårlig nå mens jeg har vært syk, har hostet på meg vonde kynnere både dag og natt
-Begynt å vagge litt når jeg går, fordi det er mest behagelig

Cravings: Ikke så mye cravings, men savner å kunne drikke cider på kvelden. Finner ikke alkoholfri cider, men har prøvd meg på Munkholm Radler, den er grei nok.

Vekt: opp 6 kg til nå

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind

- Stor lekematte

- Ny bæresele (kanskje)

- Bedside crib

- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom

- Termokopper



Har:

- Vippestol

- Ammepute

- Klær

- Vogn

- Vognposer

- Dyne + trekk

- Bæresele + bæresjal

- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne masse når jeg har rolige dager, og litt mindre hvis jeg holder på med mye. Elsker å kjenne sparkene hennes, selv om det kan tolkes som «gå bort», fordi de ofte kommer når jeg setter meg ned (altså hun får litt mindre plass inni der)

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde. De vonde kommer stort sett bare på natta.

Leie:

Tanker om fødsel: Har begynt å grue meg, og lurer på om jeg burde begynt å forberede meg litt. Er spent på hvordan det starter, om hun kommer til termin, om hun kommer av seg selv. Spent på hva vi skal gjøre med storebror når det starter. Spent på om alt går greit for seg så vi kan dra hjem ganske snart etter. Spent på om jeg eventuelt må være alene på sykehuset med henne, mens samboer drar hjem til storebror. Generelt mange tanker som flakser rundt i hodet mitt nå.

Generelt: Prøver å tenke mist mulig på alt som kan bli vanskelig med to små i hus. Samboer var med på terapitime denne uken og vi fikk snakket litt om hva som funket/ikke funket sist, hva vi kan gjøre for å være litt mer i forkant denne gangen. Jeg kjenner et stadig større behov for nesting, begynne å skaffe møblene vi mangler og å gjøre ferdig det vi skal på huset. Å starte ferien med sykdom var ikke akkurat planen, men litt har vi fått gjort allerede. Snart skal vi plukke ut farger til soverommet og så skal det males også, det blir SÅ bra!! Og da gleder jeg meg til å få inn bedside crib der etterhvert også

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Alma<3]

Tenk 24+0 allerede

Angående cider, tror de har en alkoholfri fra herrljunga på Europris

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 25+0

Herregud… Jeg presterte å si jeg var 24 uker i dag. Jeg har mistet fullstendig oversikten nå når jeg har ferie. Dagene smelter i hverandre og forkjølelsen min har definitivt ikke hjulpet! Men nå begynner formen å bli bedre, jeg har fått møtt litt venner og kost meg masse igjen, endelig!

Gravidformen er veldig grei fortsatt, men nå begynner jeg å se at magen er veldig stor. Jeg har begynt å bli rundere i kinnene og kjeve-partiet også, og må innrømme at i sykdomsperioden min nå så har det blitt ganske mye søtt og ganske lite aktivitet. Kanskje jeg får lurt inn en treningsøkt igjen i morgen…? Men jeg håper heller at jeg får sove litt

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
26+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 100 dager igjen i morgen

Prosent fullført: ca 64%

Trimester: 2.trimester (i en uke til?!)

Neste JM/legetime: Kikhostevaksine neste uke, vekstkontroll på sykehuset om to uker (25.juli), neste kontroll hos lege først 28.aug

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Ferie!!

Symptomer/plager/humør:

- Lite energi/overskudd fortsatt, må ha mye pauser
-Begynt å vagge litt når jeg går, fordi det er mest behagelig
-Fått en nerve i klem øverst i venstre lår, enkelte ganger er det veldig vondt, men som regel bare ubehagelig
-Nå begynner det å bli tungt

Cravings: Fortsatt ikke så mye cravings, men litt søtsug innimellom, spesielt på kveld

Vekt: 8-9 kg

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind

- Stor lekematte

- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace

- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)

- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom

- Termokopper



Har:

- Vippestol

- Ammepute

- Klær

- Vogn

- Vognposer

- Dyne + trekk

- Bæresele + bæresjal

- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne daglig, men ikke like mye eller sterkt. Er ikke like turbo som hun var tidligere, så veldig spent på å se litt på henne igjen om to uker og se om hun fortsatt er aktiv da ihvertfall.

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde. De vonde kommer stort sett bare på natta.

Leie:

Tanker om fødsel: Varierer veldig mellom å ikke tenke på det i det hele tatt, og å grue meg skikkelig. Jeg gleder meg til å se henne, lurer på hvordan hun ser ut og om hun ligner på noen av oss. Og jeg er helt sykt spent på hvordan fødselen starter og hvordan den vil gå for seg…

Generelt: Generelt har jeg det skikkelig bra, bortsett fra når storebror trasser, det går skikkelig innpå meg. Jeg klarer som regel å hente meg inn, men det går så innpå meg at jeg blir nesten litt deppa i timesvis etterpå. Håper akkurat det gir seg etterhvert, for situasjonen er jo ryddet opp i og reparert, så for guttungen er den jo ferdig. Gruer meg til å få enda en liten en oppi det hele, men… det får gå som det går, vi får heldigvis masse hjelp hvis vi ber om det.
Ellers har jeg begynt å handle inn til hus og baby, gleder meg til å få alt klart til henne og ikke minst: Å kjøpe inn til og pakke fødebagen!! (Ps, når er det normalt å gjøre det?)

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)

Tredje trimester (27+0) BARE ÉN UKE IGJEN?!

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Endelig_babylykke]

Tanker…

Går det an å få barseltårer 3 mnd før termin? Jeg har enda en sving i humøret. Det har vært periodevis, og på ferieturen vår har jeg heldigvis sluppet unna det (kanskje fordi jeg har hatt mer enn nok med å bekjempe en kraftig forkjølelse). Men nå er vi hjemme igjen og det føles som hele verden presser ned på skuldrene mine. Guttungen er trassig og har absolutt ikke lyst å bli med på noe som helst, bare se tv og spise is

Så. Nå er jeg utslitt og tankefull og har begynt å gråte flere ganger i løpet av siste døgnet. Det hjelper heller ikke på presset at samboer har vært på jobb-tur, så jeg har enten vært alene med guttungen og masse planer, eller hatt min mor her. Hun hjelper til hun altså, men hun irriterer meg også så innmari!

Men… Jeg driver og strikker til baby, og har til og med lagt inn bud på en bedside crib!! Liker å kjøpe brukt til babyen, det gjorde jeg sist også. Da sparer jeg penger, slipper å montere så mye og ting er ofte svært lite brukt… spesielt bedside cribs… likevel må jeg prøve igjen

Jeg stresser med tanke på å pusse opp soverommet vårt, for jeg vet ikke helt hva jeg ser for meg. Det enkleste er å bare male veggene slik de er og legge nytt folie på skapdørene som er ødelagt. Men… vi kan også ommøblere og flytte hele garderobeskapet til en annen vegg, da må vi sparkle og male tak, sparkle og legge veggfornyer før vi maler, pluss at vi må se om vi får til å flytte ene stikkontakten på et vis. Vet helt ærlig ikke om jeg orker all den jobben, jeg er utrolig lat! Og samboer har nok med utside hus, biler og båt….

Så ja… livet herjer litt med meg, men jeg prøver å puste litt innimellom og prøver å få meg nok søvn og mat. Lillemor har begynt å romstere igjen, kanskje det hjalp at jeg begynte på jern-tablettene igjen? Har glemt dem mens jeg har vært syk…

Og ja! Jeg skal prøve å legge inn en liten treningsøkt 20-30 min HVER DAG fremover. Bare for å prioritere meg selv liksom. Så får vi se hvordan det går

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
28+0 (i går)

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 87

Prosent fullført: ca 69,3% HERREGUD! Straks 70%

Trimester: tidlig 3.tri

Neste JM/legetime: neste kontroll hos lege 28.aug, neste vekstkontroll om ca 4 uker

Kjønn: Jente (100% sikkert )

Sykemeldt: Prøver meg på 40% igjen nå etter ferie, men ser for meg at den øker…

Symptomer/plager/humør:

- mye kynnere
- vond nerve i klem
- mye sliten
- lite og dårligere søvn

Cravings: nei, fortsatt ingen altså…

Vekt: opp 9 kg fra startvekt

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind

- Stor lekematte

- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace

- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)

- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom

- Termokopper



Har:

- Vippestol

- Ammepute

- Klær

- Vogn

- Vognposer

- Dyne + trekk

- Bæresele + bæresjal

- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne daglig og nå er hun turbo igjen, endelig

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde.

Leie: ved sist kontroll nå lå hun med hodet ned, men har fortsatt god plass til å snu seg…

Tanker om fødsel: Jeg har offisielt begynt å grue meg…

Generelt: Jeg er generelt sliten nå, har virkelig ikke lyst tilbake på jobb etter ferien, samtidig som jeg selvsagt har lyst å jobbe så mye som kroppen klarer. 8 uker igjen til permisjonen starter… Og jeg har bare lyst å sitte hjemme og gjøre klart huset til lillemor kommer.

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)

Tidlig ultralyd privat (7+3)

Da blødningene startet i okt (8+4)

Første kontroll hos fastlege (8+4)

Da BO ble oppdaget i okt (8+6)

Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)

Se magen begynne å vokse

Fortelle guttungen at han skal bli storebror

Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)

Andre trimester (13+0)

Ordinær tidlig ultralyd (13+2)

Kjenne liv!

Ordinær ultralyd (19+2)

Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)

Tredje trimester (27+0)

Høygravid (34+4)

Fødsel

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
30+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 73

Prosent fullført: 74%

Trimester: 3.trimester

Neste JM/legetime: neste vekstkontroll om ca 2 uker, fødselssamtale på sykehuset 26.aug, neste kontroll hos lege 28.aug,

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Nå må jeg øke til 60% fra neste uke og har begynt å tvile på at jeg holder ut 7 uker til…

Symptomer/plager/humør:

- mye kynnere
- vond nerve i klem
- mye sliten
- lite og dårligere søvn

Cravings: nei, fortsatt ingen altså…

Vekt: Fortsatt opp ca 9 kg fra startvekt

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind
- Stor lekematte (skal bestilles neste uke!!)
- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace
- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper



Har:

- Vippestol
- Bilstol og bilstolpose
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne daglig, men varierer veldig hvor aktiv hun er. I går var hun ganske rolig og sparket innover, mens dagene før var hun i 100…

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde. Det vonde begynner å gjøre såpass vondt at jeg må trene på pusteteknikk…

Leie: ved sist kontroll nå lå hun med hodet ned, men har fortsatt god plass til å snu seg…

Tanker om fødsel: Jeg gruer meg noe enormt, og har fått satt opp time for samtale på sykehuset om noen uker. Skal snakke om forrige fødsel og om forventninger for denne gangen.

Generelt: Jeg begynner å bli bekymret fordi vekten min har stagnert og magen ikke vokser på samme måte som med sønnen min. Ellers synes jeg at tiden både går enormt fort og enormt sakte samtidig. Jeg har så lite energi nå de siste dagene fordi jeg sover litt mindre enn vanlig. Helt enormt stor forskjell på når jeg er uthvilt og ikke, begynner å grue meg til barseltid for å si det mildt…

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)
Tidlig ultralyd privat (7+3)
Da blødningene startet i okt (8+4)
Første kontroll hos fastlege (8+4)
Da BO ble oppdaget i okt (8+6)
Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)
Se magen begynne å vokse
Fortelle guttungen at han skal bli storebror
Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)
Andre trimester (13+0)
Ordinær tidlig ultralyd (13+2)
Kjenne liv!
Ordinær ultralyd (19+2)
Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)
Tredje trimester (27+0)
Høygravid (34+4)
Fødsel

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 30+3
Oppdatering og tanker

De store tingene begynner å komme på plass. Lekematten bestilles sannsynligvis i kveld, og om noen uker begynner jeg å sette opp møbler og vaske klær og dynetrekk og trekket på babynestet. Det føles for tidlig å gjøre det nå, for da begynner jeg bare å vente på henne og da er jeg redd for at dagene blir helt uutholdelig lange

Jeg har endelig begynt å kjenne på at det er godt å være hjemme og ordne til huset og gjøre meg klar for barsel-mamma-tiden igjen. Jeg har malt soverommet og begynt å se for meg hvordan det blir med bedside-crib på ene siden. Tenk så magisk det blir å våkne der og amme og kose oss, jeg og hun

Jeg er litt redd for å dagdrømme for mye. For det gjorde jeg sist, og det endte bare helt forferdelig. Jeg gikk hele svangerskapet og dagdrømte om kafébesøk og trilleturer og fikk en unge som bare hylte og ville være oppå meg. Jeg følte meg oppspist og trist og sint om hverandre, uten å få til å la andre slippe til heller pga ammingen.
Denne gangen er vi litt bedre rustet, vi snakker om tingene som ble triggende sist og hva vi kan gjøre allerledes, og jeg øver daglig på ikke å la følelsene styre meg. Det får være en god nok start…

Ellers består livet mitt av lister (pga preggo-brain), her kommer en liste over alt som fortsatt på gjøres før baby kommer:

• Fikse varmekabler og sluk på hovedbad
• Sette opp bedside-crib og lekegrind
• Vaske, tørke, brette og rydde på plass alle klær i str 50 og 56
• Vaske trekk til bedside, lekegrind, babynest
• Vaske bæresjal og bæresele, bilstolpose, pledd, osv
• Gå gjennom fryseboksen, kaste gammelt og lage opp litt rundstykker ol
• Kjøpe inn siste til fødebagen og pakke den
• Pakke inn gave til storebror, både gavene fra og til lillesøster, men også bursdagsgaven tilfelle vi havner på sykehuset rundt bursdagen hans (30.okt)
• Sette inn basene til bilstol i bilene