Mange tusen takk for alle gratulasjonene! Vi er helt ekstatiske og jeg er ikke helt sikker på om omfanget har sunket inn ennå. Dette føles helt fremmed og utrolig naturlig og selvfølgelig på samme tid.
Så styrtfødsel var nevnt, tror jeg brukte akkurat for lang tid til å kvalifisere for det, men fort gikk det
Tenkte jeg ville dele fødselshistorien
:
Gikk jo overtid til uke 42+0 og var skikkelig snytt, trist og lei meg for det. Så for meg rolig tidlig fødselsforløp hjemme før vi reiste inn til sykehuset og følte at dette ble tatt ifra meg og at nå ble det bare masse inngripen med riestimulerende drypp, stress, treg start på fødsel osv. Krisemaksimering som bare gravide meg kan koke ihop.
Vi reiste inn til time 08:30 og ble forsinket med sikkert 30 min pga noe veiarbeid. Knallstart tenkte vi. Ble tatt inn til sparketest med vaginal undersøkelse med tøying hvor livmorhalsen fortsatt hadde litt lengde, åpning på 3cm. Vi ventet i sju lange og sju breie på legen (time kl.10:00
) tok en ny sparketest og fikk treffe henne i 13:00 tida. Hun fortalte litt om igangsetting og basert på den infoen vi fikk og min situasjon bestemte jeg meg for å prøve en modningspille, siden livmorhalsen min visst også hadde en stram ring helt øverst som legen oppdaget. Men det ble i det minste registrert noen uregelmessige tak som jeg håpet ville gjøre noe utav seg.
Vi fikk flott nytt rom i nye Livabygget på Førde sentralsjukehus, pillen ble satt kl. 14:00 og Gubben og jeg la oss til å vente den timen jeg måtte bli liggende mens pillen virket. Neste skulle settes 4 timer seinere. I løpet av denne tiden tok takene seg opp, varte i ca halvannet minutt og kom hvert 3. Vi gikk og spiste middag mens vi ventet og da vi kom opp igjen syntes jeg takene hadde dabbet av. Gubben la seg bak meg i senga og strøk på magen og jammen startet de ikke opp igjen og ble sterkere!
Ca 17:30 var det ny undersøkelse hvor det ble klart at dette var rier for nå var jeg 4 cm og vi ble flyttet over til fødestua, jippi
Vannet ble nå tatt og vi rigget oss til med musikk på høytaler, kunstig stearinlys og solnedgangen utenfor vinduet. Jeg vugget på en yogaball og hadde et nydelig og emosjonelt øyeblikk hvor tårene bare strømmet. Alt var så fint med at Gubben heldigvis fikk vært med på fødsel (det så mørkt ut en periode), vi spøkte og koste oss og nå når vi satt der så var liksom alt så riktig. Tror jeg hulket meg gjennom første sporet av plata og flere rier før jeg fikk samlet meg litt igjen.
Gubben hjelp meg med pusten gjennom hele forløpet. Strøk og gned på ryggen min, holdt meg i hendene og oppmuntret meg gjennom hele perioden riene bygde seg opp.
Jeg ble undersøkt omtrent halvannen time seinere og hadde flat livmorhals og 5-6cm. Herifra følte jeg det gikk fort. Riene tok seg opp og jeg måtte puste meg gjennom dem, brukte en kam å knipe på og det hjalp. Denne gangen var jeg også mobil! Noe jeg knapt var sist. Jeg stod bøyd over senga, fikk yogaballen opp i og hang over den en periode, flyttet meg rundt og benyttet meg av hvor fleksibel senga var. Var samme type seng som vi hadde på Stord, men denne gangen var den ikke skummel
Til slutt orket jeg ikke stå mer for beina bare skalv og jeg la meg på siden. I den stillingen ble jeg helt til jeg fikk unektelig trykketrang. Mens dette bygde seg opp fikk jeg tilbud om en undersøkelse til, denne avslo jeg, og ellers sa de to fantastiske jordmødrene (en student som med min tillatelse ble hentet inn for å være med på å forløse hode og skuldre) at jeg måtte bare lytte til kroppen min og gjøre som jeg følte for. Dette gjorde jeg og det kjentes helt fantastisk, om enn gruelig vondt, å følge hele fødselsforløpet uten smertelindring. Da presseriene begynte føk pusten nesten helt ut vinduet. Hentet meg inn innimellom, men endte mest opp med primallyder iblandet hyling om hvor vondt det var og at nå vil jeg ikke mer. Klamret meg til Gubben og dro nesten av den stakkars mannen t-skjorta
Han stod støtt som et fjell og lot meg holde på mens han holdt rundt meg
Kunne tydelig kjenne hodet som presset på og det tok kanskje 6-8 presserier før Lille var ute og jeg fikk løfte ham opp og legge ham på brystet
Sørget for å sjekke kjønnet denne gangen
Jeg syntes jo han virket så liten, men viste seg jo å være større enn EM med 300g. Men så brygget han jo en god del lenger da
Her er Eldar Victor:
4134g
51cm lang
36cm rundt hodet
født 24.09.24
Kl 21:16
Omtrent 60 sekunder gammel på bildet