Hjem fra sykehuset 6 t etter fødsel...

Jeg kunne ikke dratt hjem så fort etter noen av mine fødsler :-P

For med første lå jeg på oppvåkningen etter 6 timer og hadde akkurat fått blodoverføring.
Hadde ikke vært i stand til å ta vare på en baby, eller klart å komme meg hjem så tidlig. Ble i 5 dager. Pga min form, ikke babyen.

Med nr 2 hadde jeg KS, og hadde ingen til å hente meg før etter noen dager :-P
KS tirsdag morgen, hjem lørdag formiddag. Jeg fikk litt trøbbel med såret også etter et par dager og de ville jeg skulle bli for å følge med. Men det gikk seg til.

Er veldig glad jeg ikke ble kastet ut noen av gangene, jeg var glad for å få den oppfølgingen.
Min første prioritet var å bli til ammingen var etablert. Jeg dro nytte av pleierne på barsel og spurte om jeg trengte hjelp.

Men jeg skjønner jo nå hvorfor ammingen kan gå adundas i enkelte tilfeller når man drar hjem så tidlig. Det er jo ingen som står på pletten for deg når du trekker i snora hjemme liksom...
Men nå har jeg et veldig avslappet forhold til pupper og amming og pleiere som kommer og hjelper til da, så sikkert derfor jeg syntes det var greit med all den hjelpa ;-)
 
Jeg hadde aldri dratt hjem 6 timer etterpå, bebis kan ha gulsot feks og det er vell noe de tester for 2 dager etter fødsel om barnet skulle være litt rødt/gult. Kommer gjerne ikke med en gang. Samt hjerte (bilyder), hørsel test og føllings test etc. Hvorfor dra hjem for så måtte dra frem og tilbake for tester?
Syntes det er litt sikkerhet for barnet at man blir en dag eller 2.. Selv om mor egentlig vil hjem
 
Jeg hadde aldri dratt hjem 6 timer etterpå, bebis kan ha gulsot feks og det er vell noe de tester for 2 dager etter fødsel om barnet skulle være litt rødt/gult. Kommer gjerne ikke med en gang. Samt hjerte (bilyder), hørsel test og føllings test etc. Hvorfor dra hjem for så måtte dra frem og tilbake for tester?
Syntes det er litt sikkerhet for barnet at man blir en dag eller 2.. Selv om mor egentlig vil hjem

Vi bor i en annen kommune enn sykehuset, 40 minutt unna. Baby ble født tirsdag rett før midnatt, jeg reiste hjem torsdag morgen. Ville reise før men fikk ikke lov pga stort barn de måtte måle blodsukker på. Traumatisk fødsel og jeg ville være sammen med mannen min men han fikk ikke bo med meg siden jeg ikke fikk barselhotell. Hun jeg delte rom med var en skravlekjærring uten like som hadde besøk eller pratet i mobil konstant. Hver gang jeg sovnet ble jeg vekt av mobilen eller besøket hennes. Kun far hadde lov å være der utenfor besøkstid(men ikke i hviletiden midt på dag eller mellom kl21og 8 tror jeg det var). Hun hadde besøk til 2230 av en venninne og mannen i hviletiden. De var fra ett annet land, de pratet veldig høyt og hørtes ut som krangling.
Jeg og mannen sa i fra til de ansatte flere ganger men det hjalp lite. Jeg greide ikke å slappe av og fikk ikke sover på dagtid, og på natten ble jeg vekt av plingingen til mobilen hennes og når pleierene kom inn annenhver time for å hente og levere babyen hennes.

Fredag kom kommunens jordmor hjem til oss. Målte, veide, tok føllingstest, hørselstest og målte gulsot. Veldig greit! Han slo litt ut på gulsot, så fikk litt tips ang det og hun ringte barsel og avtalte vi kom innom der dagen etter. Hadde det økt til da måtte jeg og baby bli en dag eller to:)
 
Er litt usikker, plutselig kan det vise seg noe galt med babyen og man har ikke fagfolk rundt seg... Har ikke opplevd det selv men vet om ei som fikk en baby og alt var i orden rett etter fødsel, så ble han plutselig dårligere utover det første døgnet. Hadde en infeksjon og fikk også påvist hjertefeil. Måtte rett på nyfødt intensiv. det bekymrer meg litt, man er jo så usikker på hva som er normalt som nybakt mor. Jeg synes tryggheten var veldig viktig det første døgnet, fikk hjelp og oppfølging fra jordmødrene. Men om man VIL dra hjem så for all del, er litt rart å skulle svare på det før man har født kanskje :) noen kan jo føle at det blir et slags press om å få de raskest mulig ut.

Dette tenker jeg er veldig viktig å tenke på. Jeg kjenner ei som jobber på sykehuset her, og hun rådet meg til å evnt nekte å dra hjem såpass tidlig, fordi de ikke har mulighet til å oppdage div alvorlige tilstander.

Her i kommunen har vi kun jordmor i 50% stilling, og hun har dessverre ingen mulighet til hjemmebesøk heller.
 
Vi bor i en annen kommune enn sykehuset, 40 minutt unna. Baby ble født tirsdag rett før midnatt, jeg reiste hjem torsdag morgen. Ville reise før men fikk ikke lov pga stort barn de måtte måle blodsukker på. Traumatisk fødsel og jeg ville være sammen med mannen min men han fikk ikke bo med meg siden jeg ikke fikk barselhotell. Hun jeg delte rom med var en skravlekjærring uten like som hadde besøk eller pratet i mobil konstant. Hver gang jeg sovnet ble jeg vekt av mobilen eller besøket hennes. Kun far hadde lov å være der utenfor besøkstid(men ikke i hviletiden midt på dag eller mellom kl21og 8 tror jeg det var). Hun hadde besøk til 2230 av en venninne og mannen i hviletiden. De var fra ett annet land, de pratet veldig høyt og hørtes ut som krangling.
Jeg og mannen sa i fra til de ansatte flere ganger men det hjalp lite. Jeg greide ikke å slappe av og fikk ikke sover på dagtid, og på natten ble jeg vekt av plingingen til mobilen hennes og når pleierene kom inn annenhver time for å hente og levere babyen hennes.

Fredag kom kommunens jordmor hjem til oss. Målte, veide, tok føllingstest, hørselstest og målte gulsot. Veldig greit! Han slo litt ut på gulsot, så fikk litt tips ang det og hun ringte barsel og avtalte vi kom innom der dagen etter. Hadde det økt til da måtte jeg og baby bli en dag eller to:)

Jeg hadde et stygt fall på glatt-isen noen dager før jeg fødte, og måtte overnatte på obs posten på A-hus. Der endte jeg også med å måtte dele rom med en dame. Hun snorket som et uvær samt våknet kl 05:00-06:00 å begynte å kakle i mobilen.. Høyt! Jeg ble så forbanna at jeg stormet ut til de ansatte og ba dem ta et alvorsord med dama.. Da ble det stille på mobilen men tilbake til snorkingen.. Var livredd fødselen skulle starte fordi jeg verken fikk sove eller slappe av :(
Noen mennesker eier ikke skam og folkeskikk!
 
Ser ikke noe problem i at det spørres om det :)
 
Jeg kunne ikke dratt hjem så fort etter noen av mine fødsler :-P

For med første lå jeg på oppvåkningen etter 6 timer og hadde akkurat fått blodoverføring.
Hadde ikke vært i stand til å ta vare på en baby, eller klart å komme meg hjem så tidlig. Ble i 5 dager. Pga min form, ikke babyen.

Med nr 2 hadde jeg KS, og hadde ingen til å hente meg før etter noen dager :-P
KS tirsdag morgen, hjem lørdag formiddag. Jeg fikk litt trøbbel med såret også etter et par dager og de ville jeg skulle bli for å følge med. Men det gikk seg til.

Er veldig glad jeg ikke ble kastet ut noen av gangene, jeg var glad for å få den oppfølgingen.
Min første prioritet var å bli til ammingen var etablert. Jeg dro nytte av pleierne på barsel og spurte om jeg trengte hjelp.

Men jeg skjønner jo nå hvorfor ammingen kan gå adundas i enkelte tilfeller når man drar hjem så tidlig. Det er jo ingen som står på pletten for deg når du trekker i snora hjemme liksom...
Men nå har jeg et veldig avslappet forhold til pupper og amming og pleiere som kommer og hjelper til da, så sikkert derfor jeg syntes det var greit med all den hjelpa ;-)

De skal jo ikke kaste ut noen fra barsel da, det er et alternativ for de som VIL og er i form selv, og frisk baby såklart. Syns det er fint at de opplyser om muligheten jeg. For min del fungerte ammingen kun med siste når jeg var hjemme,tror mye av grunnen var at jeg klarte å slappe av hjemme. På barsel klarte jeg ikke å slappe av, ble bare mer stresset.
 
Så lenge det ikke føles som tvang, så ser jeg ikke problemet. :) Noen har jo veldig lette fødsler, og slapper bedre av hjemme. Så lenge de som vil være der får være lengre så går det bra synes jeg.
 
Kjenner jeg faktisk blir fornærma av denne.

Når Caroline Bjerkeland stiller spørsmål om hvem som ønsker dette, står jeg nesten å hopper og veiver med armene... Jeg ønsket dette, med begge mine barn. Men med første var jeg rett og slett for redd for å spørre, før etter to skikkelig ubehagelige døgn på barsel. Jeg var 21 år, og ikke usikker på meg selv som mor, men usikker på hvordan andre oppfattet meg.
Med nummer to, dro jeg hjem fra sykehuset 7 timer etter at jeg kom, og under 5 timer etter fødsel. Jeg var 36 år og sikker på meg selv, derfor turte jeg å si i fra at jeg ville hjem.

På spørsmål nummer to, hvem som kan svare på et sånt spørsmål før fødselen, kan jeg svare JEG!
Jeg hater sykehus, jeg føler meg ikke komfortabel der, og begge gangene har jeg følt meg mye mer avslappet og vell, trygt hjemme sammen med samboeren/pappaen.

Jeg prøver ikke på noen måte å være et supermenneske, jeg lider ikke av snill pike syndrom. Jeg har sykehusskrekk. Jeg blir så psykisk dårlig av sykehus, at jeg blir fysisk dårlig.
Så min barseltid, den tilbringer jeg best i mine trygge omgivelser, med min trygge familie rundt meg. Og jeg nekter å la noen dømme meg som dårlig mor eller snill pike av den grunn.
 
Ikke noe problem å bli spurt om, men er jeg den eneste som ville bli lengst mulig på sykehuset?:P haha, jeg slappet av og koste meg. Hadde barselhotell da, så hadde jo eget rom og bad. Med 3mann ville jeg nesten spørre om å få bli noen dager til, visste det ville bli hektisk hjemme med en 2 åring og 4 åring som ventet på oss der :D
 
Ikke noe problem å bli spurt om, men er jeg den eneste som ville bli lengst mulig på sykehuset?:p haha, jeg slappet av og koste meg. Hadde barselhotell da, så hadde jo eget rom og bad. Med 3mann ville jeg nesten spørre om å få bli noen dager til, visste det ville bli hektisk hjemme med en 2 åring og 4 åring som ventet på oss der :D

Skulle gjerne blitt lenger jeg og :D Ikke at jeg syntes vi fikk den beste hjelpen der, men vi levde i en liten boble. Jeg trengte ikke tenke på mat, renhold eller andre rundt meg. Det eneste vi skulle gjøre var å bli kjent med babyen.
 
De skal jo ikke kaste ut noen fra barsel da, det er et alternativ for de som VIL og er i form selv, og frisk baby såklart. Syns det er fint at de opplyser om muligheten jeg. For min del fungerte ammingen kun med siste når jeg var hjemme,tror mye av grunnen var at jeg klarte å slappe av hjemme. På barsel klarte jeg ikke å slappe av, ble bare mer stresset.
Godt at man er ulik tenker jeg :-)

For de som reiser tidlig gir jo mer plass og kanskje liggetid for andre som vil være :-)

Og så er det jo sånn at alle er forskjellige. Jeg klarte å slappe av på barsel, og hadde det like fint der som hjemme. Tror jeg hadde vært mer stresset hjemme jeg de første dagene, men jeg hadde jo så mye smerter, første gangen, og følte meg da tryggere på sykehuset enn hjemme.
 
Problemet er at helsestasjonene ikke kan gi god nok oppfølging til de som trenger det.

Ei jeg lå på rom med ønsket å dra hjem så fort som mulig. Og hun fikk beskjed at det var greit, måtte bare vente til de kunne ta en avslutningssamtale og avtale legesjekk på hs. Men så oppdaget de "tilfeldigvis" at ungen hadde gulsot. Døgnet etter fikk hun (moren) magevondt med etterrier. Så ammeproblemer. Det er mange grunner for at man trenger fagpersonell rundt seg. Før da flere fødte hjemme, var det gjevnlig tilsyn hjemme etterpå.
 
Dette tenker jeg er veldig viktig å tenke på. Jeg kjenner ei som jobber på sykehuset her, og hun rådet meg til å evnt nekte å dra hjem såpass tidlig, fordi de ikke har mulighet til å oppdage div alvorlige tilstander.

Her i kommunen har vi kun jordmor i 50% stilling, og hun har dessverre ingen mulighet til hjemmebesøk heller.
Uff nei, er jo det som er skummelt! :(?Jordmødrene i kommunen har ikke sjans til å følge opp dette godt nok, de er altfor få.
 
Jeg hadde aldri dratt hjem 6 timer etterpå, bebis kan ha gulsot feks og det er vell noe de tester for 2 dager etter fødsel om barnet skulle være litt rødt/gult. Kommer gjerne ikke med en gang. Samt hjerte (bilyder), hørsel test og føllings test etc. Hvorfor dra hjem for så måtte dra frem og tilbake for tester?
Syntes det er litt sikkerhet for barnet at man blir en dag eller 2.. Selv om mor egentlig vil hjem
Er så enig!
 
Fatter ikke hva det er å bli provosert for! Om det skulle være noe å bli provosert over så er det heller det at mange blir litt vel lenge på barsel fordi det er deilig å bli vartet opp. Og så er fødeavdelingene fulle og mangel på jordmødre. DET er helt feil syns jeg!

Vartet opp?? Hvor har DUUU vært?? :P her lå vi på barselhotellet og måtte fikse alt selv...
 
Uff nei, er jo det som er skummelt! :(?Jordmødrene i kommunen har ikke sjans til å følge opp dette godt nok, de er altfor få.
Det er kjempeskummelt:o Så jeg blir gladelig et par døgn neste gang og, selv om formen skulle tilsi at jeg kan dra hjem.

Synd det med jordmødre og. Her jobber hun hardt for å få større stilling, men kommunen er visst ikke helt villig :(
 
Vartet opp?? Hvor har DUUU vært?? :P her lå vi på barselhotellet og måtte fikse alt selv...
Ikke jeg, men hører jo mange si at det er deilig å være på barsel så man får slappet av, slipper å lage mat ol. Jeg styrer glatt unna barsel sålenge jeg er i stand til å ta vare på meg selv og babyen :)
 
Eg ville tidlig hjem med første, men har innsett at eg har risikosvangerskap samt risikofødsel så må nok belage meg på å bli lengre neste gang...

Folk blir fornærmet for alt mulig om dagen... og eg misunner de som ikkje har risiko, komplikasjoner og sykdom som gjør at de kan si ja på spørsmålet :)
 
Back
Topp