Hei igjen!

[Timian]

Ååja, da var han veldig liten ja!! Håper ting går bedre med dere nå! Virker som han vokser mer nå Vi heier dere hvertfall frem her inne!! Hihi, nei jenta mi heter ikke Bjørk. Står det noe sted? Hesten min heter Bjørk da, hehe!!

Så hyggelige ord

Ja, signaturen din sier "Bjørk <3", så jeg trodde kanskje at det var barnet ditt. Vel, det er det kanskje, det veldig hårete barnet ditt

 

[Timian]

For en tøff start dere har hatt. Håper alt går riktig vei nå. Hvordan går det med DEG oppi alt dette her da?

Ting ser absolutt bedre ut nå. Din kom også ut litt tidlig, stemmer det? Hvordan går det med dere?

Jeg er sliten. Føler meg som en mislykket mor. Først så greide ikke kroppen min å gi lillingen nok næring mens han var i magen. Vi fikk ikke til ammingen i det hele tatt før rundt termin, så han måtte få erstatning som det har vist seg at han ikke tålte. Og fortsatt greier jeg ikke å produsere nok melk til at han kan slippe tillegg, og slippe nesesonde (han får omtrent halvparten av det han trenger fra meg). Og jeg tviler på at jeg vil greie å produsere et søsken til ham, er tydeligvis ingen fødemaskin.

Jeg var forberedt på at å få barn ville bli tøft, men kanskje ikke så tøft, hehe. Men det ingen hadde forberedt meg på, var hvor altoppslukende kjærligheten til det lille mennesket er. Han er det beste som har hendt meg. Han er nydelig, skjønn, fantastisk. Selv da han hadde konstant vondt, møtte han meg med et strålende smil hver eneste morgen. Og når jeg kryper inntil den bittelille varme kroppen om kvelden og snuser på det silkemyke håret hans så kjenner jeg på at jeg er virkelig lykkelig

 

[hero]

Ting ser absolutt bedre ut nå. Din kom også ut litt tidlig, stemmer det? Hvordan går det med dere?

Jeg er sliten. Føler meg som en mislykket mor. Først så greide ikke kroppen min å gi lillingen nok næring mens han var i magen. Vi fikk ikke til ammingen i det hele tatt før rundt termin, så han måtte få erstatning som det har vist seg at han ikke tålte. Og fortsatt greier jeg ikke å produsere nok melk til at han kan slippe tillegg, og slippe nesesonde (han får omtrent halvparten av det han trenger fra meg). Og jeg tviler på at jeg vil greie å produsere et søsken til ham, er tydeligvis ingen fødemaskin.

Jeg var forberedt på at å få barn ville bli tøft, men kanskje ikke så tøft, hehe. Men det ingen hadde forberedt meg på, var hvor altoppslukende kjærligheten til det lille mennesket er. Han er det beste som har hendt meg. Han er nydelig, skjønn, fantastisk. Selv da han hadde konstant vondt, møtte han meg med et strålende smil hver eneste morgen. Og når jeg kryper inntil den bittelille varme kroppen om kvelden og snuser på det silkemyke håret hans så kjenner jeg på at jeg er virkelig lykkelig

Det er kjempetøft å få et dysmaturt barn. Mit første er født i uke 34+4 også å var 1439 gram. Det første året var veldig tøft. Hun hadde ingen reserver, og så fort hun ble syk måtte hun på sykehus. Var der aldri i lengre perioder. Hadde også melkeprot allegi. Er enda (4 1/2 år) lett. Veier knappe 16 kg. Men frisk og rask og bærer ingen preg at hun var dysmatur eller prematur.

BabyJ er også født i uke 34+4 men var 2360. Han er vel rundt 6.9 vil jeg tro nå, en helt annen opplevelse denne gangen. Har vært ganske sliten selv og går til psykolog for fikk en lett fødselsdepresjon. Energinivået er opp og ned alt ettersom dagsformen men vi har det veldig bra. Er heltisk med to stykker.

Han ligger motorisk slik han skal etter termin