Hva er/var din største frykt under fødselen?

[Moxie]

Skulle ha KS, var engstelig for komplikasjoner ved det.

 

[Krösa Maja]

Ja det er helt sykt.

Da skulle man jo egentlig ikke fått skadeerstatning ift mye, fordi man vet det er risiko.

Men silikonpupper ol får man dekt på statens regning... altså hvor er logikken?

Helt sykt! Mange ting som man vet er risikabelt som man får erstatning for ja. Men fødsel, nei da må kvinnen stå for alt selv. De må kjempe mot systemet for å få hjelp, og de må kjempe for å få erstatning som staten mener vi ikke har krav på. Synd å si det men da et det tryggere med ks, for der tar i det minste staten ansvar når det skjer noe[emoji20]

 

[FruFrøken1991]

Var den gang redd for å føde hjemme og ukontrollert, uvitende som jeg var.
Skulle jeg født i dag hadde jeg vært redd for skader og tvunget gjennom ett ks, siden det viser seg at vi kvinner har ingen rettigheter til erstatning osv om vi blir skadet under en vanlig fødsel.
Den risikoen må vi ta selv. Så jeg anser meg selv som heldig som har kommet fra 4 ganske tøffe fødsler uten skader, men den sjansen hadde jeg ikke tatt igjen.

Skjønner faktisk ikke hvorfor man skal få erstatning for fødselsskader?

 

[Krösa Maja]

Skjønner faktisk ikke hvorfor man skal få erstatning for fødselsskader?

Nei, du forstår ikke det?
At du har en jordmor som ikke gjør alt i sin makt for at du ikke skal revne helt bak, over endetarmmuskelen, ende med innvendige blødninger og for resten av ditt liv har du ikke kontroll på avføring. Du blir 100% uføre, og kan aldri jobbe igjen fordi du valgte å sette barn til verden og livet ditt er så og si ødelagt.
Du kommer aldri til å klare å bevise for pasientskadeerstatningen at jordmor ikke gjorde jobben sin den dagen, men erstatning vil du ikke ha krav på. For den risikoen må du ta selv. Du kan godt mene det er helt riktig at kvinnen sin helse ikke er en prioritert, men jeg kjenne kvinner som har hatt svært lang kamp om dette, og de har ett ødelagt liv.
Den risikoen vil ikke jeg ta, så jeg er veldig glad for at den delen av mitt liv er over.

Og en annen ting, man vet også at når man skal operere så er det alltid en risiko for skader, synes du alle pasienter da bør stå for den risikoen selv? For da trenger vi jo ikke pasientskadeerstatning i Norge, sparer masse penger.

 

[FruFrøken1991]

Nei, du forstår ikke det?
At du har en jordmor som ikke gjør alt i sin makt for at du ikke skal revne helt bak, over endetarmmuskelen, ende med innvendige blødninger og for resten av ditt liv har du ikke kontroll på avføring. Du blir 100% uføre, og kan aldri jobbe igjen fordi du valgte å sette barn til verden og livet ditt er så og si ødelagt.
Du kommer aldri til å klare å bevise for pasientskadeerstatningen at jordmor ikke gjorde jobben sin den dagen, men erstatning vil du ikke ha krav på. For den risikoen må du ta selv. Du kan godt mene det er helt riktig at kvinnen sin helse ikke er en prioritert, men jeg kjenne kvinner som har hatt svært lang kamp om dette, og de har ett ødelagt liv.
Den risikoen vil ikke jeg ta, så jeg er veldig glad for at den delen av mitt liv er over.

Ooog det er godt mulig at jm/lege har gjort alt man kan for å unngå det. Derfor kan jeg skjønne at den biten er vanskelig.

Å få erstatning er grisevanskelig. Mamma ble operert, måtte fjerne livmor, og kirurgen klarte samtidig å lage hull i blæra hennes. Det var visst hennes egen feil..

 

[Krösa Maja]

Ooog det er godt mulig at jm/lege har gjort alt man kan for å unngå det. Derfor kan jeg skjønne at den biten er vanskelig.

Å få erstatning er grisevanskelig. Mamma ble operert, måtte fjerne livmor, og kirurgen klarte samtidig å lage hull i blæra hennes. Det var visst hennes egen feil..

Synes du den behandlingen moren din fikk var riktig? Hennes feil at det skjer ting under en operasjon der huk ikke kan styre over dette?
Kvinnen kan heller ikke styre over hva som skjer under en fødsel, det kan jordmor til en viss grad og hun har derfor ansvaret for deg. At det går galt under en fødsel er ofte i sammenheng med at de drar ut fødselen for å slippe ks. At kvinner ikke får erstatning er ikke riktig, og slik er det bare pga vi er kvinner.
Og ofte har ikke kvinner noen valg enn at man må føde normalt, hvorfor skal kvinner ta den risikoen da når sykehuset tvinger deg?
Er det da bedre at kvinner slutter å få barn? Er det lurt og billig for staten.
Vi har gode permisjonsordninger, men vi har langt igjen for god kvinne helse og svangerskapsomsorg.

 

[Ørkenrev]

Redd for å miste kontroll.

Denne gangen er jeg redd for at ting skal skje så raskt at vi ikke får barnevakt til eldste og mannen ikke får vært med.

 

[Klarsåklar]

Jeg er mest redd for revning å ødeleggelse der nede[emoji849] og at det skjer noe gale med baby. Ellers er jeg ikke redd/bekymret for smertene