29+0
Føler meg som en motorbåt som har gått tom for drivstoff og er i ferd med å stoppe midt utpå fjorden. Kjenner at det hadde vært greit å bare flyte noen dager
![Stick Out Tongue :p :p]()
Heldigvis er tempoet de neste dagene litt roligere enn det har vært. Bryllupet til yngste svigersøster og mannen er vel overstått og var aldeles nydelig. Fantastisk rørende seremoni, vakkert brudepar, flott vær, god mat, (Gubben hadde brygget bryllupsølet og velkomstdrinken), snopebord til de minste og herlig underholdning. De hadde dessuten sørget for heliumbalonger og små gaveposer med tegnesaker og dyremasker til småbarna.
Bryllupet var helt top med andre ord
Egentlig skulle vi jo reist på ferie i dag, men jeg ble spurt om å jobbe en dag ekstra neste mandag, og det hadde jeg egentlig litt lyst til, så da blir reisen utsatt en uke. Det er jo ganske kjekt å føle seg nyttig. Men gleder oss såklart masse til neste uke
Det ble desverre ikke noe positiv fødselskurs på oss, det lå rett og slett ikke i budsjettet med det plutselige behovet for ny bil samt alt som må kjøpes inn til Lille. Men jeg har kikket masse på videoer på nettet som tar for seg samme tema, positive affirmasjoner, pusteteknikker osv. Og jeg skal investere i en yogaball for det tror jeg vil komme til nytte. Hadde tilbud om en på fødestua sist, men den fristet virkelig ikke så den ble stående ubrukt den gangen. Kjenner det har våknet et behov i meg om litt mer kontroll enn sist gang, nå som jeg vet litt mer hva en fødsel går i. Kjenner jeg vil prøve å lede mer selv, lytte til egen kropp og ikke minst jobbe med pusten som smertelindring. Ikke minst har jeg stor tro på å ikke holde pusten mens man skal presse baby ut. Det føltes litt sånn, 'sier du at jeg skal holde pusten? Når pusting er alt dere har mast om til nå?' Det høres veldig fint ut ned de som forteller å ha pustet baby ut. Etter å ha prøvd disse teknikkene så smått gir det så god mening så skal ihvertfall prøves
Føler meg diger for tida, vanskelig å gjøre alt jeg er vandt til og kjenner jeg ikke liker at vekta stadig kryper oppover. +5kg siden start på toppen av alt jeg aldri ble kvitt etter sist graviditet
![dead :dead: :dead:](/styles/default/xenforo/dead.png)
Det er en nermest angstfremkallende følelse, eller realitet heller. Jeg liker virkelig ikke å være så tung og jeg liker virkelig ikke at det må mer til før det er over. Føles som et stup hvor jeg aldri kommer meg vekk fra kanten. Går ut ifra at jeg kan jobbe meg gjennom dette og gå ned etter fødsel, men det er ikke noe gøy nå mens det står på
Men på den annen side så spreller Lille i magen og jeg koser meg voldsomt med det og har øyeblikk hvor jeg bare driter i vekta og viser fram magen for alt den er verdt. I dag var en sånn dag
![Red heart :heart: ❤️](https://cdn.jsdelivr.net/joypixels/assets/8.0/png/unicode/64/2764.png)
Sola varmet og jeg spradet stolt på tur med hundene og magen struttende i tettsittende klær
![love017 :love017 :love017](/styles/default/xenforo/site_smilies/smiley-love017.gif)
Men det merkes at den virkelig har begynt å bli stor
![hilarious :hilarious: :hilarious:](/styles/default/xenforo/hilarious.png)
På den annen side er det så merkelig hvor liten Lille kjennes inne i magen, syns liksom EM føltes større på samme tid. Men det er der jeg blir usikker. Husker jeg gjerne uke 30++ bedre med ham nettopp fordi han da var større og sterkere? Tida vil vise antar jeg.
![20240625_114001.jpg 20240625_114001.jpg](https://forum.babyverden.no/data/attachments/440/440496-c9f15d9d1c91d944aa40b2dd536fb866.jpg)