Hva kommer nå? ❤️ Født 1 år etter BO/MA

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
32+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 59

Prosent fullført: 79%

Trimester: 3.trimester

Neste JM/legetime: fødselssamtale på sykehuset om 3 dager, svangerskapskontroll om 5 dager, siste (?) vekstkontroll om ca 4 uker

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Jobber 40% ut neste uke og så gir jeg meg

Symptomer/plager/humør:

- mye kynnere
- vond nerve i klem
- mye sliten
- lite og dårligere søvn
- stadig dårligere humør (kanskje fordi jeg for alvor begynner å grue meg til fødsel?)

Cravings: nei, fortsatt ingen altså…

Vekt: Opp 10 kg fra startvekt

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind
- Stor lekematte (skal bestilles i kveld!!)
- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace
- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Bilstol og bilstolpose
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner henne godt, spesielt på kvelden, da blir det party!

Kynnere: Fortsatt mye kynnere, både helt greie og veldig vonde. Det vonde begynner å gjøre såpass vondt at jeg må trene på pusteteknikk…

Leie: på vekstkontroll i går lå hun med rompa ned, men hun turner jo så mye inne her at det skifter fra dag til dag, kjennes det ut som

Tanker om fødsel: Jeg gruer meg noe enormt, og har fått satt opp time for samtale på sykehuset om noen uker. Skal snakke om forrige fødsel og om forventninger for denne gangen. Har sett ferdig Jordmødrene nå, og fått noen flere punkter/ønsker til fødebrevet. Hører på fødselspodden og leser litt fødehistorier her på forumet. Jeg er veldig redd for å bli redd under fødselen. Og selvsagt livredd for at noe skal gå galt.

Generelt: Jeg kjemper mot å føle nederlag for at jeg ikke får til å jobbe lenger. Jeg skal gå ut neste uke og så avslutter vi før jeg blir utslitt. Bedre med forutsigbare planer. I dag morges var jeg så utslitt at jeg nesten hadde lyst å gråte, men kom meg på jobb for en halv dag, nesten kun fordi det var fredag. Rent fysisk er det lite forskjell på å være på jobb og å være med guttungen på helg, men jeg føler meg mindre og mindre nyttig og klarer mindre og mindre hjemme pga slapp form. Da er det best for alle at jeg kaster inn håndkle. Jeg gleder meg til å kunne trene hver morgen, begynne å vaske babytøy og sette opp møbler etterhvert. Og jeg gleder meg fortsatt noe enormt (!!!) til å pakke fødebagen

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)
Tidlig ultralyd privat (7+3)
Da blødningene startet i okt (8+4)
Første kontroll hos fastlege (8+4)
Da BO ble oppdaget i okt (8+6)
Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)
Se magen begynne å vokse
Fortelle guttungen at han skal bli storebror
Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)
Andre trimester (13+0)
Ordinær tidlig ultralyd (13+2)
Kjenne liv!
Ordinær ultralyd (19+2)
Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)
Tredje trimester (27+0)
Høygravid (34+4)
Fødsel

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
34+4 HØYGRAVID!!

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 41

Prosent fullført: 85,5 %

Trimester: 3.trimester

Neste JM/legetime: neste vekstkontroll om to uker, svangerskapskontroll hos lege om fire uker

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Vært 100% sykemeldt en uke nå

Symptomer/plager/humør:

- mye kynnere
- vond nerve i klem
- mye sliten
- lite og dårligere søvn
- vagger rundt
- litt bedre humør igjen, gleder meg til å se babyen min

Cravings: nei, fortsatt ingen altså…

Vekt: Opp ca 12 kg

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace
- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Bilstol og bilstolpose
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: Kjenner at hun begynner å få det trangt, men hun er stort sett aktiv på samme tidspunkt selv om hun ikke har plass til fullt danseparty

Kynnere: Varierer VELDIG! Har hatt en avslappet men aktiv helg (ingenting som har hastet, men har vært mye med 3-åringen), uten noen kynnere. Så hadde jeg mye avlastning i går og fikk masse vonde kynnere gjennom kvelden og natten…

Leie: På svangerskapskontroll for to uker siden mente legen at hun lå med hodet ned igjen

Tanker om fødsel: Fødselssamtalen på sykehuset var GULL! Vi gikk gjennom forrige fødsel i mer detalj enn det jeg har i epikrisen min. Hun fikk betrygget meg på de punktene av fødselen som jeg var nervøs for, og vi fikk avklart en del ting som jeg var redd for i møte med denne neste fødselen. For eksempel har jeg ikke visst hvor lang tid fødselen min ble regnet å ha tatt, fordi jeg ble lagt inn for igangsetting og allerede da hadde 3-4 cm åpning. Men hun sa de regnet fødselen i gang fra regelmessige rier, som gjør at fødselen min varte ca 6-7 timer. Og i og med at vi har ca 1 t kjøretid til sykehuset så sa hun «du blir ikke sittende hjemme veldig lenge før du kommer, du», noe jeg syntes var veldig godt å høre! Jeg vil veldig gjerne være i nærheten av profesjonelle når det hele går i gang

Nå gruer jeg meg egentlig bare til hvordan det starter. Det var jeg redd for sist også, så jeg håper nesten at jeg blir igangsatt denne gangen også, selv om jeg absolutt ikke håper jeg skal gå over termin.

Generelt: Generelt ved godt mot og i godt humør. Noen dager er likevel bedre enn andre. I dag er jeg for eksempel sjeleglad for at jeg ikke har noen som helst planer utover å handle litt mat. Likevel håper jeg å få satt opp bedsiden og å rydde ut av noen kjøkkenhyller og få plassert inn flasker og pumpeutstyr I løpet av de neste dagene skal jeg også pakke fødebagen, fordi nå begynner jeg å bli stresset og redd for at hun skal kunne komme «når som helst».

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)
Tidlig ultralyd privat (7+3)
Da blødningene startet i okt (8+4)
Første kontroll hos fastlege (8+4)
Da BO ble oppdaget i okt (8+6)
Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)
Se magen begynne å vokse
Fortelle guttungen at han skal bli storebror
Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)
Andre trimester (13+0)
Ordinær tidlig ultralyd (13+2)
Kjenne liv!
Ordinær ultralyd (19+2)
Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)
Tredje trimester (27+0)
Høygravid (34+4)
Fødsel

 

[Julie.]

Hurra for høygravid og 85% fullført!
Godt å høre at fødselssamtalen var gull verdt og at du fikk den betryggelsen du trengte.
Spennende at det er ikke så lenge igjen nå

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
36+0

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 31

Prosent fullført: 89%

Trimester: 3.trimester

Neste JM/legetime: vekstkontroll om 5 dager, svangerskapskontroll hos lege om ca to uker

Kjønn: Jente

Sykemeldt: 100%

Symptomer/plager/humør:

- mye kynnere
- lite og dårligere søvn
- vagger rundt
- veldig utålmodig!
- masse smerter i symfysen

Cravings: nei, fortsatt ingen altså…

Vekt: Opp ca 13-14 kg

Utstyr/mangler:

Ønsker meg:

- Lekegrind
- Stor lekematte
- Ny bæresele (kanskje) Vurderer Ergobaby Embrace
- Bedside crib (funnet en sjitbillig brukt som jeg kanskje skal se på i helgen)
- Gode ørepropper, minst ett sett til hvert rom
- Termokopper

Har:
- Vippestol
- Bilstol og bilstolpose
- Ammepute
- Klær
- Vogn
- Vognposer
- Dyne + trekk
- Bæresele + bæresjal
- Pumpe (se over hva jeg har)

Bevegelse: vanligvis ei veldig aktiv frøken, men vært rolig i går kveld og i natt, nå kjenner jeg smååå smååå bevegelser, kjenner henne ikke helt igjen og blir bekymret, men gir det litt tid nå før jeg evnt må ta tak

Kynnere: Noen dager er det helt uutholdelige smerter, slik som i går. Da var samboer helt sikker på at det var noe på gang! Mens andre dager går det helt fint.

Leie: På svangerskapskontroll for fire uker siden mente legen at hun lå med hodet ned igjen, men i mellomtiden har jeg en mistanke om at hun kan ha snudd seg både en og to ganger

Tanker om fødsel: Jeg hører minst én episode Fødselspodden hver dag nå, og blir betrygget av alle som snakker om at legene og jordmødrene har full kontroll selv når det høres sykt dramatisk ut å stå midt i krevende fødsel! Selvsagt er jeg jo redd for at noe galt skal skje, det er jeg jo alltid uansett hva det gjelder. Men jeg stoler på de på sykehuset, så dette skal gå bra.
Jeg har også gruet meg mer denne gangen fordi jeg har vært redd for å ikke klare å holde fokuset på å puste meg gjennom riene, fordi svangerskapet har vært så fint at jeg ikke har fått øvd meg ordentlig. Men i går da det kom tette og skikkelig vonde kynnere gjennom hele ettermiddag og kveld, da kjente jeg på mestring mtp pust og jeg klarte å finne det ene «mottoet» jeg hadde med meg i fødsel sist: You got this!


Generelt: Jeg begynner å bli utålmodig. Kanskje mest fordi jeg ikke får til å gjøre alt jeg vil sammen med guttungen. Jeg kan få til en liten rusletur til/fra barnehagen, men å dra på lekeplassen eller å leke nedpå gulvet er helt utenkelig nå. Alle bleieskift utføres som regel av far, og ved legging kan jeg som regel bare ta meg av lesing og synging på sengekanten. Jeg merker ingen reaksjon på ham, heldigvis, men jeg kjenner det i mammahjertet at jeg jo aller helst skulle fungert som normalt for ham.
Dessuten skulle jeg gjerne vært uten de intense smertene i symfysen nå. I går satt jeg med intense kynnere, symfyseplager og veeeldig aktiv baby som sparket inn i bekkenet mitt i flere timer, da kjente jeg på at jeg gleder meg veldig til å være ferdig!
Hun har dessuten fått navn nå, med 98% sikkerhet, selv om det er et veldig vanlig navn. Så nå gleder vi oss vilt til å se henne og endelig få et ansikt å plassere navnet på

Milepæler:

Over «kjemisk»-grense (5+0)
Tidlig ultralyd privat (7+3)
Da blødningene startet i okt (8+4)
Første kontroll hos fastlege (8+4)
Da BO ble oppdaget i okt (8+6)
Embyonal periode ferdig, nå bærer jeg et foster (9+0)
Se magen begynne å vokse
Fortelle guttungen at han skal bli storebror
Første ordentlige kontroll hos fastlege (11+4)
Andre trimester (13+0)
Ordinær tidlig ultralyd (13+2)
Kjenne liv!
Ordinær ultralyd (19+2)
Kjøpe inn utstyr (har begynt å tittet litt rundt, men ikke kjøpt inn noe enda)
Tredje trimester (27+0)
Høygravid (34+4)
Ikke prematur lenger (37+0)
Fødsel

 

[Endelig_babylykke]

Tanker 36+1

De to siste dagene har vært grusomt smertefulle, mye symfysesmerter og har begynt å klø og være irritert nedentil igjen. Vært veldig plaget med soppinfeksjoner denne graviditeten, synes det er slitsomt, plagsomt og sykt flaut. Må være bare krype til apoteket på mandag igjen for enda en hestekur. Tidligere var det nok mest kjipt fordi det da måtte times med når vi kunne ha sengekos og han måtte gjerne også ta en kur sånn i tilfelle. Men nå kjenner jeg at sengekos blir det ikke mer av for min del, alle bevegelser gjør vondt og jeg har litt fremfall tydeligvis, som også ser ut til å bli verre etter kos. Sååee, da er vi der igjen… Litt spent på hvordan vi takler det i lengden, med fortsatt fire uker igjen til termin, og deretter noen uker å vente etterpå… jaja, nok om det.

Disse smertene gjør det jo vanskelig å gå normalt, samtidig som nedpress gjør det vanskelig å bøye meg, så nesten alt av gjøremål med guttungen utgår. Nå tar samboer kveldsstell, lekestunder ute og inne, jeg lager mat men klarer nesten ikke sitte oppreist på vanlig stol så må gjerne gå fra bordet tidligere enn vanlig. Det er vanskelig å se på at guttungen ønsker kontakt og ikke få til å gi meg fullt og helt til ham lenger. Ikke få til å leke eller kose slik vi pleier. Han sniker seg gjerne inn i armkroken min i senga eller sofaen innimellom, det er utrolig koselig da! Men kjenner at jeg gleder meg enormt til å kunne komme litt tilbake til ham

Jeg gleder meg også enormt til å møte lillesøster! Se hvem hun ligner på, se hvordan hun er som baby og etterhvert som person. Ligner hun på storebror? Sovner hun lettere? Tåler hun mer støy/lyd? Hvem vet

Jeg har drevet og sagt at så lenge hun holder seg inne til uke 37+0 så kan hun få komme når som helst, men nå kjenner jeg mer og mer på at hun skal få holde seg inne enda litt lenger enn det, for jeg vil helst at hun også blir født i oktober Jeg er liksom mest forberedt på det nå. Selv om den siste uken i september nå blir et mareritt med stadig økende smerter. Spent på hva de sier på vekstkontroll på tirsdag, det er faktisk bare to dager igjen. Håpet er fortsatt å bli satt igang senest rundt termin! Jeg får helt noia av tanken på at fødselen kan starte spontant

Uansett. Dagene tusler og går, nå er alt ryddet og pakket og strikket ferdig. Straks er alt vasket klart også. Ikke lenge igjen nå, lille venn!

 

[Endelig_babylykke]

Tanker 36+4

Herregud som det svinger i hormon-land. I dag er egentlig en fin dag, vi har vært på vekstkontroll og sett jenta vår igjen, alt så veldig bra ut. Men hun er større enn normalen. Allerede 3,3 kg. Så jordmora som startet timen med å si at hun ikke ville anbefale stripping før termin og ga meg skikkelig dårlige odds og mente at vi kom til å gå overtid denne gangen også, endte timen med å si at om to uker skal vi på fødesykehuset og sjekke veksten igjen og planlegge fødsel.

Jeg tror jeg er i sjokk.
Siden storebroren ble født to uker over termin, har jeg forberedt meg på at hun her blir det også. Det er fortsatt over 5 uker til. Og nå sier jordmor at om 2 uker skal vi se an igangsetting?? Og jeg jubler, og så gråter jeg, og skjønner ingenting av mine egne reaksjoner.

1) Jeg var redd for å få et lite barn denne gangen, for jeg syntes det var så utrolig behagelig at storebror var så stor og robust allerede ved fødsel, så slapp jeg å tro at jeg kom til å ødelegge ham ved å løfte ham opp
2) Jeg håpet også at lillesøster kom til å bli litt stor fordi da kunne vi kanskje bli satt igang før termin, slippe å vente så lenge og ihvertfall slippe å gå overtid.
3) Jeg har vært livredd spontan fødselsstart, og sagt til alle at jeg syntes det var sååå behagelig å bare bli innlagt og satt igang. Jeg har ingen negative erfaringer med å bli satt igang sist, har egentlig klart å overbevise meg selv om at jeg sikkert uansett må bli satt igang, så det er ingen vits i å «savne» opplevelsen av spontan fødsel.

Likevel er jeg trist. Dette er jo akkurat det her jeg har håpet på hele svangerskapet, og nå når det ser ut til å bli tilfellet så er jeg trist?! Hæ?! Jeg skjønner ingenting.

Bunner det i at jeg føler skyld fordi jeg får så store barn? Føler at det er noe galt med meg fordi de blir så store at de må taes ut? Eller er det også litt det at kroppen min (som samboer kaller fødemaskin) faktisk ikke skjønner at baby skal ut og fikser den biffen selv? Er det en slags all-around-skuffelse over meg selv jeg kjenner på? Eller er det forventningen om å kunne bli strippet og at da starter fødselen bare av seg selv? For jeg tror jeg har tre ulike venninner med den erfaringen med andremann, så jeg har liksom kanskje tenkt at det kan skje meg også jeg da? At det er ikke noe å stresse med, for jeg blir jo strippet og da starter fødselen…?

Jeg er spent. Jeg er redd. Jeg er utålmodig.

Men aller mest gleder jeg meg til å få henne i armene mine. Akkurat nå føles det som om jeg aldri vil slippe henne når jeg først får henne inntil meg, utenpå magen

 

[Endelig_babylykke]

Siste gjøremål før baby kommer:

• La bilstolpose tørke og montere i setet.
• Montere bilstolbase i begge bilene og kjøpe inn ekstra speil
• Rydde gjesterommet klart til mommo, som skal passe storebror når baby kommer.
• Sette setet og fødebag klart på gjesterommet (kan ikke stå i gangen tilfelle katten klatrer oppi, og i verste fall tisser oppi der… alt man skal måtte tenke på…)
• Samboer skal få klatre opp på loftet og hente ned bag-del til vognen og div annet som fortsatt står der, kanskje noe bør vaskes klart? Teppet på babygymmen f.eks, så slipper jeg å tenke på det senere.
• Gå gjennom frysen og prøve å spise opp litt så det blir plass hvis folk kommer med mat eller vi vil bake litt de siste ukene nå.

Denne listen forandrer seg sikkert fra dag til dag nå, men dette er det jeg kommer på nå ihvertfall.
Ellers står det meste klart til lillegull

 

[Endelig_babylykke]

Svangerskapsoppdatering
38+2

Termin: 21.oktober

Dager til termin: 15

Prosent fullført: 95%

Trimester: 3.trimester

Neste JM/legetime: Svangerskapskontroll hos lege i morgen, vekstkontroll på føden om 5 dager

Kjønn: Jente

Sykemeldt: Permisjon nå

Symptomer/plager/humør:

• Maserier, mensmurringer
• Symfysesmerter
• Mye trøtt og sliten
• Sover skjeldent godt på natt nå, får heller ikke sove på dagen
• Mindre nedstemt enn sist gang, prøver å holde humøret oppe nå mot slutten, men enormt utålmodig

Cravings: ingen, men sulten hele tiden

Vekt: opp 16 kg

Utstyr/mangler: Nå har vi alt i hus, og det aller meste er satt opp og vasket også

Bevegelse: Nå begynner det å bli trangt til henne, men kjenner henne godt hver dag, og spesielt på kveld og natt.

Kynnere: Tror kynnerne har begynt å gå over til maserier, for nå gjør de ofte så vondt at jeg må puste meg gjennom

Leie: Ved sist kontroll for to uker siden lå hun fortsatt med hodet ned, og det var festet!

Tanker om fødsel: Jeg tenker mer og mer på når og hvordan det skal starte. Ved hver maserie tenker jeg «okei, nå kan det faktisk bare starte». Gleder meg faktisk til å være i gang, gleder meg veldig til å se henne og få henne opp i armene mine!

Generelt: Nå går jeg bare og venter. Alt er tungt og vondt. Jeg var så lite forberedt på at guttungen skulle «miste» meg allerede nå, så nå vil jeg bare ha ut ungen og få kroppen mer tilbake til «normalen» så jeg kan leke og kose meg med ham uten å knekke sammen i smerter…

Vi har fått beskjed om at hun blir stor, og at det da er anbefalt å håndmelke, men det får jeg ikke til og er dritstressa pga det. Puppene min funker tydeligvis ikke sånn. Jeg har fått til å amme et stort barn før, men fikk til pumping bare et par ganger og nå denne dritten her… Jeg gir opp…. Enormt skuffet og lei meg over det.

Annet enn det har jeg begynt å få litt forsiktige maserier og nedpress mot underlivet, spesielt på kvelden. Litt deilig å kjenne på faktisk, og hver gang så tenker jeg i mitt stille sinn «begynner det nå kanskje?»

Gleder meg noe helt vanvittig til å få henne i armene og kunne se hvordan hun ser ut og endelig gi henne et navn.

Har litt blandede følelser rundt det å evnt bli satt igang. På ene siden håper jeg å bli det fordi jeg tror jeg uansett kommer til å måtte bli det. Sist ble jeg igangsatt på max overtid, kroppen min klarer tydeligvis ikke å kvitte seg med avkommet selv, her må alle tvinges ut. Det føltes også veldig trygt og godt å bli igangsatt på sykehuset og innlagt samtidig, jeg og barnet ble overvåket fra start til slutt og jeg trengte ikke sitte hjemme og bekymre meg mens jeg hadde vondt. Samtidig hadde det vært enormt kult å få oppleve spontan fødsel denne gangen, kjenne at riene øker og ha en litt mer «normal» fødselshistorie? Planen er å spørre om de evnt ihvertfall kan prøve stripping på fredag, i tilfelle kroppen min da skjønner hva den skal gjøre

Milepæler:

Tredje trimester (27+0)
Høygravid (34+4)
Ikke prematur lenger (37+0)
Igangsetting?
Fødsel

 

[Julie.]

Som tiden har flydd! Kjekt å lese liten oppdatering fra deg, er ikke lenge igjen. Synd å høre at kroppen kjennes vond og at man går og venter. Håper ventetiden er snillere med deg.

Det er heldigvis ikke lenge igjen. Blir fint å ha henne i armene når den tid kommer.

Husker godt når jeg leste dagboken din kort tid etter å ha laget bruker her; leste om din historie og veien til positiv test. Kjenner at jeg er litt rørt av å lese at milepælmessig gjenstår det fødsel

 

[Marsmamman]

Tenk at du snart er i mål skjønner at du håper på fødsel dom starter selv, det er jo det beste, jeg har 3 igangsatte og 1 naturlig. Den naturlige var desidert best

Hvorfor må man håndmelke ved stort barn? For å få igang melkeproduksjonen fortere? Jeg håndmelket siste gangen, (pga. svangerskapsdiabetes). Hadde med nesten 100 ml på sykehuset, men fikk ikke bruk for det, melken kom derimot fort og lille gikk lite ned i vekt pga det

 

[Endelig_babylykke]

Som tiden har flydd! Kjekt å lese liten oppdatering fra deg, er ikke lenge igjen. Synd å høre at kroppen kjennes vond og at man går og venter. Håper ventetiden er snillere med deg.

Det er heldigvis ikke lenge igjen. Blir fint å ha henne i armene når den tid kommer.

Husker godt når jeg leste dagboken din kort tid etter å ha laget bruker her; leste om din historie og veien til positiv test. Kjenner at jeg er litt rørt av å lese at milepælmessig gjenstår det fødsel

Ja, tiden fløy heldigvis ganske lenge, selv om den nå har begynt å stå veldig stille På grunn av alle smertene må jeg sitte/ligge stille mye av dagen mens samboer er med guttungen, kjenner jeg savner å føle at jeg lever
Håper det går bra med deg også

 

[Endelig_babylykke]

Tenk at du snart er i mål skjønner at du håper på fødsel dom starter selv, det er jo det beste, jeg har 3 igangsatte og 1 naturlig. Den naturlige var desidert best

Hvorfor må man håndmelke ved stort barn? For å få igang melkeproduksjonen fortere? Jeg håndmelket siste gangen, (pga. svangerskapsdiabetes). Hadde med nesten 100 ml på sykehuset, men fikk ikke bruk for det, melken kom derimot fort og lille gikk lite ned i vekt pga det

Ååh, ja, det er det der jeg også har hørt, at spontan fødsel er bedre og lettere. Men jeg syntes jo fødselen var drømmefødsel med igangsetting også, så jeg håper liksom at det kan føles sånn hvis jeg må settes igang nå også

Jeg vet faktisk ikke hvorfor, men tipper det er for å sette igang produksjonen ja. Føden sa de anbefalte det ved stor eller lite barn samt ved svangerskapsdiabetes. Men sist hørte jeg ingenting om det, til tross for at jeg hadde sv.diabetes (dog ikke oppdaget fordi jeg lå helt på grensen, så lege og jordmor gjorde ingenting med det), og at barnet i magen var stort (dog klarte de ikke å måle akkurat hvor stor han var. De estimerte ca 4 kg, han var nærmere 5… Trøster meg med at han klarte seg fint med melken han fikk han også, trengte ikke tillegg eller noe, så da klarer vi oss sikkert denne gangen også. Men øver litt på håndmelking innimellom likevel…
Håper det går bra med deg

 

[Endelig_babylykke]

Tanker 38+6
(Eller nå bikket vi nettopp midnatt, så teknisk sett er jeg vel 39+0)

I morgen er det ny vekstkontroll på snuppa, denne gangen på fødesykehuset. Forrige jordmor skrev også inn at hun anbefalte oss å legge en fødeplan der, fordi frøkna måler et vekstavvik på +15%, og det er lurt å tenke at vi ikke skal gå for lenge og vente på fødsel fordi hun er så stor.
I mellomtiden mellom kontrollene har jeg lest litt på diverse forum og forstått det slik at i mange tilfeller vil de vente selv om de vet at barnet er stort, og det gjør meg livredd. Sist så var vi på ultralyd på overtid og de målte ham til 4 kg, men han var rett oppunder 5 kg da han kom uken etter. Jeg får helt hetta når jeg tenker på at vi nå risikerer å få enda et så stort barn, for selv om deg gikk fint sist så finnes det jo ingen garantier for at det går like bra denne gangen…
Nå settes vekkerklokken på 06, og håpet er at jeg etterhvert nå får til å sove selv om hodet er fullt av bekymringer og tanker…
Wish me luck…

 

[Julie.]

Tanker 38+6
(Eller nå bikket vi nettopp midnatt, så teknisk sett er jeg vel 39+0)

I morgen er det ny vekstkontroll på snuppa, denne gangen på fødesykehuset. Forrige jordmor skrev også inn at hun anbefalte oss å legge en fødeplan der, fordi frøkna måler et vekstavvik på +15%, og det er lurt å tenke at vi ikke skal gå for lenge og vente på fødsel fordi hun er så stor.
I mellomtiden mellom kontrollene har jeg lest litt på diverse forum og forstått det slik at i mange tilfeller vil de vente selv om de vet at barnet er stort, og det gjør meg livredd. Sist så var vi på ultralyd på overtid og de målte ham til 4 kg, men han var rett oppunder 5 kg da han kom uken etter. Jeg får helt hetta når jeg tenker på at vi nå risikerer å få enda et så stort barn, for selv om deg gikk fint sist så finnes det jo ingen garantier for at det går like bra denne gangen…
Nå settes vekkerklokken på 06, og håpet er at jeg etterhvert nå får til å sove selv om hodet er fullt av bekymringer og tanker…
Wish me luck…

Krysser fingrene at det ikke blir så stor baby, og hvis det er tilfelle blir man forhåpentligvis mer forberedt og at ting går bra. Det ordner seg, men forstår godt at man har bekymringstanker knyttet at hun er målt til noe større. Lykketil!! håper du får lufte bekymringene i morgen og blir å føle deg bedre.

Sov godt

 

[Marsmamman]

Tanker 38+6
(Eller nå bikket vi nettopp midnatt, så teknisk sett er jeg vel 39+0)

I morgen er det ny vekstkontroll på snuppa, denne gangen på fødesykehuset. Forrige jordmor skrev også inn at hun anbefalte oss å legge en fødeplan der, fordi frøkna måler et vekstavvik på +15%, og det er lurt å tenke at vi ikke skal gå for lenge og vente på fødsel fordi hun er så stor.
I mellomtiden mellom kontrollene har jeg lest litt på diverse forum og forstått det slik at i mange tilfeller vil de vente selv om de vet at barnet er stort, og det gjør meg livredd. Sist så var vi på ultralyd på overtid og de målte ham til 4 kg, men han var rett oppunder 5 kg da han kom uken etter. Jeg får helt hetta når jeg tenker på at vi nå risikerer å få enda et så stort barn, for selv om deg gikk fint sist så finnes det jo ingen garantier for at det går like bra denne gangen…
Nå settes vekkerklokken på 06, og håpet er at jeg etterhvert nå får til å sove selv om hodet er fullt av bekymringer og tanker…
Wish me luck…

Masse lykke til i dag håper de setter deg i gang snart om hun ligger an til å bli veldig stor

 

[Marsmamman]

Ååh, ja, det er det der jeg også har hørt, at spontan fødsel er bedre og lettere. Men jeg syntes jo fødselen var drømmefødsel med igangsetting også, så jeg håper liksom at det kan føles sånn hvis jeg må settes igang nå også

Jeg vet faktisk ikke hvorfor, men tipper det er for å sette igang produksjonen ja. Føden sa de anbefalte det ved stor eller lite barn samt ved svangerskapsdiabetes. Men sist hørte jeg ingenting om det, til tross for at jeg hadde sv.diabetes (dog ikke oppdaget fordi jeg lå helt på grensen, så lege og jordmor gjorde ingenting med det), og at barnet i magen var stort (dog klarte de ikke å måle akkurat hvor stor han var. De estimerte ca 4 kg, han var nærmere 5… Trøster meg med at han klarte seg fint med melken han fikk han også, trengte ikke tillegg eller noe, så da klarer vi oss sikkert denne gangen også. Men øver litt på håndmelking innimellom likevel…
Håper det går bra med deg

Og alt er bra med oss bortsett fra at tiden har gått alt for fort, lille(store) er allerede snart 6 mnd og 72 cm og over 9 kg får lyst til å få en til bare for å gjøre alt en siste gang

 

[Endelig_babylykke]

Og alt er bra med oss bortsett fra at tiden har gått alt for fort, lille(store) er allerede snart 6 mnd og 72 cm og over 9 kg får lyst til å få en til bare for å gjøre alt en siste gang

Godt å høre at det går bra, men ja, skjønner at tiden flyr avgårde Har dere planer om en til eller?

 

[Endelig_babylykke]

Gravid 39+0

Liten oppdatering, mest for min egen del
Vi møtte opp tidsnok til vekstkontrollen vår i dag morges, og var veldig spente. Jordmor var veldig effektiv og konkret i talen, det liker jeg. Hun sa at lillesøster måler ca 3400 nå (men så sent i svangerskapet er det ca 400g slingringsmonn) og at for å forhindre at hun blir like stor som storebror så anbefalte hun at vi setter igang fødselen på søndag (altså 39+2). Hun sjekket åpning og fant 2 cm, forsøkte stripping, og det ga litt mensmurringer. Vi ble bedt om å holde oss i byen i to timer tilfelle riene skulle starte og så kunne vi dra hjem om vi ønsket det.

Vi satte oss på kafé og drakk kakao og iskaffe, delte en bolle, jeg strikket litt og vi sendte oppdatering til ca alle vi kjenner Så gikk vi oss en liten tur rundt kvartalet før vi satte oss i bilen og skulle kjøre hjem igjen. Murringene varierte i styrke, men tok seg ikke opp og fikk seg en liten pause. Derfor orket vi ikke vente lenger. Halvveis hjem begynte frøkna å romstere noe voldsomt inni magen og det gjorde ilende vondt ned i bekkenet. Først tenkte jeg at det ville gi seg, men smertene avtok ikke, og til slutt satt jeg og gråt og vi stoppet inntil siden. Kjentes ikke ut som rier, men gjorde enormt vondt så vi ringte Føden og fikk komme tilbake. Rask vaginal sjekk viste knappe 3 cm, her kan alt skje som hun sa. Vi ble rådet til å ta lunsjen i byen også, men etter mange timer der allerede dro vi heller hjem. Smertene hadde avtatt på vei tilbake til sykehuset, så nå var alt «som før» igjen. Vi dro på butikken og handlet til helgen og fikk melding om innleggelse søndag kveld. Så dro vi hjem til guttungen som har kost seg med hjemmedag med mommo Det var enormt godt å komme hjem til ham!

Utover dagen har murringene vært i samme kategori, og noen små begynnende sammentrekninger kjennes av og til, men absolutt ikke noe jeg stresser med eller som er smertefullt. Jeg er lettet over at det ligger en plan klar, men håper fortsatt at det skal starte av seg selv før den tid, for det hadde vært utrolig kult å kjenne på spontan fødsel også. Men nå har jeg roet meg med at det viktigste er at hun får komme ut før hun blir veldig stor, og at jeg bare gleder meg enormt til å se henne!

Tenk, nå blir vi 2-barnsforeldre innen få dager!

 

[Marsmamman]

Godt å høre at det går bra, men ja, skjønner at tiden flyr avgårde Har dere planer om en til eller?

Vi var vel egentlig enige om at han var sistemann, helt til sånn to dager etter fødselen Hjeret mitt vil ha en til, selv om fornuften sier nei. Så vi skal ta opp diskusjonen om noen år hvis ønsket fortsatt er der tenker isåfall at 4 år er en fin aldersforskjell, men vi får bare se

 

[Marsmamman]

Gravid 39+0

Liten oppdatering, mest for min egen del
Vi møtte opp tidsnok til vekstkontrollen vår i dag morges, og var veldig spente. Jordmor var veldig effektiv og konkret i talen, det liker jeg. Hun sa at lillesøster måler ca 3400 nå (men så sent i svangerskapet er det ca 400g slingringsmonn) og at for å forhindre at hun blir like stor som storebror så anbefalte hun at vi setter igang fødselen på søndag (altså 39+2). Hun sjekket åpning og fant 2 cm, forsøkte stripping, og det ga litt mensmurringer. Vi ble bedt om å holde oss i byen i to timer tilfelle riene skulle starte og så kunne vi dra hjem om vi ønsket det.

Vi satte oss på kafé og drakk kakao og iskaffe, delte en bolle, jeg strikket litt og vi sendte oppdatering til ca alle vi kjenner Så gikk vi oss en liten tur rundt kvartalet før vi satte oss i bilen og skulle kjøre hjem igjen. Murringene varierte i styrke, men tok seg ikke opp og fikk seg en liten pause. Derfor orket vi ikke vente lenger. Halvveis hjem begynte frøkna å romstere noe voldsomt inni magen og det gjorde ilende vondt ned i bekkenet. Først tenkte jeg at det ville gi seg, men smertene avtok ikke, og til slutt satt jeg og gråt og vi stoppet inntil siden. Kjentes ikke ut som rier, men gjorde enormt vondt så vi ringte Føden og fikk komme tilbake. Rask vaginal sjekk viste knappe 3 cm, her kan alt skje som hun sa. Vi ble rådet til å ta lunsjen i byen også, men etter mange timer der allerede dro vi heller hjem. Smertene hadde avtatt på vei tilbake til sykehuset, så nå var alt «som før» igjen. Vi dro på butikken og handlet til helgen og fikk melding om innleggelse søndag kveld. Så dro vi hjem til guttungen som har kost seg med hjemmedag med mommo Det var enormt godt å komme hjem til ham!

Utover dagen har murringene vært i samme kategori, og noen små begynnende sammentrekninger kjennes av og til, men absolutt ikke noe jeg stresser med eller som er smertefullt. Jeg er lettet over at det ligger en plan klar, men håper fortsatt at det skal starte av seg selv før den tid, for det hadde vært utrolig kult å kjenne på spontan fødsel også. Men nå har jeg roet meg med at det viktigste er at hun får komme ut før hun blir veldig stor, og at jeg bare gleder meg enormt til å se henne!

Tenk, nå blir vi 2-barnsforeldre innen få dager!

Så utrolig spennende! masse lykke til