Hva er ditt syn på adopsjon?

[bessie]

I voksen alder hadde jeg sagt det ja til bære venninner som man snakker om alt med, selvsagt finnes det adopterte som ikke har hatt det bra men det dinnes også adoptertr som har hatt det bra.
Skjønner ikke hvorfor dere skal nekte på det.

Eg blir så sint nå... Hvor utrolig vanskelig er det egentlig å bare prøve å tenke at her kan det være noe i det dem sier?? Blir paff.. Ingen her som nekter på at ingen adoptivbarn får et bra liv, ingen.. Her prøve vi som faktisk har vært oppi den situasjonen og faktisk har erfaring på dette tema og fortelle noe i mine øyner noe viktig men få få som faktisk gidde og høre etter pga de er så sykt opphengt i de få få de kjenner som er adoptere har det bra.... Ja det er adopvbarn som får det bra men langt ifra så mange som du og andre her tror...!!! Guri land så vanskelig dette var og forstå. Synest nå vi som faktisk har opplevd og går i dette miljøet har litt mer kunnskap om dette men nei nei det har vi for all del ikke... Vi er bare opphengt i vår egen liten boble og vi brude bare være takknemlig og glade. Hva i alle dager klager vi etter????


Ohi ohi nå koke det i papp lokke...

 

[MamaHana]

I min, muligens veldig naive, verden ønsket jeg meg barn, men var ikke så opptatt av at vi måtte dele gener. Jeg tenkte egentlig at med så mange barn som ikke hadde foreldre og som hadde det vanskelig i verden, så var det bare dumt å få biologiske barn, men heller adoptere et barn som trengte det, jeg følte jeg hadde masse kjærlighet å tilby og gode ressurser til forhåpentligvis å gi et barn, uavhengig av hvor og av hvem det er født, en god start på livet! Jeg har tenkt at det å ha tilhørighet til en familie er viktig, ikke bare i oppveksten, men hele livet og jeg føler at jeg har masse å gi - på mange plan. Men jeg forstår nå at ting ikke er så enkelt og at adopsjon ikke nødvendigvis er en dans på roser. Alt kan ikke løses med kjærlighet - slik jeg har lyst til å tro. Nå blir det ikke adopsjon på meg av flere grunner, men jeg ville bare få frem at ikke alle som har vurdert å adoptere gjør det som et "siste alternativ" fordi man ikke selv kan få barn.

 

[MamaHana]

Noen viste forresten til filmen "Lion", det er en sterk og bra film synes jeg. Filmen er basert på en sann historie. Det er tatt en del kunstnerisk frihet der selvfølgelig så den er ikke helt i tråd med den virkelige historien. Men det ligger en dokumentar på YouTube som ble vist på Australsk TV som er verd å se. Tror programmet gikk på 60 minutes, gutten den handler on heter i alle fall Saroo hvis noen vil søke den opp. Mitt fokus var ikke adopsjon når jeg så den, men en hjerteskjærende historie om en gutt som mister familien sin og ikke klarer å finne tilbake til han. Men ettersom noen nevnte den her, så er også adopsjon en del av historien. Da myndighetene i India ikke lykkes med å finne foreldrene hans adopteres han bort til en familie i Australia. I voksen alder starter han å lete etter familien via Google earth.

 

[Kengu]

Eg blir så sint nå... Hvor utrolig vanskelig er det egentlig å bare prøve å tenke at her kan det være noe i det dem sier?? Blir paff.. Ingen her som nekter på at ingen adoptivbarn får et bra liv, ingen.. Her prøve vi som faktisk har vært oppi den situasjonen og faktisk har erfaring på dette tema og fortelle noe i mine øyner noe viktig men få få som faktisk gidde og høre etter pga de er så sykt opphengt i de få få de kjenner som er adoptere har det bra.... Ja det er adopvbarn som får det bra men langt ifra så mange som du og andre her tror...!!! Guri land så vanskelig dette var og forstå. Synest nå vi som faktisk har opplevd og går i dette miljøet har litt mer kunnskap om dette men nei nei det har vi for all del ikke... Vi er bare opphengt i vår egen liten boble og vi brude bare være takknemlig og glade. Hva i alle dager klager vi etter????


Ohi ohi nå koke det i papp lokke...

Men det er jo ingen som nekter på at det finnes barn som ikke har det bra også , som jeg sier så finnes det begge deler
Jeg synes vel det virker mr som du ikke vil høre at andre har hatt det bra jeg da dessverrr fordi du selv har opplevd det motsatte
Så mine venninner og familiesom selv har vært i situasjonen skal jeg ikke tro på da ? Virker jo som du mener det fordi de ikke har negativ erfaring

 

[bessie]

Men det er jo ingen som nekter på at det finnes barn som ikke har det bra også , som jeg sier så finnes det begge deler
Jeg synes vel det virker mr som du ikke vil høre at andre har hatt det bra jeg da dessverrr fordi du selv har opplevd det motsatte
Så mine venninner og familiesom selv har vært i situasjonen skal jeg ikke tro på da ? Virker jo som du mener det fordi de ikke har negativ erfaring

Nei for eg sier jo at folk kan ha vært heldig sier jo ikke på det. Eg vet om Flere som får det til å virke som alt er greit, at man ikke har det greit er jo ikke akkurat noen går sier sånn runde forbi. Det gjelder jo selvfølgelig ikke bare adoptivbarn men barn og folk flest sier jo ikke det. Som ei aen her navna så finnes det barn som sier dem har det bra, alle rundt dem tror de har det bra også ender dem med å ta live sitt. Man kan jo strengt talt aldri vite hundre prosent om andre har det som de sier, det går på tillit men det er få få som lyger om de ikke har det bra. Nok en gang må eg si eg er ikke opphent i mim historie men bruker det som et eksempel, eg er opphent over hvor mange adoptivbarn som faktisk ikke har det bra, eg har lyst at det skal komme fram i lyset. Eg har prata med et par hundre stk som er adoptert og innimellom der er det noen som har det fint, pluss eg høre hva mor til min søster sier og det var ho som fikk meg interessert i dette. For 7 år siden hadde eg sagt ja til adopsjon pga eg har seriøst hele live tenkt at det var kun eg som var uheldig pga man finner ikke så mye info om dette i media men eg tror dette vil endre seg og folk vil bli overrasket.

 

[Oh Dear]

Huff. Du er sterk. Eg vurderte i går og fortelle min historie men eg feiget ut. Tusen takk for du deler din historie.

Desverre så vil folk ikke høre pga de som får det bra har en alt for stor stemme. Folk tror at pga vi ikke de eneste som har hatt fæle adoptivforeldre så gjør det liksom ikke noe... Blir helt satt ut hvor lite folk egentlig vil høre etter..

Er jo ikke snakk om at man ikke vil høre etter, men jeg for min del er ikke mot adopsjon i sin helhet selv om det for noen har vært ille. Da tenker jeg systemet og oppfølgingen må forbedres, derfor er det viktig at historier som deres kommer fram, så noen gjør noe. Men vi må jo få lov til å være uenig i at man bør stoppe med adopsjon. Tråden spør jo hva vi syns om adopsjon.

 

[bessie]

Er jo ikke snakk om at man ikke vil høre etter, men jeg for min del er ikke mot adopsjon i sin helhet selv om det for noen har vært ille. Da tenker jeg systemet og oppfølgingen må forbedres, derfor er det viktig at historier som deres kommer fram, så noen gjør noe. Men vi må jo få lov til å være uenig i at man bør stoppe med adopsjon. Tråden spør jo hva vi syns om adopsjon.

Det er helt sant. Dette er som du sikkert jar forstått noe eg virkelig brenne for og eg er ikke helt imot adopsjon ennå først kan man jo stramme inn for å se om det hjelper for de som får det fint, de får det som regel kjempe fint bare alt for få som er så heldig ennå men det kan jo selvfølgelig gjøres noe med

 

[87'modell]

Det er mange barn som ikke har det bra, mener dere som er imot adopsjon at alle skal slutte å få barn?
Eller kanskje at det bør bli strengere ettersyn i løpet av svangerskapet og mer oppfølging i tiden etterpå? (Dette siste alternative er jeg i så fall enig i.)

Det er kjempestrenge prosesser for å få bli adoptivforeldre, men dessverre er det med de foreldrene som med alle andre; de er mennesker, og ikke alle er gode foreldre. Det er ingen krav til dem som får biologiske barn; ingen ettersyn, ingen kurs, ingen kontroller.
Dessverre er det mye som kan tyde på at adoptivfamilier ikke får så mye hjelp som de bør/trenger, nettopp fordi de anses for å være mer ressurssterke enn andre familier.
(Les denne: https://www.ntnu.no/documents/10458/19132562/egge3.pdf)
Barn er barn, og det er ikke noe mer eller mindre viktig at adoptivbarn får det bra enn "biologiske barn."

Det vil alltid være noen som faller utenfor, og det er veldig usannsynlig at det skulle være et større antall dårlige foreldre blant adoptivforeldre enn blant biologiske foreldre.
At dere som deler her ikke har hatt det bra er kjempetrist å høre, jeg har heller ikke hatt det bra, men det betyr ikke at min barndom er representativ for noe som helst egentlig, det betyr bare at mine foreldre ikke var egnet til å ha barn.
Det går ikke an å skjære alle over én kam uansett, det er det motsatte av å være nyansert.
Det er mange adoptivbarn som er uønsket av sine biologiske foreldre, mange som ville dødd om de ikke ble adoptert bort, mange som ikke har det bra, og mange som har det helt strålende.
Det er selvmotsigende å si at velstand ikke garanterer gode foreldre, samtidig som man mener at et i-land ikke behøver å adoptere bort barn fordi det er et i-land.


Det er ingen som sier at det "ikke gjør noe" at enkelte adoptivforeldre ikke er egnet, alle her sier det eksakt motsatte, fordi de mener at ALLE barn bør ha det bra.
Det er derfor de er for adopsjon, fordi mesteparten faktisk får det bra, akkurat som flesteparten av biologiske barn har det bra. (Heldigvis.)
Det er ikke et spørsmål om hva man mener, det er bare sånn det er, og det viser alle tall vi har tilgjengelig også, og all sannsynlighet. De fleste barn har det bra. Noen har det ikke bra.

Jeg er forøvrig 100% for adopsjon, og for strengere krav og oppfølging av alle(!) som skal bli/er foreldre.
Såfremt du ikke har noen tall å vise til, blir det bare anekdoter, og anekdoter er kun bevis for deg, og ikke for noen andre.

 

[sogn78]

Det er helt sant. Dette er som du sikkert jar forstått noe eg virkelig brenne for og eg er ikke helt imot adopsjon ennå først kan man jo stramme inn for å se om det hjelper for de som får det fint, de får det som regel kjempe fint bare alt for få som er så heldig ennå men det kan jo selvfølgelig gjøres noe med

Dette er eit spørsmål av rein nysgjerrighet. Eg lurer på om du veit noko om at det faktisk har kommet seg ift oppfølging dei seinare åra? For 20-30 år sidan, (det var kanskje på den tida du sjølv refererer til?),var vel kontrollen og oppfølgingen heilt anna enn no?
Kusina mi vart adoptert til Norge på den tida, og mor mi, som jobba med adopsjon, meiner at onkel og tante aldri hadde kommet gjennom nåløyet i dag, og at mykje er endra siden den gang. (Ho har hatt ein fin oppvekst forresten, det seier ho sjølv i allefall)
Når eg leser dine innlegg får eg inntrykk av at ting ikkje er endra likevel, eller er dei du refererer til i den alderen? Trur du også barn opplever det slik du opplevde det i dag?
Sorry, masse spørsmål. Syns dette er veldig interresant, og trist, og vil gjerne lære meir om dette

 

[bessie]

Dette er eit spørsmål av rein nysgjerrighet. Eg lurer på om du veit noko om at det faktisk har kommet seg ift oppfølging dei seinare åra? For 20-30 år sidan, (det var kanskje på den tida du sjølv refererer til?),var vel kontrollen og oppfølgingen heilt anna enn no?
Kusina mi vart adoptert til Norge på den tida, og mor mi, som jobba med adopsjon, meiner at onkel og tante aldri hadde kommet gjennom nåløyet i dag, og at mykje er endra siden den gang. (Ho har hatt ein fin oppvekst forresten, det seier ho sjølv i allefall)
Når eg leser dine innlegg får eg inntrykk av at ting ikkje er endra likevel, eller er dei du refererer til i den alderen? Trur du også barn opplever det slik du opplevde det i dag?
Sorry, masse spørsmål. Syns dette er veldig interresant, og trist, og vil gjerne lære meir om dette

Eg refererer til både før og nå. Hvor god kontrollen er variere fra land til land. Fra det lande eg er ifra så er det god kontroll og egentlig veldig strenge krav og prosesser lang, der kom dem som drev barnehjemmet på besøk etter et år og 2 og besøkte alle ungene her i Norge. Kjenner 2 stk nå, en fra Polen der det foreløpig ikke har vært noe etter kontroll. En aen fra Vietnam her heller har det ikke vært noe form for etter kontroll. Prosessen for begge landene er jo heller ikke så lang og kravene ikke så strenge mener eg. Ja desverre så skjer det ennå og ifølge de eg snakker med så er det kanskje litt verre siden dem ser dem slipper unna vist du forstår

 

[sogn78]

Eg refererer til både før og nå. Hvor god kontrollen er variere fra land til land. Fra det lande eg er ifra så er det god kontroll og egentlig veldig strenge krav og prosesser lang, der kom dem som drev barnehjemmet på besøk etter et år og 2 og besøkte alle ungene her i Norge. Kjenner 2 stk nå, en fra Polen der det foreløpig ikke har vært noe etter kontroll. En aen fra Vietnam her heller har det ikke vært noe form for etter kontroll. Prosessen for begge landene er jo heller ikke så lang og kravene ikke så strenge mener eg. Ja desverre så skjer det ennå og ifølge de eg snakker med så er det kanskje litt verre siden dem ser dem slipper unna vist du forstår

Det er jo virkeleg ikkje bra! Takk for svar

 

[Oh Dear]

Eg refererer til både før og nå. Hvor god kontrollen er variere fra land til land. Fra det lande eg er ifra så er det god kontroll og egentlig veldig strenge krav og prosesser lang, der kom dem som drev barnehjemmet på besøk etter et år og 2 og besøkte alle ungene her i Norge. Kjenner 2 stk nå, en fra Polen der det foreløpig ikke har vært noe etter kontroll. En aen fra Vietnam her heller har det ikke vært noe form for etter kontroll. Prosessen for begge landene er jo heller ikke så lang og kravene ikke så strenge mener eg. Ja desverre så skjer det ennå og ifølge de eg snakker med så er det kanskje litt verre siden dem ser dem slipper unna vist du forstår

Det burde jo vært et nasjonalt apparat/system for oppfølging i Norge, noe ut over helsestasjon osv. Tenker på samtaler om hvordan tilknytningen går, tilpassing osv. Psykologisk hjelp til både foreldre og etterhvert barna. Noen kommer jo kanskje med traumer eller vonde opplevelser. Og kanskje burde det, som du eller noen andre nevnte, forskes på om det er bra at barn adopteres til land hvor folk ser veldig ulike ut. Men samtidig så er jo samfunnet mye mer multikulturelt nå enn før, så kanskje det ikke har så mye å si på sikt.

Noen i familien min har adoptert to jenter fra Kina, og der tror jeg ikke nødvendigvis det er så bra å vokse opp på institusjon i alle fall. Barna ble beskrevet som understimulerte og med en eksplosiv motorisk utvikling da de ble adoptert. Men der kan det jo også hende ting endrer seg etterhvert, jeg har hørt at de er blitt mer restriktive på abort, det går vel blant annet på at de har sett at det har blitt veldig overvekt av gutter i Kina, men også at de har opphevet ettbarnspolitikken.

Nei, generelt er det mye å ta tak i når det gjelder for eksempel barnevern, det å oppdage at og evt gripe inn når barn ikke har det bra, og i det hele tatt. Og det er vel det alle ønsker, at alle barn skal ha det bra.

 

[VictoriaH]

En flott ting jeg vurderer om det ikke går i løpet av de 3 IVF-forsøkene vi har offentlig.

 

[-Nymphadora-]

Adopsjon er jo fantastisk!!!! Jeg og mannen har snakket sååå mye om det! Desverre er det litt ustabile tilstander hos oss akkurat nå, men en dag så har jeg lyst til å adoptere [emoji173]️

 

[Lutzern]

Herlighet.
Det finnes barn som er utsatt for omsorgssvikt både av biologiske foreldre, adoptivforeldre, fosterforeldre og barnehjemsansatte. Det er for dårlig oppfølging uansett hvilke av disse situasjonene barna befinner seg i.

De aller aller fleste som blir adoptert får en fin og kjærlig familie med alt de trenger. Selvfølgelig finnes det unntak som med alt annet. Og så er det ikke rart at barn som har opplevd traumer tidlig i barndommen kan slite i mange år framover og at det å knytte seg til omsorgspersoner er vanskeligere enn for barn som er født inn i gode familier. Derfor trenger de ekstra god oppfølging. Noe som dessverre mangler. Og når barn allerede har blitt sviktet av sin biologiske familie trenger de nære gode omsorgspersoner, og Norge er klar på at barnehjem skal være midlertidig, helst ikke mer enn 2 mnd. Dessverre opplever mange barn å være der i 6 mnd og noen i flere år. De viser tydelig preg av å ikke ha egne foreldre men må forholde seg til mange forskjellige ansatte som skiftes ut og som de naturlig nok ikke får like god tilknytning til som de får til en familie som er bare deres. Sier seg selv.

Det er mange adoptivforeldre der ute som lengter etter barn å gi god omsorg til og til å elske som sine egne. Og som i tillegg er bedre egnet enn de fleste foreldre og som må gå igjennom mye tøffere perioder enn de fleste foreldre, når de tar vare på adoptivbarn. Dette blir rett og slett et hån mot disse, bare fordi noen fåtall ikke et egnet som foreldre.

 

[Heffalompenbaby]

For

 

[Bkno3902682]

Huff. Du er sterk. Eg vurderte i går og fortelle min historie men eg feiget ut. Tusen takk for du deler din historie.

Desverre så vil folk ikke høre pga de som får det bra har en alt for stor stemme. Folk tror at pga vi ikke de eneste som har hatt fæle adoptivforeldre så gjør det liksom ikke noe... Blir helt satt ut hvor lite folk egentlig vil høre etter..

Takk takk

 

[Bkno3902682]

Det er mange barn som ikke har det bra, mener dere som er imot adopsjon at alle skal slutte å få barn?

Det er kjempestrenge prosesser for å få bli adoptivforeldre, men dessverre er det med de foreldrene som med alle andre; de er mennesker, og ikke alle er gode foreldre. Det er ingen krav til dem som får biologiske barn; ingen ettersyn, ingen kurs, ingen kontroller.

Det vil alltid være noen som faller utenfor, og det er veldig usannsynlig at det skulle være et større antall dårlige foreldre blant adoptivforeldre enn blant biologiske foreldre.
At dere som deler her ikke har hatt det bra er kjempetrist å høre, jeg har heller ikke hatt det bra, men det betyr ikke at min barndom er representativ for noe som helst egentlig, det betyr bare at mine foreldre ikke var egnet til å ha barn.
Det går ikke an å skjære alle over én kam uansett, det er det motsatte av å være nyansert.
Det er mange adoptivbarn som er uønsket av sine biologiske foreldre, mange som ville dødd om de ikke ble adoptert bort, mange som ikke har det bra, og mange som har det helt strålende.
Det er selvmotsigende å si at velstand ikke garanterer gode foreldre, samtidig som man mener at et i-land ikke behøver å adoptere bort barn fordi det er et i-land.

Det er derfor de er for adopsjon, fordi mesteparten faktisk får det bra, akkurat som flesteparten av biologiske barn har det bra. (Heldigvis.)
Det er ikke et spørsmål om hva man mener, det er bare sånn det er, og det viser alle tall vi har tilgjengelig også, og all sannsynlighet. De fleste barn har det bra. Noen har det ikke bra.

Jeg er forøvrig 100% for adopsjon, og for strengere krav og oppfølging av alle(!) som skal bli/er foreldre.
Såfremt du ikke har noen tall å vise til, blir det bare anekdoter, og anekdoter er kun bevis for deg, og ikke for noen andre.

Jeg stusser over at du tror vi som er i mot adopsjon mener at alle skal slutte å få barn? Forstår ikke hvor det kom frem noensted?

Det er heller ingen ettersyn, kurs og kontroller for de som har adoptert. Ikke i etterkant.

Det ble ikke sagt at det er større antall dårlige foreldre blant adoptivforeldre enn biologiske foreldre. Det ble belyst at barn i Norge, som vi tar utgangspunkt i her, har et godt barnevern som beskytter dem. Det virker tilsynelatende som om adoptivbarn faller utenom denne "beskyttelses"ordningen her i Norge, fordi foreldrene allerede har vært igjennom et nåløye. Og at barnevernsbarn har et større støtteapparat og fordeler med hensyn til at mange om ikke de fleste av dem fortsatt får beholde kontakt med biologisk familie, de spiser maten de er kjent med, snakker språket de alltid har snakket osv.

Jeg lurer på om du har noen tall å vise til, foruten anekdoter som er ditt bevisgrunnlag for dine uttalelser, som tydeligvis er en slags fasit for andre her når du uttaler deg som du gjør? Ved å si at det er mange adoptivbarn som er uønsket av sine bioforeldre? Og at mange hadde dødd dersom de ikke hadde blitt adoptert bort? Hvor ble det fremlagt denne selvmotsigelsen at velstand ikke garanterer gode foreldre og samtidig fortalt at I-land ikke behøver bortadoptering fordi det er et I-land? Norge er et I-land, vet du antall adopsjoner som blir foretatt i Norge, siden 2. verdenskrig? Kontra adopsjoner fra f.eks. Korea, siden Koreakrigen? Det er over 200000 adopterte bare fra Korea! Og når over 100 adopterte møttes i Korea i fjor fra hele verden og det ble satt i gang en spørreundersøkelse på hvor bra oppvekst de hadde hatt, så svarte 71 % at de IKKE hadde hatt en bra oppvekst. Hvorav 37 % hadde opplevd daglig mishandling i hjemmet. 61 % hadde opplevd trakassering pga. bakgrunnen sin osv.

Hvor har du hentet informasjonen på at mesteparten av adopterte faktisk får det bra? Dette vil jeg gjerne se, hvordan du med så sterk sikkerhet kan si "Det er ikke et spørsmål om hva man mener, det er bare sånn det er, og det viser alle tall vi har tilgjengelig også, og all sannsynlighet."

Og jo, i dette tilfelle er det faktisk et spørsmål om hva folk mener, og de fleste har svart at de MENER at adopsjon er bra. Det er deres meninger som fremgår her, og med bakgrunn i at dem kjenner noen som er adopterte og har et godt liv. Som sagt, det er de færreste som står fram, utenfor f.eks. et adopsjonsforum, at de ikke har hatt det bra med sin adopsjonsbakgrunn. For det vil føre til ytterligere spørsmål som de fleste ikke gidder å relatere seg til lengre.

Jeg blir forferdelig lei meg og såret over din holdning ovenfor oss adopterte som er en forferdelig sårbar gruppe. Hvor jeg personlig, og ei anna ei her bare i denne tråden, understreker og AVROMANTISERER adopsjon. Hvor vi som er en del av et adopsjonsforum og vet både av personlige erfaringer, men også fra andre som står oss nære, IKKE har hatt det bra med adopsjon, det være seg adopsjonsforeldre, skole osv.

Du sitter tydeligvis med fasit her, jeg vil du skal vise til fakta, ettersom du mener vi bare synser og du tydeligvis ikke gjør det.

 

[Meli]

Oppfølging av adopterte burde definitivt vært bedre! En jeg kjenner er adoptert, og dette er noe han har savnet. Både han og broren er adoptert fra utlandet, og begge har klart seg fint, men broren var litt eldre (2-3 år) da han kom til Norge. D er selvfølgelig vanskeligere jo eldre de er når de kommer. Han jeg kjenner var ca 1 år og syk da han ble hentet. At han ble adoptert reddet nok livet hans! Jeg er for adopsjon, men systemet har forbedringspotensial!

 

[Lutzern]

Desverre så vil folk ikke høre pga de som får det bra har en alt for stor stemme. Folk tror at pga vi ikke de eneste som har hatt fæle adoptivforeldre så gjør det liksom ikke noe... Blir helt satt ut hvor lite folk egentlig vil høre etter..

For min del handler ikke dette om adopsjon. Det handler om foreldre som ikke burde vært foreldre. Til verken biologiske eller adoptivforeldre. Og det er mange som opplever akkurat det samme, selv om de er hos sine biologiske foreldre. Å bli mishandlet og også bli mobbet fordi de blir plukket ut som "svake" som følger av en dårlig oppvekst.

Det som handler om adoptering er at systemet ikke fanger opp dårlige adoptivforeldre. Å ha fått dårlig omsorg i 5 år krever en adoptivfamilie som skjønner at dette kan gi varige skader på barnet og som kommer til utrykk i feks adferdsvansker. Det krever enormt mye å ta imot et barn som først er blitt utsatt for omsorgssvikt. Og spesielt om adopsjonen ikke er innenlands, slik at kultur og alt i livet forandres. At systemet for oppfølging av adoptivbarn er for dårlig er helt klart! Men at det ikke skal foregå adopsjoner i det hele tatt synes jeg er feil, fordi da går det utover alle de som kunne fått et godt hjem. Jeg vil si det er mye bedre å bli adoptert bort til en god familie, enn å bli hos en mor som ikke gir god nok omsorg.