Min SA høsten 2007
Det var i det jeg stod på venteliste i 2007 at jeg ble gravid med tvillinger – noen dager før jeg skulle på forsamtale høsten 2007, det var 2 i livmoren på ul.
Dette var syklusen etter en inseminasjon som var en kjemisk graviditet.
Jeg merket at ikke alt var som det skulle, ble sjekket opp fra starten av og HCG nivået økte ikke i så fort som jeg hadde håpet, og husk det var to der også.
Men etter hvert så begynte det å se bedre ut, men slet med å se hjerte slå i uke 6, dette var litt rart, men da hadde HCG hatt en fin økning, så det ble en ny blodprøve og sjekk igjen neste uke. Fikk svar på den nye blodprøven, jeg ringte legen på sykehuset ut på dagen etter, og da hadde den sunket drastisk, da skjønte jeg hva som kom til å hende, og det viste eksperten på sykehuset også. Nå var det over og ut. Det var bare å roe ned, og dette gikk fort.
På kvelden etter jobb den dagen jeg fikk beskjeden så begynte jeg først med noen dråper brunt, ringte ikke mannen på jobb, hva kunne han gjøre – han fikk beskjeden da han kom hjem.
Dagen etter hadde jeg store smerter og det var en torsdag, prøvde å ringe sjefen min på jobb, men han var ikke der….de andre fikk beskjed at jeg hadde fått mageproblemer og var hjemme fra jobb…. Min sjef ble tipset så han ringte meg på kvelden da han ikke hadde noen rundt seg og lurte på hva som skjedde, det er eneste han som viste at jeg var gravid. Han spurte om jeg var sikker for han sa det også at det er vanlig å blø i svangerskapet.
Fikk beskjed å holde meg i ro av ham også, og trengte ikke å komme på jobb før tirsdag.
Den kvelden så blødde jeg mer og mer, natt til lørdag kl. 0400 omtrent så kom den første ut, da jeg var på do…jeg var temmelig fortvilla og tekte ikke klart, var usikker på hva jeg skulle gjøre med den lille klumpen, så jeg ringte føden. Det var ikke så mye hjelp å få i mannen han sov veldig hardt, han tok seg noen konjakk før han la seg, helt sjokkert som han var dette var tøft for ham også…..
Og det var vel ikke akkurat det lureste jeg har gjort i mitt liv nei, de sjekket meg grundig om jeg var i sjokk eller hva slags psyke jeg var i. Jeg skulle bare ringe og stille et enkelt spørsmål, om jeg skulle levere denne ene lille spiren til sjekk på labben, hadde nok vært i kontakt med litt mange Amerikanske damer, litt annet system der (temelig flaut)
Etter mye om og men, og fra sykesøster til jordmor og enda en jordmor så ble ikke det sendt noen ambulanse over til meg allikevel, de fant endelig tilslutt ut at jeg ikke var i sjokk.
Og de ble ganske beroliget når jeg sa at jeg skulle på sykehuset til sjekk tirsdagen
Etter den telefonsamtalen så brøt jeg sammen i gråt, det ble litt i tøffeste laget når det ble så mye styr rundt det hele, den lille gikk i do, etter at min mann hadde tatt en titt på den lille spiren.
Så var det fortsatt store smerter, og tok paracet for det……jeg dro på jobb på mandagen og var ganske blek om nebbet neddopet av paracet, fikk høre av sjefen at jeg var bleik som et lik, de andre kollegaene trodde jeg var bleik pga fortsatt mageproblemer.
Neste dag var det fortsatt ikke over på tirsdagen, dro på jobb før jeg sulle på sykehuset, så verre ut den dagen, særlig etter at nr. to gikk i do på jobb, da så jeg ut som et lik, men da begynte smertene å avta noe…..fortsatt en del paracet innabords.
Og en sjef med agurkøyne på meg hele den dagen også, han fikk ikke hvite at den siste gikk i do der…..
På sykehuset så viste jeg jo at nå var det tomt. Etter all denne blødningen jeg hadde hatt og jeg hadde sett at begge klumpene kom ut, de var som sagt i uke 7. Det er han legen jeg har i svangerskapet på sykehuset nå, verdens greieste lege, han stod klar til å trøste meg dersom jeg trengte det, men jeg spilte nok tøff, og ville fortsette i utredningen der det slapp før jeg ble gravid. Så telefon til Porsgrunn og time til Hysteroskopi for å blokke ut der nede og ellers sjekke livmorhulen min om det var noe å finne der. Denne lille operasjonen med lett narkose skulle jeg hatt da jeg var på sykehuset sist og sa at jeg hadde testet positivt – slik kan det gå.
Så du kan tolke dette slik:
brunt ettermiddagen og første kveld, begynte å blø kraftig natt til torsdag, blødde masse under SA, Torsdag-mandag, begynte å avta etter at den siste kom ut tirsdag, og det var bare en liten damm igjen i livmoren da legen sjekket opp med innvendig ul tirsdagen. Det var store magesmerter, det sies at dette kan sammenlignes med fødsel, det var rett og slett rier på gang.
