Hva er/var din største frykt under fødselen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Wilma
  • Opprettet Opprettet
Veldig redd for post partum blødning etter jeg hadde det første fødsel:p både hjalp og ikke hjalp at jeg jobber på sykehuset.

Litt redd for ks, bruk av hjelpemiddel og at fødselen skulle vare lenge også. Men stoler på de som jobber på føden og på rutinene.

Også fødsel nummer to var jeg kanskje aller mest redd for å ikke rekke inn siden vi bor en time fra og hadde styrtfødsel første gang. Endte med at jeg overnattet hos mamma (10 min unna sykehuset) og hadde åpningsdelen hjemme der på natta og tilkalte ikke mannen før han skulle opp på jobb og vi kom inn med 8cm åpning allikevel:hilarious::hungry:
 
Redd for å bli redd. Hvor mye mening det nå enn gir. :hilarious:
 
Var redd for å revne. Revnet.. Men merket det ikke en gang, de sa det når de skulle sy meg etterpå.
Blir det et barn til kommer jeg til å grue meg til smertene! Var helt forferdelig.. Glad for at jeg kunne få epidural
 
Ønsker helst å slippe og revne. Og ønsker ikke å måtte gå igjennom et ks til. Og Å høre at hjertelyden går sykt ned/forsvinner, synes jeg var fælt å se på fødeavdelingen pp TV. Det at babyen ikke har det bra og man må få den ut fort og det står in liv og helse.

Det skjedde med yngste at hjertelyden gikk ned. Helt forferdelig. Vil si det var der verste
 
Jeg har alltid vært mest redd for at barna skulle dø under fødselen.
Det er vel det eneste jeg har vært skikkelig redd for angående fødslene om jeg tenker meg om..
 
Egentlig ganske teit, men første gangen var jeg mest bekymret for å bæsje på meg under fødsel...:woot: og var veldig opptatt av klyster! Det var ikke engang i tankene mine at det kunne gå galt med lille. Men andre gangen derimot var det det jeg var redd for, at det kunne gå skje noe under fødselen med lille (eller med meg slik st jeg ikke kunne være der for barna mine).
 
For hvordan det skulle kjennes ut å presse ut babyen. Fikk en kjapp fødsel på 1 time og 50 min. Var ikke vondt i det hele å presse han ut, fikk innvendig dyp rift som jeg heller ikke kjente at jeg fikk. Fikk babyen på brystet og sa at han skulle garantert få søsken
 
Jeg var redd for at babyen skulle dø under fødsel. Var ikke redd for å revne, tenkte ikke på det en gang, men revna så mye som det går an å revne, og sliter litt med det enda, to år etterpå. Det jeg er redd for med neste graviditet er at jeg ikke skal rekke frem til sykehuset, sånn at jeg ikke får tatt keisersnitt men må føde en gang til.
 
At noe skal skje med babyen
 
At noe skulle gå galt med baby, at jeg skulle revne så mye at det ble problemer, og keisersnitt.
Smerter var jeg ikke redd for, og kontroll visste jeg at jeg ikke hadde, jeg måtte bare la kroppen jobbe slik den er ment til å gjøre, og bare være med på det og høre på jordmor. Så det var helt greit.
 
Mest redd for at noe skulle skje med barnet, og at det evt ble akutt keisersnitt.
 
Styrtfødsel , revne og smertene. Ble sydd med begge , men ikke så voldsomt . Måtte sy sammen en kjønnsleppe blant annet, delte seg. Smertene taklet jeg bra. Raske fødsel begge to. Med siste kom hun nesten i bilen, da hadde jeg litt panikk . Hadde da full åpning når vi kom og ble kjørt med rullestol fra resepsjon og inn på rommet. Rett i senga og der var hu ute :hilarious:
 
Var den gang redd for å føde hjemme og ukontrollert, uvitende som jeg var.
Skulle jeg født i dag hadde jeg vært redd for skader og tvunget gjennom ett ks, siden det viser seg at vi kvinner har ingen rettigheter til erstatning osv om vi blir skadet under en vanlig fødsel.
Den risikoen må vi ta selv. Så jeg anser meg selv som heldig som har kommet fra 4 ganske tøffe fødsler uten skader, men den sjansen hadde jeg ikke tatt igjen.
 
At babyen skulle dø , kjente på frykten noek minutt etter fødsel siden det ikke kom en lyd..


Revning, vondt osv var jeg ikke redd for
 
Snart mamma til 2. skrev:
Egentlig ganske teit, men første gangen var jeg mest bekymret for å bæsje på meg under fødsel...:woot: og var veldig opptatt av klyster! Det var ikke engang i tankene mine at det kunne gå galt med lille. Men andre gangen derimot var det det jeg var redd for, at det kunne gå skje noe under fødselen med lille (eller med meg slik st jeg ikke kunne være der for barna mine).
Klikk for å utvide …
Hehe ja man blir litt mer voksen og litt mindre selvopptatt når man får barn :)
 
Krösa Maja skrev:
Var den gang redd for å føde hjemme og ukontrollert, uvitende som jeg var.
Skulle jeg født i dag hadde jeg vært redd for skader og tvunget gjennom ett ks, siden det viser seg at vi kvinner har ingen rettigheter til erstatning osv om vi blir skadet under en vanlig fødsel.
Den risikoen må vi ta selv. Så jeg anser meg selv som heldig som har kommet fra 4 ganske tøffe fødsler uten skader, men den sjansen hadde jeg ikke tatt igjen.
Klikk for å utvide …

Ja det er helt sykt.

Da skulle man jo egentlig ikke fått skadeerstatning ift mye, fordi man vet det er risiko.

Men silikonpupper ol får man dekt på statens regning... altså hvor er logikken?
 
Redd for at jeg ikke skulle bli møtt ordentlig og hørt...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp