Har dere fortalt det til arbeidsgiver ?

J

julina

Betatt av forumet
Hei alle. Ble litt langt dette.. :p

Jeg tenker endel om dagen. Har ikke fortalt nyheten til arbeidsgiveren min enda...

Jeg har i tidligere arbeidsforhold vært arbeidsgiver selv, og skjønner derfor godt at en graviditet kan være noe en arbeidsgiver synes er dumt.
På den andre siden så er det noe en arbeidsgiver må ta i betraktning da de ansetter jenter / kvinner. Og det er absolutt ikke lov å diskrimineres pga dette.

2. april er det ett år siden jeg ble ansatt i den jobben jeg har nå. Jeg har en trainee stilling.
Jeg er pr dags dato den yngste på kontoret jeg sitter på (Jeg er 27år, neste person er ca 40år..).
Kun tre av totalt 10 stk som sitter inne på kontoret er damer. Resten er Mannfolk med STOR M (over 45år).

Sjefen min er ikke særlig ok. Eller, noen dager. Andre dager har han skikkelige humørsvingninger. Og hvis jeg gjør en liten feil, så kan han skjelle meg ut mens han står i gangen utfor kontoret mitt, i stedet for å komme inn.
Han selv er feilfri... Jepp.

Jeg gruer meg derfor skikkelig til å fortelle det..

Da jeg var gravid med datteren min for seks år siden, så var jeg skikkelig dårlig.
Jeg kasta opp de tre første månedene, og etter fem mnd ble jeg sykemeldt med bekkenløsning og gikk på krykker ut svangerskapet.

Jeg mener selv at ved å fortelle arbeidsgiveren min dette nå så viser jeg lojalitet. Og hvis jeg skulle bli dårlig så vet de / han hvorfor.

Da jeg fortalte den daværende arbeidsgiveren min i 2008 at jeg var gravid så svarte han:
"jaha... det kan jeg ikke gjøre noe med..."
Så gikk han.

Dårlig erfaring med andre ord.

Hva tenker dere? Har dere fortalt ?
 
Det er synd at du har sånn opplevelse fra før :( skal ikke være sånn at man gruer seg for å si det, eller føler at man er en plage for arbeidsplassen fordi man er gravid. Arbeidsgiveren får uansett vite det lang nok til på forhånd at han kan planlegge for tiden du blir i permisjon!

Hvis jeg blir dårlig over en lengre periode så er det vel bare å si ifra. Ellers venter jeg til uke 12 hvis det ikke går utover arbeidet tenker jeg
 
Jeg har ikke fortalt det, men skal vel fortelle det etter tidlig UL i uke 9
 
Jeg har heller ikke fortalt ennå. Tenker kanskje å ta en prat med lederen min til uka
 
Sist gang jeg var gravid gruet jeg meg så, at jeg begynte å grine når jeg fortalte det. Sjefen min kikket på meg å sa " men er ikke dette gode nyheter da? " Jeg hikstet frem et "ja", og ble så lettet. :) Hvis du har en allright tillitsvalgt på jobb, kan du jo evnt si det til h*n først, og be h*n være med når du forteller sjefen. Da tør nok ikke sjefen annet enn å oppføre seg ;)
 
Har ikke fortalt det, men blir ganske snart da jeg ikke kan jobbe når jeg er gravid, mye farlig på jobben min for et foster. Men trur sjefen min går bare å venter på at jeg kommer på kontoret med nyheten :)
 
Jeg har heller ikke fortalt noe og tenker å vente til rundt uke 12 hvis det går greit :)
 
Stella¤ skrev:
Sist gang jeg var gravid gruet jeg meg så, at jeg begynte å grine når jeg fortalte det. Sjefen min kikket på meg å sa " men er ikke dette gode nyheter da? " Jeg hikstet frem et "ja", og ble så lettet. :) Hvis du har en allright tillitsvalgt på jobb, kan du jo evnt si det til h*n først, og be h*n være med når du forteller sjefen. Da tør nok ikke sjefen annet enn å oppføre seg ;)
Klikk for å utvide …


Ja, Jeg får gjør det på den måten :) Tenkte å si det til hun som styrer med ansatte først slik hun kan blimed å si det videre. Hadde det ikke vært for at vi er to personer for lite på kontoret så hadde det ikke vært noe stress. Men folk blir sure hvis de må ta mitt arbeid også..
 
Med mindre jeg blir så dårlig at jeg får mye fravær fra jobb, blir jeg ikke å si noe før det vises - evt at kolleger jeg har på Facebook blir å sladre etter uke 12/13 når jeg antar vi offentliggjør det der :)
 
Veldig usikker på når jeg skal si det .... Må vel gjøre det snart. Til uka kanskje .. Men det er jo fryktelig tidlig da, vet jo ikke om alt går som det skal enda.. I forrige svangerskap var jeg helt ubrukelig dårlig de første 4,5 mnd. Spydde HELE tiden ! Å var sykemeldt hele svangerskapet.

Hvis jeg ikke kan jobbe må vi få inn andre å jobbe for meg, så bør vel egentlig si det med en gang.. Men gruer meg litt!
Frykter at jeg blir " skvisa " ut på en måte.
 
Tenker at hvis formen er grei så kommer jeg ikke til å fortelle det før uke 12. Tar det litt som det kommer.

Ansetter man kvinner så må man jo nesten regne med at de blir gravide en eller annen gang. De aller fleste stifter jo familie til slutt. Teit med sjefer som ikke innser dette og blir sure.
 
Gruer meg til å fortelle det. Ikke fordi han er vanskelig, men fordi vi har det så travelt og er få mann i bedriften. Lurer på hvordan de skal løse det imens.. Men det ordner seg vell.
 
Moradi skrev:
Gruer meg til å fortelle det. Ikke fordi han er vanskelig, men fordi vi har det så travelt og er få mann i bedriften. Lurer på hvordan de skal løse det imens.. Men det ordner seg vell.
Klikk for å utvide …
Det samme er det her. Jeg grugleder meg. Jeg vet at mine kollegaer blir glade på mine vegne, men det blir utfordrende når jeg er borte fra mine arbeidsoppgaver. Men det finnes alltid en løsning.
 
Da har jeg fortalt det til sjefen, hun gratulerte og virket glad på mine vegne.
Så nå blir det antagelig en gradert sykemelding om for,men fortsetter å være så dårlig som den har vært siste uka. Greit å ha litt forståelse fra arbeidsgiver og kollegaer.
 
Vet ikke om min arbeidsgiver er så veldig gira sånn sett, de vil helst ha meg i arbeid og jeg skal jo jobbe så sant jeg får det til. Dersom det blir mye oppkast så kan det være sykemelding er eneste utvei, men det får de tåle.

Jeg lurer på om jeg må fortelle det til de andre kollegaene rundt meg. Jeg ser ut om jeg har vært på fulla hver dag og alt går sent med meg. Sa det til mannen min at jeg tror ikke jeg klarer å vente til 12 uke når det er så synlig på meg.
 
Har fortalt det.. Og mine arb.givere er ikke veldig glad i å tilrettelegge.... Øverste sjefen sa ikke gratulere engang..bare klistra på seg et smil... Meeen, kjenner ikke at det stikker så veldig hardt i grunn... Bare gir meg en bedre grunn til å se etter noe annet etter svangerskapspermisjonen... :)
 
Forteller det vel rundt 14-15uker tenker jeg, hvis ikke det skjer noe spesielt:) sist gang ble sjefen min kjempeglad på mine vegne og fortalte at hun hadde gått og ventet på nyheten lenge:) håper på samme reaksjon nå, men får se. Har ny sjef og har nettopp blitt flyttet til en ny avdeling som sliter litt med målene sine..snill sjef der og egentlig da. Men da er det jo ikke lenge til de må finne enda en til å jobbe på den avd.:p
 
Jeg tenker i hvert fall å vente til etter uke 12 med å fortelle det på jobb. Er en relativt stor arbeidsplass, så å dekke inn mine timer blir neppe noe problem når den tid kommer. Litt redd for hvordan sjefen reagerer uansett da, han blir så lett stresset :p
 
Var kollega av en som ikke sa fra før kanskje en måned før termin eller noe, det var jo helt krise. Masse arbeidsoppgaver som måtte fordeles, skulle jo hatt vikar på plass og alt. Haha, hun skulle jo i perm om en uke! Det var selvsagt lett å se det når vi fikk vite det, men ellers hadde hun skjult det godt. Nei, ser ingen grunn til å fortelle det før det er "offisielt" hvis man ikke er så dårlig at det går ut over jobben. Men det er jo på sin plass å fortelle det da, så sjefen ikke får høre det av andre syns jeg. Og de har nå ansatt en kvinne i fruktbar alder, de vet hva som sannsynligvis kan skje en dag da. Menn er også i permisjon :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp