Noen som har tips til hvordan vi kan få tiden til å gå mens vi venter på at babyen skal dø?
Er 25 uker, og har hatt begynnende morkakesvikt siden uke 16, som ble oppdaget på oul. Det har vært en lang vei for å finne årsak til liten vekst med mange undersøkelser og fostervannsprøve som var helt normal. Det har vært små oppturer og nedturer underveis, men i dag fikk vi beskjed om at tilstanden er forverret, babyen har fått veske rundt hjertet og det er ekstremt usannsynlig at det vil skje en positiv endring. Pga denne dårlige morkaka er hun nå bare litt over 300 gram og det gjøres ikke noe for å redde henne, hun er rett og slett for liten
Så nå venter vi bare på at det skal gå galt, uten å vite om det er snakk om uker eller dager.
Er med nærmeste familie for ikke å grave oss ned i sorgen alene, men minuttene går så sakte frem mot neste kontroll på tirsdag.
Kondolerer så mye ❤
Leste innlegget ditt nå, og ser at vi har opplevd litt av det samme.
Vi mistet vår lille gutt i januar. Han ble 28 uker i mammas mage. Vi fikk vite at jeg hadde morkakesvikt i uke 20. Dagene og ukene ble lange, men det var godt å ha han der så lenge som vi kunne. Jeg valgte å fortelle om situasjonen vi var i kun til de nærmeste, mens jeg lot som om alt var greit i møte med andre rundt oss. Dette var for å beskytte meg selv, og å slippe å snakke om det hele tiden med alle.
Jeg tok gravidbilder i uke 28 og mange bilder etter fødselen. Vi fikk se og holde vår lille gutt så mye vi ville de to dagene vi lå på sykehuset
Vi fikk utrolig god oppfølging av jordmødre i de åtte tøffe ukene, og vi har fortsatt god kontakt med de. Dette er vi veldig takknemlig for.
Tiden og sorgen etter fødselen ble mye tøffere enn jeg noen gang kunne forestilt meg.
Hvordan går det med deg i tiden etterpå?
Sender deg mange gode tanker!
Ønsker deg en god kveld.
Last edited:
