Hei alle. Ble litt langt dette..
Jeg tenker endel om dagen. Har ikke fortalt nyheten til arbeidsgiveren min enda...
Jeg har i tidligere arbeidsforhold vært arbeidsgiver selv, og skjønner derfor godt at en graviditet kan være noe en arbeidsgiver synes er dumt.
På den andre siden så er det noe en arbeidsgiver må ta i betraktning da de ansetter jenter / kvinner. Og det er absolutt ikke lov å diskrimineres pga dette.
2. april er det ett år siden jeg ble ansatt i den jobben jeg har nå. Jeg har en trainee stilling.
Jeg er pr dags dato den yngste på kontoret jeg sitter på (Jeg er 27år, neste person er ca 40år..).
Kun tre av totalt 10 stk som sitter inne på kontoret er damer. Resten er Mannfolk med STOR M (over 45år).
Sjefen min er ikke særlig ok. Eller, noen dager. Andre dager har han skikkelige humørsvingninger. Og hvis jeg gjør en liten feil, så kan han skjelle meg ut mens han står i gangen utfor kontoret mitt, i stedet for å komme inn.
Han selv er feilfri... Jepp.
Jeg gruer meg derfor skikkelig til å fortelle det..
Da jeg var gravid med datteren min for seks år siden, så var jeg skikkelig dårlig.
Jeg kasta opp de tre første månedene, og etter fem mnd ble jeg sykemeldt med bekkenløsning og gikk på krykker ut svangerskapet.
Jeg mener selv at ved å fortelle arbeidsgiveren min dette nå så viser jeg lojalitet. Og hvis jeg skulle bli dårlig så vet de / han hvorfor.
Da jeg fortalte den daværende arbeidsgiveren min i 2008 at jeg var gravid så svarte han:
"jaha... det kan jeg ikke gjøre noe med..."
Så gikk han.
Dårlig erfaring med andre ord.
Hva tenker dere? Har dere fortalt ?
Jeg tenker endel om dagen. Har ikke fortalt nyheten til arbeidsgiveren min enda...
Jeg har i tidligere arbeidsforhold vært arbeidsgiver selv, og skjønner derfor godt at en graviditet kan være noe en arbeidsgiver synes er dumt.
På den andre siden så er det noe en arbeidsgiver må ta i betraktning da de ansetter jenter / kvinner. Og det er absolutt ikke lov å diskrimineres pga dette.
2. april er det ett år siden jeg ble ansatt i den jobben jeg har nå. Jeg har en trainee stilling.
Jeg er pr dags dato den yngste på kontoret jeg sitter på (Jeg er 27år, neste person er ca 40år..).
Kun tre av totalt 10 stk som sitter inne på kontoret er damer. Resten er Mannfolk med STOR M (over 45år).
Sjefen min er ikke særlig ok. Eller, noen dager. Andre dager har han skikkelige humørsvingninger. Og hvis jeg gjør en liten feil, så kan han skjelle meg ut mens han står i gangen utfor kontoret mitt, i stedet for å komme inn.
Han selv er feilfri... Jepp.
Jeg gruer meg derfor skikkelig til å fortelle det..
Da jeg var gravid med datteren min for seks år siden, så var jeg skikkelig dårlig.
Jeg kasta opp de tre første månedene, og etter fem mnd ble jeg sykemeldt med bekkenløsning og gikk på krykker ut svangerskapet.
Jeg mener selv at ved å fortelle arbeidsgiveren min dette nå så viser jeg lojalitet. Og hvis jeg skulle bli dårlig så vet de / han hvorfor.
Da jeg fortalte den daværende arbeidsgiveren min i 2008 at jeg var gravid så svarte han:
"jaha... det kan jeg ikke gjøre noe med..."
Så gikk han.
Dårlig erfaring med andre ord.
Hva tenker dere? Har dere fortalt ?