*Meya*
Elsker forumet
Senator Malin skrev:
*Meya* skrev:
Senator Malin skrev:
Det er ikke statens ansvar å integrere. Det er ditt og mitt ansvar!*Meya* skrev:
Åja. Så det er jeg som skal arrangere (obligatorisk) norskurs? Jeg som skal hjelpe de i jobb?
Da har jeg misforstått.
Nei, men integrering er ikke å få 600 timer norskkurs og hjelp til å finne seg en jobb. Integrering går på å få bruke norsken de har lært, med å snakke med norske naboer, gå hjem til andre foreldre i barnehagen, sitte på lekeplassen og ikke bare bli skult på, møtes på samme arenaer som du og jeg, uten å bli kikket rart på og aldri snakket til. DET er integrering. Selv om jeg egentlig ikke liker begrepet, men er mere for INKLUDERING, men ser jo det blir vanskelig, når det sitter folk med mye rare holdninger rundt om kring.
Ja men for å kunne snakke med sine norske naboer bør de kunne norsk! Og det er ikke mitt ansvar. Jeg kan godt snakke med masse innvandrere jeg, på norsk. Jeg orker ikke føre en gebrokken engelsk/afrikansk/kurdisk ++ samtale jeg bare skjønner halvparten av.
Og de muslimene jeg vet av, både gjennom skole og bhg er ikke de som stiller opp mest på sosiale sammenkomster. Så det der går begge veier. De må svelge sine kameler og ha seg ut og vi som "norske" svelge våre å behandle de på "samme måte" som vi ville gjort med en etnisk nordmann.
Sorry Sam, men det er vårt alles ansvar, og jo mer de får snakket norsk, jo flinkere blir de. Det vises godt på norske barn som lærer engelsk, hvorfor får vi beskjed om at de bør lese bøker på engelsk, snakke engelsk hjemme osv, jo for at de skal bli flinkere. Tape over teksten på serier, sånn at ungene må høre etter og ikke bare lese.
Hvordan skal de lære om de aldri får brukt språket?
Jeg kjenner mange som har forsøkt stille opp, altså innvandrere generelt uansett tro, men som aldri blir hørt eller finner noe fellesskap. Jeg har også forsøkt og forsøkt, og tro meg, i enkelte sammenhenger får jeg aldri gehør. Ser på klassen til eldste feks, på foreldremøter, der er det noen som til og med snakker mens jeg snakker, som om jeg ikke er der i det hele tatt. Eller gjerne tar ordet etter meg, og sier AKKURAT det samme, som om jeg ikke var der. Hilser ikke på meg, og datteren får ikke lov til å snakke med datteren min heller. Og da er datteren min faktisk ganske populær ellers blandt de fleste andre i klassen.
Så ikke si det handler om å svelge kameler, mange har prøvd. Når vi snakker på møtene i foreningen jeg er med i, så sier mange at de har prøvd å hilse på naboen, men aldri fått noe svar. De gikk med mat til naboen, og fikk vite at vi ikke har mat-mangel i Norge og de bare kunne pakke maten inn igjen og gå hjem og spise den sjøl...