Hva er ditt syn på adopsjon?

Jeg er for adopsjon, surrogati, egg og sæd donasjon. Syntes forferdelig synd på de som ønsker seg barn og ikke kan få det.. skulle ønske at vente tiden ikke var så lang :(

Så du er for alt fordi noen skal på død å liv ha et barn som et resultat? Da burde ventetiden ha vært enda lengre hvis det er bakgrunnen for adopsjon å alt mener nå jeg :shifty:
 
Så du er for alt fordi noen skal på død å liv ha et barn som et resultat? Da burde ventetiden ha vært enda lengre hvis det er bakgrunnen for adopsjon å alt mener nå jeg :shifty:
Ja jeg er det. Fordi det er mange som ønsker seg barn mer en noe annet, som ikke kan få det. Jeg hadde uten å blunket sagt ja om bestevenninnen eller søsteren min hadde slitt lenge med å få barn og spurte meg om å være surgatmor. Men det skal selvfølgelig ikke være pga penger at man velger å være det, eller være donor, det mener jeg er galt. Jeg prøver å se ting også fra perspektivene til dem som prøver i årevis med prøverør osv, men ikke klarer det.
 
Ja jeg er det. Fordi det er mange som ønsker seg barn mer en noe annet, som ikke kan få det. Jeg hadde uten å blunket sagt ja om bestevenninnen eller søsteren min hadde slitt lenge med å få barn og spurte meg om å være surgatmor. Men det skal selvfølgelig ikke være pga penger at man velger å være det, eller være donor, det mener jeg er galt. Jeg prøver å se ting også fra perspektivene til dem som prøver i årevis med prøverør osv, men ikke klarer det.

Det er vanvittig egositisk å være for adopsjon fordi barnløse skal få seg barn!! Det burde ikke ha vært årsaken for at man er for adopsjon å det er dessuten ikke tillatt å være surrogat i Norge. heller ikke eggdonasjon inntil videre. Å det er for en grunn liksom.
 
Ja jeg er det. Fordi det er mange som ønsker seg barn mer en noe annet, som ikke kan få det. Jeg hadde uten å blunket sagt ja om bestevenninnen eller søsteren min hadde slitt lenge med å få barn og spurte meg om å være surgatmor. Men det skal selvfølgelig ikke være pga penger at man velger å være det, eller være donor, det mener jeg er galt. Jeg prøver å se ting også fra perspektivene til dem som prøver i årevis med prøverør osv, men ikke klarer det.
Du er vel full klar over at det ikke er en mennesker rett å få barn? Kunne du lett gitt fra deg dine barn??

Ja mange ønsker seg barn med langt fra alle som faktisk takler jobben og utfordringer som kommer med.
 
Det er vanvittig egositisk å være for adopsjon fordi barnløse skal få seg barn!! Det burde ikke ha vært årsaken for at man er for adopsjon å det er dessuten ikke tillatt å være surrogat i Norge. heller ikke eggdonasjon inntil videre. Å det er for en grunn liksom.

Er det bedre at folk adopterer fordi de tar på seg en hjelperrolle ovenfor et foreldreløst barn da? De ønsker ikke barn selv, men kan gå rundt å tenke hvor snille de er som tok til seg er barn liksom... [emoji849]

Nei, man skal ikke skape et adopsjonsbehov ut fra at foreldre ønsker seg barn, men det er jo barn som trenger et sted å bo, og som nevnt før, spesielt Norge går jo inn for at man ikke skal vokse opp på institusjon, barnehjem skal være en midlertidig løsning, og da må jo det beste være p komme til noen som virkelig er innstilt på å være foreldre.

Det å få seg barn er sykt egoistisk uansett hvordan man tenker på det. Og det bør det faktisk ikke være. Det er neppe en god situasjon at man skal ta til seg noen man ikke ønsker dypt, fordi man føler man må eller noe.
 
Du er vel full klar over at det ikke er en mennesker rett å få barn? Kunne du lett gitt fra deg dine barn??

Ja mange ønsker seg barn med langt fra alle som faktisk takler jobben og utfordringer som kommer med.

Ikke en menneskerett, bare det sterkeste innstinktet vi har, kanskje utenom overlevelsesinnstinktet, og for mange vil alternativet uten barn være helt menigsløst. Som flokkdyr uten flokk. Det betyr ikke at alle intuitivt gjøe en god jobb, men jeg tror de som virkelig strever må gjøre en større vurdering av hvor viktig det er for dem å få barn, og det er tunge prosesser når man sliter, så da må man være veldig motivert.

Og som jeg har sagt tidligere i tråden syns jeg jo oppfølging og sortering og hjelp før og etter adopsjon osv bør bli strengere og bedre.

Men jeg er også for surrogati, og tror faktisk ikke jeg hadde hatt noen emosjonelle problemer med det, fordi jeg hadde hatt et helt annet utgangspunkt og hele tiden visst at det var noen andres barn. Og det kan ikke for meg sammenlignes med å gi fra meg mitt eget barn.

Og jeg vil gå så langt som å mene at dersom adopsjon og slikt forsvant, så burde man gå lengre for å hjelpe folk til å få biologiske barn, at man får flere forsøk dekket osv. For så viktig syns jeg faktisk det er. Ikke en menneskerett, men for mange et grunnleggende behov.
 
Ja jeg er det. Fordi det er mange som ønsker seg barn mer en noe annet, som ikke kan få det. Jeg hadde uten å blunket sagt ja om bestevenninnen eller søsteren min hadde slitt lenge med å få barn og spurte meg om å være surgatmor. Men det skal selvfølgelig ikke være pga penger at man velger å være det, eller være donor, det mener jeg er galt. Jeg prøver å se ting også fra perspektivene til dem som prøver i årevis med prøverør osv, men ikke klarer det.

Så du er for adopsjon fordi voksne mennesker skal få drømmen oppfylt, ikke fordi barn som ikke har det bra skal få et fullverdig liv?

Jeg tenker at adopsjon er font fordi barn som ikke har det bra får muligheten til å fø et fint liv. At voksne mennesker får drømmen oppfylt er liksom bare en bonus, ikke hovedgrunnen.
 
Ikke en menneskerett, bare det sterkeste innstinktet vi har, kanskje utenom overlevelsesinnstinktet, og for mange vil alternativet uten barn være helt menigsløst. Som flokkdyr uten flokk. Det betyr ikke at alle intuitivt gjøe en god jobb, men jeg tror de som virkelig strever må gjøre en større vurdering av hvor viktig det er for dem å få barn, og det er tunge prosesser når man sliter, så da må man være veldig motivert.

Og som jeg har sagt tidligere i tråden syns jeg jo oppfølging og sortering og hjelp før og etter adopsjon osv bør bli strengere og bedre.

Men jeg er også for surrogati, og tror faktisk ikke jeg hadde hatt noen emosjonelle problemer med det, fordi jeg hadde hatt et helt annet utgangspunkt og hele tiden visst at det var noen andres barn. Og det kan ikke for meg sammenlignes med å gi fra meg mitt eget barn.

Og jeg vil gå så langt som å mene at dersom adopsjon og slikt forsvant, så burde man gå lengre for å hjelpe folk til å få biologiske barn, at man får flere forsøk dekket osv. For så viktig syns jeg faktisk det er. Ikke en menneskerett, men for mange et grunnleggende behov.
Da er vi uenig. At det er et behov for enkelte mennesker mener eg ikke er en god nok grunn..
 
Du er vel full klar over at det ikke er en mennesker rett å få barn? Kunne du lett gitt fra deg dine barn??

Ja mange ønsker seg barn med langt fra alle som faktisk takler jobben og utfordringer som kommer med.
Jeg er fult klar over at det ikke er en menneskerett. Nei jeg kunne ikke gitt fra meg mitt barn! Jeg tror helder ikke jeg kunne donert bort egg. Men jeg kunne med glede vært gravid med min søsters barn. Barnet hadde vært dems, uansett om jeg hadde vært den personen som sto for rugingen. Tenk så fantastisk å kunne gi noen en så stor glede!

Misforstår jeg deg rett eller mener du adoptivforeldre er noen dårligere foreldre enn andre?
 
Så du er for adopsjon fordi voksne mennesker skal få drømmen oppfylt, ikke fordi barn som ikke har det bra skal få et fullverdig liv?

Jeg tenker at adopsjon er font fordi barn som ikke har det bra får muligheten til å fø et fint liv. At voksne mennesker får drømmen oppfylt er liksom bare en bonus, ikke hovedgrunnen.
Nei er helt enig med deg! At voksne får drømmen sin oppfylt er bare en stor bonus. Men etter min mening så bør adopsjon skje på barnetspremisser(snakker nå om innlands ikke utenlands), og ikke barnas biologiske foreldre sine premisser.

Jeg selv var et barn barnevernet "eide". For å gjøre en lang historie kort. Jeg bodde i verdens beste fosterhjem, men mine biologiske foreldre nektet adopsjon. Jeg levde i mange år i frykt fordi mine biologiske foreldre var rusfrie, fordi jeg var redd for å bli sendt tilbake. Hver gang barnevernet kom for samtaler brøyt de meg mer og mer ned. I Noen tilfeller så tror jeg at fosterbarnet hadde hatt det mye bedre uten sine biologiske foreldre. Mine fosterforeldre og jeg hadde ingenting vi skulle ha sakt når det kom til adopsjon.
 
Jeg er fult klar over at det ikke er en menneskerett. Nei jeg kunne ikke gitt fra meg mitt barn! Jeg tror helder ikke jeg kunne donert bort egg. Men jeg kunne med glede vært gravid med min søsters barn. Barnet hadde vært dems, uansett om jeg hadde vært den personen som sto for rugingen. Tenk så fantastisk å kunne gi noen en så stor glede!

Misforstår jeg deg rett eller mener du adoptivforeldre er noen dårligere foreldre enn andre?
Om de er dårligere vet eg ikke men mange får jo flere utfordringer en dem hadde sett for seg, utfordringer kanskje ikke alle foreldre får.
 
Back
Topp