HulderBabyer (Født)

[2njee]

Tusen takk Ja jeg lurer på hvor pauseknappen er blitt av Hadde allverdens tid da jeg gikk med storebror og nå er det ikke tid til noen ting

Takk for oppmuntring angående magen og vekta Jeg har lang overkropp og det er nok god sannsynlighet for at det er masse plass i bekkenet da jeg er heller velsignet i den regionen Satser på at det er derfor magen ser mindre ut, spesielt når jeg ligger. Vekstkurven er jevn og fin heldigvis, bare helt nederst på normalfeltet
Huff ja de bekymringene altså, er det ikke det ene så er det det andre. Vet liksom ikke om man skal le eller grine Det er jo en del av å bli mamma og da, men vi trenger jo ikke like det.
Hva vil 25 persentilen si i forhold til 50? Har dette også noe med størrelse å gjøre?

Min mor ble operert på fredag, protese da bruddet viste seg å ha 4 deler i stedet for 3 + ville grodd veldig dårlig uten. Hun har vært innlagt hele helga pga smerter, men håper på å reise hjem i morgen. Jeg håper fortsatt på et mirakel og at de kan komme, men alt taler imot det. Viktigste er jo uansett at hun blir helt fin igjen og at EM og dyra har noen til å passe på seg mens vi er på sykehuset

Min baby er en 25-percentiler. Litt mindre enn gjennomsnittet som er 50-percentilet, så ja det går på størrelse. Eks. Gjennomsnittslengden for en 3 mnd gammel baby er 62 cm. 62 cm = 50%. Om babyen er litt kortere så vil den synke i percentil, er babyen lengre vil den stige i percentil hvis det gir mening

 

[GardsHulder]

Min baby er en 25-percentiler. Litt mindre enn gjennomsnittet som er 50-percentilet, så ja det går på størrelse. Eks. Gjennomsnittslengden for en 3 mnd gammel baby er 62 cm. 62 cm = 50%. Om babyen er litt kortere så vil den synke i percentil, er babyen lengre vil den stige i percentil hvis det gir mening

Tusen takk! Det gir god mening
Når er det de bruker den måten å vurdere størrelse på? Eneste gangen de har kikket på størrelse på mageboeren er ved rutineultralydene og da fikk vi høre at alt var normalt. De nevnte faktisk ikke størrelse i det hele tatt

 

[Mymlens]

Tusen takk! Det gir god mening
Når er det de bruker den måten å vurdere størrelse på? Eneste gangen de har kikket på størrelse på mageboeren er ved rutineultralydene og da fikk vi høre at alt var normalt. De nevnte faktisk ikke størrelse i det hele tatt

Om du har ultralyd-papirene dine fra OUL så kan det være at det står noen prosenter der angående vekst

 

[Alma<3]

Tusen takk Ja jeg lurer på hvor pauseknappen er blitt av Hadde allverdens tid da jeg gikk med storebror og nå er det ikke tid til noen ting

Takk for oppmuntring angående magen og vekta Jeg har lang overkropp og det er nok god sannsynlighet for at det er masse plass i bekkenet da jeg er heller velsignet i den regionen Satser på at det er derfor magen ser mindre ut, spesielt når jeg ligger. Vekstkurven er jevn og fin heldigvis, bare helt nederst på normalfeltet
Huff ja de bekymringene altså, er det ikke det ene så er det det andre. Vet liksom ikke om man skal le eller grine Det er jo en del av å bli mamma og da, men vi trenger jo ikke like det.
Hva vil 25 persentilen si i forhold til 50? Har dette også noe med størrelse å gjøre?

Min mor ble operert på fredag, protese da bruddet viste seg å ha 4 deler i stedet for 3 + ville grodd veldig dårlig uten. Hun har vært innlagt hele helga pga smerter, men håper på å reise hjem i morgen. Jeg håper fortsatt på et mirakel og at de kan komme, men alt taler imot det. Viktigste er jo uansett at hun blir helt fin igjen og at EM og dyra har noen til å passe på seg mens vi er på sykehuset

Hahaha ikke sant! Sitter med akkurat samme følelsen enda magen er ganske så stor nå så hender det jeg glemmer den bort, og glemmer at jeg er gravid for jeg er så opptatt med storesøster

Satser på at det er derfor ja! Høres bra ut, siden du sier at vekstkurven er jevn og fin. Det er den vi snakker om. SF-målet er jo et estimat på størrelse og ikke et 100% mål, gir en god indikasjon men de må jo bruke ultralyd skal de være sikrere. Hvis du ser på arket ditt der de registrerer SF-målet så ser du på siden at det står prosenter ved siden av linjene, den røde linjen er 50-percentilen.

Hvis man ligger på den betyr det at 50 prosent av "alle" babyer er større enn din, og 50 prosent mindre, altså at den ligger midt i normalområdet. Hvis den ligger på 25 så betyr det at 75 prosent av "alle" babyer er større enn den, og 25 prosent mindre. Det går på estimert størrelse ja (vekt). Med stort trykk på estimert. Hvor babyen ligger har egentlig lite å si, så lenge den følger sin egen/samme linje hele veien. Og verdiene for percentilene endrer seg fra land til land, min lille i magen ligger på 50 her i Spania som tilsvarer en norsk 25. Fordi babyene generelt er mindre her genetisk siden jeg har fått så tett oppfølging med ultralyd her nede nå så er alle mine vektestimater tatt ut fra ultralyd og ikke magemål, og da brukes en egen graf:

Håper det var forståelig forklart hihi
Ja de bekymringene kommer vel med det å bli mor, bekymrer meg også mye, men tenker at mest sannsynlig er alt bra, at det er bare hjernen min som er i full beredskap og i gang med å passe på dette barnet som best den kan jeg er jo bekymret for at det er "så stor" størrelsesforskjell på mine to barn, men det kan jo være at det ikke egentlig er det, for storesøster ble fulgt opp med magemål (SF-mål) og lillebror kun med ultralyd. Eller kanskje hun har flere norske gener fra meg og at lillebror ligner mer på sin spanske far (ikke at han er så liten, men han har flere små mennesker i familien sin. Jeg er lissom minste i min familie, men han er største i sin, for å si det sånn haha).

Å jøye meg!! Vært maks uheldig hun da godt hun er ferdig med operasjonen og at det gikk etter forholdene bra. Håper hun får reise hjem i dag og at smertene er bedre ja det skjønner jeg godt at du håper på. Jeg er også sånn som håper i det lengste hehe. Ja det er klart at det er det viktigste men hadde vært utrolig fint om du ble positivt overrasket og at mirakelet ble innvilget

 

[GardsHulder]

Hahaha ikke sant! Sitter med akkurat samme følelsen enda magen er ganske så stor nå så hender det jeg glemmer den bort, og glemmer at jeg er gravid for jeg er så opptatt med storesøster

Satser på at det er derfor ja! Høres bra ut, siden du sier at vekstkurven er jevn og fin. Det er den vi snakker om. SF-målet er jo et estimat på størrelse og ikke et 100% mål, gir en god indikasjon men de må jo bruke ultralyd skal de være sikrere. Hvis du ser på arket ditt der de registrerer SF-målet så ser du på siden at det står prosenter ved siden av linjene, den røde linjen er 50-percentilen.
Vis vedlegget 440968

Hvis man ligger på den betyr det at 50 prosent av "alle" babyer er større enn din, og 50 prosent mindre, altså at den ligger midt i normalområdet. Hvis den ligger på 25 så betyr det at 75 prosent av "alle" babyer er større enn den, og 25 prosent mindre. Det går på estimert størrelse ja (vekt). Med stort trykk på estimert. Hvor babyen ligger har egentlig lite å si, så lenge den følger sin egen/samme linje hele veien. Og verdiene for percentilene endrer seg fra land til land, min lille i magen ligger på 50 her i Spania som tilsvarer en norsk 25. Fordi babyene generelt er mindre her genetisk siden jeg har fått så tett oppfølging med ultralyd her nede nå så er alle mine vektestimater tatt ut fra ultralyd og ikke magemål, og da brukes en egen graf:
Vis vedlegget 440969
Håper det var forståelig forklart hihi
Ja de bekymringene kommer vel med det å bli mor, bekymrer meg også mye, men tenker at mest sannsynlig er alt bra, at det er bare hjernen min som er i full beredskap og i gang med å passe på dette barnet som best den kan jeg er jo bekymret for at det er "så stor" størrelsesforskjell på mine to barn, men det kan jo være at det ikke egentlig er det, for storesøster ble fulgt opp med magemål (SF-mål) og lillebror kun med ultralyd. Eller kanskje hun har flere norske gener fra meg og at lillebror ligner mer på sin spanske far (ikke at han er så liten, men han har flere små mennesker i familien sin. Jeg er lissom minste i min familie, men han er største i sin, for å si det sånn haha).

Å jøye meg!! Vært maks uheldig hun da godt hun er ferdig med operasjonen og at det gikk etter forholdene bra. Håper hun får reise hjem i dag og at smertene er bedre ja det skjønner jeg godt at du håper på. Jeg er også sånn som håper i det lengste hehe. Ja det er klart at det er det viktigste men hadde vært utrolig fint om du ble positivt overrasket og at mirakelet ble innvilget

Forklaringen gav god mening, tusen takk Da ligger min mage helt nederst på det lyseblå feltet hvor det står 2.5. EM lå og litt under 50%, men tok seg opp i ukene før fødsel mener jeg å huske
Det er så artig hvordan forskjellige land har forskjellige mål for hva som er normalstørrelse på babyer. Det gir jo perfekt mening, men som ei som elsker alt sånt så biter jeg meg litt ekstra merke i det. Arv er så stilig Blir spennende å se hvem Lillebror slekter på da, om det blir mer spanske gener på ham

Min mor fikk komme hjem i går og selv om formen ikke er på topp så går det bedre heldigvis. Snakket med henne i dag og hun og min far holder muligheten fir at de kommer åpen, men det er nok ikke realistisk. Men de gode nyhetene er at fysioterapeuten på sykehuset mener at då lite som 3 måneder med opptrening vil gi en veldig brukbar arm

 

[GardsHulder]

Om du har ultralyd-papirene dine fra OUL så kan det være at det står noen prosenter der angående vekst

Tusen takk for tipset! Kunne ikke finne noe desverre, men det som står er litt greske for meg Frister jo nesten å spørre om jordmor kan tyde noe fir meg ved neste time

 

[GardsHulder]

35+0

I dag har formen vært helt på topp! Har gått to lengre turer med hundene uten å få en eneste kynner og pusset den helsparklede veggen på barnerommet. Ble riktignok så trøtt at jeg holdt på å sovne på sofaen etterpå og ganske stiv i ryggen Men merker at bevegelse gjør utrolig godt så om energinivået holder så utnytter jeg det
Bekkenløsningen jeg har trodd jeg har hatt har ikke gjort noe utav seg så jeg er sannelig ikke sikker. Har vært to perioder i svangerskapet hvor jeg har hatt skikkelige smerter ved bekkenleddene, nedover i lårene og korsryggen. Det har vart litt over en uke og så har det blitt bedre. Eneste jeg kjenner nå er litt vondt i bekkenleddene bak om jeg står på alle fire og skal reise meg ifra gulvet.

Babynestet fra Najell og soveskinnet fra Nøstebarn ankom i går, herlighet så lite det nestet er! Det blir liksom noe helt annet å se det i virkeligheten og det driver liksom hjem hvor liten den babyen som skal ligge oppi der faktisk er! Nesten så jeg gruer meg til bedsidecriben skal opp, den er liten den

Når det gjelder leiet til Lille er jeg sikker på at hodet vender ned i bekkenet, stort sett, men det varierer hvilken side jeg kjenner sparkene og ryggen. Tror nok baby flytter seg litt fra side til side så hodet er nok langt fra festet. Dessuten kjennes det ut som hender og muligens armbevegelser veldig langt nede, bak symfysen. Er like spennende å spørre om leiet hver gang jeg skal til jordmor


35+0
Antrukket for pussing av vegg. Denne buksa er noe møk Sklir ned og vil ikke holde seg på plass. Skikkelig dumt for den er ellers veldig god å ha på.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

35+0

I dag har formen vært helt på topp! Har gått to lengre turer med hundene uten å få en eneste kynner og pusset den helsparklede veggen på barnerommet. Ble riktignok så trøtt at jeg holdt på å sovne på sofaen etterpå og ganske stiv i ryggen Men merker at bevegelse gjør utrolig godt så om energinivået holder så utnytter jeg det
Bekkenløsningen jeg har trodd jeg har hatt har ikke gjort noe utav seg så jeg er sannelig ikke sikker. Har vært to perioder i svangerskapet hvor jeg har hatt skikkelige smerter ved bekkenleddene, nedover i lårene og korsryggen. Det har vart litt over en uke og så har det blitt bedre. Eneste jeg kjenner nå er litt vondt i bekkenleddene bak om jeg står på alle fire og skal reise meg ifra gulvet.

Babynestet fra Najell og soveskinnet fra Nøstebarn ankom i går, herlighet så lite det nestet er! Det blir liksom noe helt annet å se det i virkeligheten og det driver liksom hjem hvor liten den babyen som skal ligge oppi der faktisk er! Nesten så jeg gruer meg til bedsidecriben skal opp, den er liten den

Når det gjelder leiet til Lille er jeg sikker på at hodet vender ned i bekkenet, stort sett, men det varierer hvilken side jeg kjenner sparkene og ryggen. Tror nok baby flytter seg litt fra side til side så hodet er nok langt fra festet. Dessuten kjennes det ut som hender og muligens armbevegelser veldig langt nede, bak symfysen. Er like spennende å spørre om leiet hver gang jeg skal til jordmor


35+0
Antrukket for pussing av vegg. Denne buksa er noe møk Sklir ned og vil ikke holde seg på plass. Skikkelig dumt for den er ellers veldig god å ha på.

Vis vedlegget 441074

Så utrolig flott du er Ordentlig vakker babymage

 

[Alma<3]

Forklaringen gav god mening, tusen takk Da ligger min mage helt nederst på det lyseblå feltet hvor det står 2.5. EM lå og litt under 50%, men tok seg opp i ukene før fødsel mener jeg å huske
Det er så artig hvordan forskjellige land har forskjellige mål for hva som er normalstørrelse på babyer. Det gir jo perfekt mening, men som ei som elsker alt sånt så biter jeg meg litt ekstra merke i det. Arv er så stilig Blir spennende å se hvem Lillebror slekter på da, om det blir mer spanske gener på ham

Min mor fikk komme hjem i går og selv om formen ikke er på topp så går det bedre heldigvis. Snakket med henne i dag og hun og min far holder muligheten fir at de kommer åpen, men det er nok ikke realistisk. Men de gode nyhetene er at fysioterapeuten på sykehuset mener at då lite som 3 måneder med opptrening vil gi en veldig brukbar arm

Åja såpass ja, da tror jeg vi ligger ca likt med denne og med forrige svangerskap, det er litt morsomt egentlig. Får håpe han tar seg opp litt nå i de siste ukene før fødsel da, blir spennende å se hihi ja jeg og synes sånt er så fascinerende, var utrolig merkelig med storesøster som for oss var en helt midt på 3 størrelse baby - når vi tok henne med ned hit og alle synes hun var så stor, og vi synes alle de andre var så himla små hadde vært veldig gøy om lillebror hadde mer fra far, jeg er helt lys og har laget en minikopi av meg selv med første, så denne gangen pleier jeg å tulle med at jeg lager en minikopi av far, som er da helt mørk.

Så godt hun fikk komme hjem, det er så godt å komme hjem i sitt eget og få slappet litt ordentlig av. Så bra at de er optimistiske og holder muligheten åpen og utrolig flott at fysioterapeuten mener den kan være godt brukbar igjen på 3 måneder

 

[GardsHulder]

Åja såpass ja, da tror jeg vi ligger ca likt med denne og med forrige svangerskap, det er litt morsomt egentlig. Får håpe han tar seg opp litt nå i de siste ukene før fødsel da, blir spennende å se hihi ja jeg og synes sånt er så fascinerende, var utrolig merkelig med storesøster som for oss var en helt midt på 3 størrelse baby - når vi tok henne med ned hit og alle synes hun var så stor, og vi synes alle de andre var så himla små hadde vært veldig gøy om lillebror hadde mer fra far, jeg er helt lys og har laget en minikopi av meg selv med første, så denne gangen pleier jeg å tulle med at jeg lager en minikopi av far, som er da helt mørk.

Så godt hun fikk komme hjem, det er så godt å komme hjem i sitt eget og få slappet litt ordentlig av. Så bra at de er optimistiske og holder muligheten åpen og utrolig flott at fysioterapeuten mener den kan være godt brukbar igjen på 3 måneder

Artig å ligge så likt Blir spennende å se når de små kommer ut!
Hehe, jeg kunne egentlig ønsket meg en liten baby Husker jeg som liten fikk være med på sykehuset og hilse på den nyfødte sønnen til et asylsøkerpar som holdt til i kirka min mor jobbet i. Han var så bitteliten og nusselig. Kort tid etter fikk jeg en lillebror på nesten 5kg, litt forskjell kan en si
Hihi, kan tenke meg hun virket stor da dere kom til Spania, vi lager dem vikingsized her oppe i nord
Herlig med minikopi da Var hun det helt fra fødselen av? Får håpe far får sin lille kopi i oktober, morsomt med så ulike søsken

 

[GardsHulder]

Så utrolig flott du er Ordentlig vakker babymage

Næmen tusen, tusen takk Det var utrolig koselig å høre! Spesielt på et bilde som jeg ikke syntes var spesielt flatterende

 

[GardsHulder]

36+3

Stikkord: supertrøtt, småkvalm, alt er tungt,
Tror det var det mest dekkende.
Når jeg legger meg på kveldene så sovner jeg omtrent med en gang jeg legger hodet på puta i 21.30 tida. Har av og til prøvd å se en video på telefonen på sengekanten, men finner ut dagen etter at det siste jeg husker ifra den er noe rundt 3 minutter uti I tillegg kunne jeg gjerne ha tatt meg en blund sånn omtrent nå. Er omtrent like ille som tidlig i svangerskapet.
Aversjon mot det meste av pålegg har jeg kanskje nevnt? Takler omtrent bare gulost, brunost, syltetøy og sjokoladepålegg. Skikkelig dårlig lyst på middag har jeg også, mens et glass med isbiter er nydelig å knase på Og så yoghurt med müsli med tørket frukt
Opplever masse kynnere for tida; når jeg snur meg i senga, lener meg bakover, går, reiser meg, går opp trappa osv. Og nå sist søndag opplevde jeg det som jeg tolket som lite liv. Lille sine bevegelser var svakere enn vanlig selv om baby lå i samme leie som dagene før. Det var ofte bevegelser bare svakere. Ringte føden som ville ha meg inn med en gang. Der satt jeg nesten en time med ctg som viste seg å være fin, ingenting unormalt de kunne finne med hyppigheten på bevegelsene etter sparketesten heller så de besluttet en ultralyd og urinprøve. Ultralyden var også fin, var rart å se Lille så stor Størrelsen var normal så babyen har vokst som den skulle selv om magen min er på den mindre siden og vekta ble estimert til 2770g.
Det var utrolig lettende at alt så fint ut, men det var en slitsom natt siden jeg endte opp med å ringe seint på kvelden. Med fire timer tur-retur sykehus så var jeg ikke hjemme før EM våknet i 06.00 tida Kom inn døra i tide til å følge ham på do Dagen ble tilbrakt i rolig tempo for å si det sånn...

Gleder meg voldsomt til fødsel nå og er litt utålmodig. Barnerommet er snart ferdig og jeg er så spent på hvordan fødselsopplevelsen blir denne gangen. Merker jeg føler meg litt tryggere på å styre showet litt selv denne gangen.

 

[Alma<3]

Artig å ligge så likt Blir spennende å se når de små kommer ut!
Hehe, jeg kunne egentlig ønsket meg en liten baby Husker jeg som liten fikk være med på sykehuset og hilse på den nyfødte sønnen til et asylsøkerpar som holdt til i kirka min mor jobbet i. Han var så bitteliten og nusselig. Kort tid etter fikk jeg en lillebror på nesten 5kg, litt forskjell kan en si
Hihi, kan tenke meg hun virket stor da dere kom til Spania, vi lager dem vikingsized her oppe i nord
Herlig med minikopi da Var hun det helt fra fødselen av? Får håpe far får sin lille kopi i oktober, morsomt med så ulike søsken

Hihi ja det er det godt å lese at han ble målt til fin vekt selvom magen din er mindre. hahaha ja vi lager dem virkelig viking-sized ja hun har vært klin lik helt fra fødselen av, når jeg ser på nyfødtbilder av henne og meg så er det helt vilt. Blir veldig spennende å se hvordan lillebror blir

Håper fødselen din kommer om ikke alt for mange ukene og at ting snart blir litt lettere for deg

 

[GardsHulder]

37+0

Fullbåren, og det på en natt med blå måne! Ikke at jeg kan se den da, den har gjemt seg bak tunge skyer. Sitter her i stua og får ikke sove pga rastløshet i bein og kropp, tungpust og halsbrann. Noe terminforumet i morgen kan lese om i ymse tråder hvor jeg har klaget min nød i natt
I morgen skal vi parkere EM hos farmor og reise på liten kjærestetur hvor vi skal gjøre sånt som det blir lite tid til ellers og ihvertfall om noen uker: tråle bruktbutikker, spise middag ute og bare kose oss rett og slett
Koste oss i dag og da, kjøpte sykkel med støttehjul til EM som han "skal få" av Lille. Tenk at han har blitt så stor at han skal ha stor sykkel. Hjertet mitt både blør og svulmer på samme tid Han blir stor så fort, og så er det det med at når Lille kommer til verden så vil EM pluttselig bli enda større
Sluttet helt med bleier på dagtid har han og på natta har han bare hatt ett uhell på snart 14 dager. Vi har fått tilbakemelding ifra barnehagen om at han er så fornuftig og forteller så mye mer nå. Går det an å bli stoltere liksom?
Er så redd for at det skal påvirke ham negativt at det kommer en liten en i hus. Eller rettere sagt at jeg skal svikte ham, uten å mene det såklart. Tenk om han føler at jeg ikke er tilgjengelig nok, tenk om jeg blir sur og grinete overfor ham fordi jeg får sove lite første tida, osv.
Har prøvd å legge noen planer som å inkludere ham i stell og mating (hvis han vil såklart). Og så lurer jeg på "åpen seng" policy Planen er at baby og jeg deler barnerommet første tida sånn at Gubben får en sjans til å sove, men at EM kan komme inn om han vil. Tenker å ha Lille i bedsidecrib og sette de to gjestesengene våre sammen til en dobbeltseng til meg sånn at det blir god plass til amming og kos gjennom natta. EM var jo voldsomt klengete de første tre månedene, skulle helst sove på meg, så jeg forventer litt det samme denne gangen. Noen ønsker seg ikke tre måneder på sofaen denne gangen
Det er jo litt det og at EM fortsatt gjerne våkner en gang om natta og trenger hjelp til å få på dyna eller noe så hvis han vet at han kan komme inn til meg så slipper jeg gjerne å stå opp og gå inn til ham. Klart at Gubben skal ta sin del det har alltid vært planen, men vedder jo på at jeg med større sannsynlighet vil være våken og høre ham først.
Nåja, dette var litt tankelufting og tidsfordriv. Klokka er nå 02.15 og jeg sjanser på å hoppe i seng igjen, Lille har i det minste sovnet

Åja! Tenkte jeg skulle notere litt modningstegn helt på tampen:
-Murringer, gjerne sammen med kynnere nå.
-Flere kynnere
-Tidvis vondt i korsryggen
-Samme type press på nerver i beina som jeg hadde med EM, gjør at beinet det gjelder svikter eller at jeg må stoppe opp til det løsner. Dette gjør vondt og skjer både på innsiden og utsiden av låret.
-Nedpress
-Kviser, teller det? Husker de dukket opp sist og på denne tida


Tillegg 37+4:

Fikk endelig tatt magebilde og har notert et par flere tegn på at ting nærmer seg. Jeg tror magen har sunket litt, dette skjedde i dag. Det kjennes veldig fullt bak og over symfysen, jeg må på do  hele tiden og det er skikkelig ubehagelig om jeg bøyer meg lenger enn 90°. Kynnerne dukker fortsatt opp ved hver minste spenning av magemusklene og murringen i korsryggen dukker opp med jevne mellomrom. Leste nylig at økt apetitt kunne være et noe diffust tegn på at fødsel nærmet seg. Kan uansett huke av på det for jeg gjør ikke annet enn å spise føler jeg Og så har jeg merket noe mer vann i kroppen og økt tørst.
Tror Lille har snudd seg igjen. Synes det er vanskelig å avgjøre hva som ligger hvor, men nå har han jo hatt ryggen mot min høyre side lenge. Kjenner tydelig beina mot venstre og hikken nede mot midten og litt til høyre, her om dagen observerte jeg foresten noe jeg tror var Lille som øvde seg på å puste Et punkt på sør-vest for navlen min beveget seg ut og inn, nesten som en puls, men altfor sein til å være Lilles og jeg har ikke tydelig puls i det området Det gav seg etter et minutt eller to og seinere kom hikken Wow, tenk at det ligger en liten baby inni der som omtrent bare godgjør seg
Drømte natt til i dag at Lille ble født, en gutt rett under 4kg, akkurat som broren. Selv om babyen jeg holdt i drømmen var ihvertfall 6 mnd, jeg kunne ikke skjønne hvordan han bare var knappe 4kg

 

[GardsHulder]

38+0

Sitter her på venterommet hos jordmor og har time om litt. Har handlet en liten gave til en av kollegene som også venter en liten en nå snart, body og buksesett i str pittepitteliten Tror de ventet gutt, men husker ikke helt så settet ble i beige. Hun andre får en nydelig liten kjole jeg kjøpte da vi ble gravid med første, den vi mistet i den heftige MAen. Siden vi får gutt denne gangen også og hun er spådd jente så hadde det vært kjekt om kjolen kunne bli brukt, håper bare hun liker den
Ellers er det litt pleie til de kommende mødrene i gavene, noe fuktighetskrem, dusjskum og sånt. Ble jo så fra meg av glede da det viste seg at vi var tre stykker på jobb som var gravide samtidig og omtrent like langt på vei at jeg var nødt til å finne på en liten (før)permisjonsgave For gudene skal vite at de siste ukene av en graviditet er de verste

Men tilbake til grunnen til at jeg måtte lette hjertet litt; Satte meg ned her på venterommet, tung og andpusten, ekstra vann i kroppen, nedpress og en liten en som fortsatt snur seg fra side til side der inne Så kom jeg til å tenke på at for en 6-7 måneder siden satt jeg nøyaktig her med angst for svangerskapet oppetter ørene, pissredd for å miste, så utrolig langt nede psykisk at det hele ser ut som en svart utgnidd flekk ifra der jeg sitter nå. Husker jeg så store flotte mager hver gang jeg satt her med frykten min og var misunnelig på hvor trygge de vordende mødrene måtte kjenne seg med overstått ultralyd, fornemmelse av spark, nært forestående fødsel og så videre. Jeg er jo klar over at de kan ha hatt sitt å stri med og kanskje slett ikke hadde det så bra som det så ut, men det klarte jeg ikke å se da der jeg satt med mitt bittelille foster som jeg ikke ante om levde
Nå er jeg en av de som sitter her med diger struttemage som knapt passer i noen klær lenger og bare venter på å få møte sprellevesenet som ligger stadig trangere der inne Holder på å begynne å grine vettu

Det er morsomt å legge merke til forskjellene mellom Lille og EM forresten. EM husker jeg kjentes utrolig stor og sterk ut i magen. Det var en av de tingene som gjorde at jeg innerst inne hadde en stemme som var litt usikker på om det kunne være ei jente. Denne lille kjennes hverken like stor eller like sterk ut selv om vekta for noen uker siden var helt på normalen. Har lurt på om det faktisk er sånn at Lille er mindre enn EM var eller om jeg tolker det sånn fordi jeg har båret et barn til termin allerede? Magemusklene gav jo etter allerede rundt uke 20 denne gangen kontra 28 ish sist, så det har ikke stått på plassen liksom

38+0

 

[GardsHulder]

38+0 oppdatering

Alt stod bra til på kontrollen i dag, Lille ligger rett på kurven sin fortsatt og har i motsetning til EM ikke foretatt et veksthopp, heldigvis
Pulsen var på 145 og han lå med ryggen mot min høyre igjen, i går lå han mot venstre. Skjønner ikke hvordan han klarer å snu seg sånn når magen har sunket og det første JM sier er at 'her ligger hodet godt nedi'. Han er ihvertfall ikke festet, såpass må nå være sikkert

Vi snakket litt om amming og mine problemer sist. Føler jeg ble godt hørt og så fikk jeg med meg et sett de delte ut med instruksjoner for håndmelking, beger å melke oppi og sprøyter til å samle melka i. Siden råmelka har kommet og jeg er i uke 38 så var det perfekt å begynne mente hun.
Forhåpentligvis kan vi unngå det voldsomme vekttapet EM opplevde etter fødsel. Det var skikkelig ekkelt å bare se vekta hans gå nedover og nedover mens jeg pumpet, ammet, håndmelket og gav ham alt jeg hadde. Tror ikke de introduserte mme før dag 3-4 og så måtte vi jo bli enda noen dager, til de så at han la på seg tilfredsstillende. Deretter fulgte hjemmebesøk hvor hovedfokuset såklart var vekta.
Huff, kjenner dette var såre minner
Men jeg håper det kan gå litt bedre denne gangen, kanskje får jeg litt mer melk? Kanskje har Lille lettere for å mestre optimalt sugetak? Kanskje klarer jeg å akseptere situasjonen hvordan den en blir? Lever i håpet

 

[Alma<3]

38+0

Sitter her på venterommet hos jordmor og har time om litt. Har handlet en liten gave til en av kollegene som også venter en liten en nå snart, body og buksesett i str pittepitteliten Tror de ventet gutt, men husker ikke helt så settet ble i beige. Hun andre får en nydelig liten kjole jeg kjøpte da vi ble gravid med første, den vi mistet i den heftige MAen. Siden vi får gutt denne gangen også og hun er spådd jente så hadde det vært kjekt om kjolen kunne bli brukt, håper bare hun liker den
Ellers er det litt pleie til de kommende mødrene i gavene, noe fuktighetskrem, dusjskum og sånt. Ble jo så fra meg av glede da det viste seg at vi var tre stykker på jobb som var gravide samtidig og omtrent like langt på vei at jeg var nødt til å finne på en liten (før)permisjonsgave For gudene skal vite at de siste ukene av en graviditet er de verste

Men tilbake til grunnen til at jeg måtte lette hjertet litt; Satte meg ned her på venterommet, tung og andpusten, ekstra vann i kroppen, nedpress og en liten en som fortsatt snur seg fra side til side der inne Så kom jeg til å tenke på at for en 6-7 måneder siden satt jeg nøyaktig her med angst for svangerskapet oppetter ørene, pissredd for å miste, så utrolig langt nede psykisk at det hele ser ut som en svart utgnidd flekk ifra der jeg sitter nå. Husker jeg så store flotte mager hver gang jeg satt her med frykten min og var misunnelig på hvor trygge de vordende mødrene måtte kjenne seg med overstått ultralyd, fornemmelse av spark, nært forestående fødsel og så videre. Jeg er jo klar over at de kan ha hatt sitt å stri med og kanskje slett ikke hadde det så bra som det så ut, men det klarte jeg ikke å se da der jeg satt med mitt bittelille foster som jeg ikke ante om levde
Nå er jeg en av de som sitter her med diger struttemage som knapt passer i noen klær lenger og bare venter på å få møte sprellevesenet som ligger stadig trangere der inne Holder på å begynne å grine vettu

Det er morsomt å legge merke til forskjellene mellom Lille og EM forresten. EM husker jeg kjentes utrolig stor og sterk ut i magen. Det var en av de tingene som gjorde at jeg innerst inne hadde en stemme som var litt usikker på om det kunne være ei jente. Denne lille kjennes hverken like stor eller like sterk ut selv om vekta for noen uker siden var helt på normalen. Har lurt på om det faktisk er sånn at Lille er mindre enn EM var eller om jeg tolker det sånn fordi jeg har båret et barn til termin allerede? Magemusklene gav jo etter allerede rundt uke 20 denne gangen kontra 28 ish sist, så det har ikke stått på plassen liksom

38+0
Vis vedlegget 442735

38+0 oppdatering

Alt stod bra til på kontrollen i dag, Lille ligger rett på kurven sin fortsatt og har i motsetning til EM ikke foretatt et veksthopp, heldigvis
Pulsen var på 145 og han lå med ryggen mot min høyre igjen, i går lå han mot venstre. Skjønner ikke hvordan han klarer å snu seg sånn når magen har sunket og det første JM sier er at 'her ligger hodet godt nedi'. Han er ihvertfall ikke festet, såpass må nå være sikkert

Vi snakket litt om amming og mine problemer sist. Føler jeg ble godt hørt og så fikk jeg med meg et sett de delte ut med instruksjoner for håndmelking, beger å melke oppi og sprøyter til å samle melka i. Siden råmelka har kommet og jeg er i uke 38 så var det perfekt å begynne mente hun.
Forhåpentligvis kan vi unngå det voldsomme vekttapet EM opplevde etter fødsel. Det var skikkelig ekkelt å bare se vekta hans gå nedover og nedover mens jeg pumpet, ammet, håndmelket og gav ham alt jeg hadde. Tror ikke de introduserte mme før dag 3-4 og så måtte vi jo bli enda noen dager, til de så at han la på seg tilfredsstillende. Deretter fulgte hjemmebesøk hvor hovedfokuset såklart var vekta.
Huff, kjenner dette var såre minner
Men jeg håper det kan gå litt bedre denne gangen, kanskje får jeg litt mer melk? Kanskje har Lille lettere for å mestre optimalt sugetak? Kanskje klarer jeg å akseptere situasjonen hvordan den en blir? Lever i håpet

Så flott du er

Kjenner meg sååå igjen i de følelsene du beskriver, så glad for at denne gangen er det din tur til å ha stor flott struttemage og være nære på å møte sprellevesenet ditt der inne

Utrolig godt å høre at alt sto bra til på kontroll blir spennende med ammingen denne gangen da, hørt at det ofte går bedre med nummer 2

 

[GardsHulder]

Så flott du er

Kjenner meg sååå igjen i de følelsene du beskriver, så glad for at denne gangen er det din tur til å ha stor flott struttemage og være nære på å møte sprellevesenet ditt der inne

Utrolig godt å høre at alt sto bra til på kontroll blir spennende med ammingen denne gangen da, hørt at det ofte går bedre med nummer 2

Tusen takk

De første ukene og månedene er ganske ille altså. Selv om jeg nettopp skrev det motsatte ovenfor Men den frykten og usikkerheten, spesielt når man har mistet mange ganger, er noe jeg ikke unner noen!
Ja nå skal sprellevesenet snart ut, masse nedpress og kynnere (med lette smerter) i dag

Har hørt det blir lettere/mer melk for hvert barn ja. Håper det er tilfelle her i gården

 

[GardsHulder]

38+1

Vet ikke om det er modningstegn, men føler for å notere litt;
-Våknet med kvalme og litt løs mage i dag, trodde kvalmen ble bedre etter frokost, men den kom kjapt tilbake.
-Magen sank betraktelig sist uke, hadde en dag hvor det kjentes så fullt bak og over symfysen at jeg knapt kunne sitte eller bøye meg. Men dagen etter var det bedre og det var lettere å puste.
-Har merka mer råmelk
-Oftere klem på noen nerver som går ned i lårene, både på innsiden og utsiden.
-Nedpress, kjenner han dytter hodet nedover.
-Vann i kroppen
-Blodtrykket mitt var gått opp litt, det gjorde det før EMs fødsel også.
-Jordmor mente jeg hadde forandret meg litt i ansiktet, det folk kaller fødefjes kanskje? Ser det ikke selv så aner ikke
-Irritabel og følsom. Skal lite til ingenting til før jeg griner eller koker.

 

[Alma<3]

Tusen takk

De første ukene og månedene er ganske ille altså. Selv om jeg nettopp skrev det motsatte ovenfor Men den frykten og usikkerheten, spesielt når man har mistet mange ganger, er noe jeg ikke unner noen!
Ja nå skal sprellevesenet snart ut, masse nedpress og kynnere (med lette smerter) i dag

Har hørt det blir lettere/mer melk for hvert barn ja. Håper det er tilfelle her i gården

Ja de er helt grusomme faktisk, rene torturen for man er så redd hele tiden, glad men allikevel ikke tør å være glad og frykter det værste hver dag. Nei, godt vi er ferdige med det ojojoj såååå spennendeez så masse tegn da!! gøy at du noterer det!! Haha fødefjes aner jeg ikke hvordan ser ut masse lykke til med innspurten nå og fødsel hvis den plutselig skulle sette i gang. You got this