Hadde du en plan om amming/flaske før babyen kom?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Camilla
  • Opprettet Opprettet
Veroniiika skrev:
Fikk tvillinger som gikk litt vel mye ned i vekt etter fødsel pga abstinenser (i følge nevrolog og barnelege) fra min epilepsimedisin. Dette gjorde at de ble veldig sugesvake. Måtte allerede på sykehuset kombinere amming, pumping og flaske for å få de tilbake til fødselsvekt.

Jeg ville amme, men fikk aldri skikkelig opp melkeproduksjonen og fortsatte derfor med denne kombinasjonen i ca tre mnd. Endte opp med en stykk veldig sliten, isolert og deprimert mamma. Ble aldri bekvem med å sitte i stua å amme i alles åsyn, så ammet alltid på soverommet. Etter ca tre mnd satte gubben ned foten og sa jeg måtte ta et valg. Ungene trengte en mamma som fungerte og var fornøyd. Valgte å kutte ut amming og pumping. Var et valg som satt laaaangt inne, men det var absolutt det beste for både ungene og meg. Selv om jeg følte det som et stort nederlag og i tillegg følte jeg hele tiden måtte forsvare valget mitt, så var det uten tvil det rette valget.

Nå venter vi nr tre i september og jeg sliter med tanken på å amme. Jeg føler meg ikke bekvem med å amme. Tanken på å sitte blant folk med puppen framme (selv om man kan dekke seg litt til) gir meg vondt i magen. Føler presset på at jeg må si at jeg ønsker å amme, men egentlig vil jeg bare gi flaske denne gangen også.
Klikk for å utvide …

Og det har du lov til også, ingen har noe med det å du gjør hva som er best for deg og barnet ditt:love2
 
Plan om å forsøke amming. Gikk strålende da jeg kom hjem fra barsel og fikk noen råd av min mor (av typen "drit i det de sa på barsel, gjør det som føles rett"). Har amma snart et år nå, aldri vært sår. Første tiden hadde jeg vond utdriving på ene siden, men når det ga seg var det veldig greit. Fullamma så godt som til 6 mnd. Tjuvstarta med bittesmå smaksprøver etter han ble 5 mnd, men det var ikke så mye.

Nærmer seg slutten nå merker jeg, blir gradvis mindre. Og det føles egentlig veldig greit. Satser på å få ha puppene for meg selv ei lita stund før nr 2 kommer. :hilarious:

Føler meg heldig som fikk ammingen til så lett, sånn når jeg gjorde det som falt naturlig for meg. Håper det går like greit neste gang!
 
Veroniiika skrev:
Tusen takk for fine ord ❤ Fikk tårer i øynene faktisk, så mye betydde det for meg.
Klikk for å utvide …
Vet akkurat hvordan det er:Heartpink
Amming var ikke naturlig for meg, ikke hadde jeg melk når datteren min ble født, så det var mye mas og strev de 2 første dagene etter fødselen, det var en lettelse og gi henne mme. Fikk melk 7 dager etter hun ble født men da var det ikke lenger aktuelt å sette igang å amme, jeg klarte bare ikke.
 
Jeg hadde plan om å amme, noe annet enn det var ikke akseptert. Hadde endel plager de første mnd og hadde jeg ikke vært helt bestemt på forhånd om å amme, ville jeg nok ha sluttet veldig tidlig. Gikk bra etterhvert og jeg ammet lenge. Hadde en forventning om at det kom til å være enkelt å amme, men det var det ikke for meg. Var veldig vondt i starten og jeg fikk altfor mye melk og plager som kan følge av det.
 
Hadde planer om å amme, men med premature sugesvake barn ble jeg pumpe mamma. Klarte ikke å få opp melkeproduksjonen sånn at etterhvert spiste de mye mer enn jeg klarte å produsere selv. På det tidspunktet var jeg også helt utslitt av pumpingen, ble rett og slett fysisk dårlig av å se pumpe utstyret. Kastet da inn håndkle og gikk over til kun mme. Ble da et nytt menneske igjen og kyunne nyte kosen i måltidssituasjoner, ikke bare være en «melkemaskin»
 
Stolt mamma skrev:
Hadde planer om å amme, men med premature sugesvake barn ble jeg pumpe mamma. Klarte ikke å få opp melkeproduksjonen sånn at etterhvert spiste de mye mer enn jeg klarte å produsere selv. På det tidspunktet var jeg også helt utslitt av pumpingen, ble rett og slett fysisk dårlig av å se pumpe utstyret. Kastet da inn håndkle og gikk over til kun mme. Ble da et nytt menneske igjen og kyunne nyte kosen i måltidssituasjoner, ikke bare være en «melkemaskin»
Klikk for å utvide …
Det er viktig å kunne fungere selv også :)
 
Hadde plan om å full amme lengst mulig . Ammingen gikk veldig bra med nr 1, klarte fullammer til nesten 6 mnd og delamma til 10 mnd, da var jeg gravid på ny men med nr 2 måtte han ha litt tillegg ved 4 mnd. Men delamma til 7 mnd , da var der tomt

Går bra med nr 3 enda.
 
Jeg hadde ønske om å fullamme, det gikk i to uker før produksjonen ikke fulgte behovet til frøkna. Forsøkt å pumpe opp, men det gikk ikke. Nå er hun fem uker og delammes til nesten hvert måltid. Det var tungt å innse at det ikke fungerte sånn som jeg ville, men samtidig så er det ganske behagelig at pappaen kan gi mat også. :)
 
Hadde et veldig sterkt ønske om å kunne fullamme og vi prøvde alt for å få det til, men vi fikk aldri til ammingen så gråt meg gjennom de 10 første ukene ved hver amming. Mistet melka så fort jeg gikk over til pumping (hadde lite i utgangspunktet) så vi endte opp med flaske og mme og er nå veldig fornøyd med det :)
 
Hadde store planer om å amme ja, men når lillemann nektet å ta puppen og gråt seg blå hver gang jeg la han til ble det ikke slik. Fikk pumpet litt og gitt på flaske, men med liten produksjon gikk det over til bare mme ila 2-3 mnd. En hyllest til alle som gidder å pumpe i flere mnd, det er faen meg slitsomt :hilarious::angelic: veldig sårt i begynnelsen og ikke få der til, men nå har jeg kommet over det og blitt vant til flaskebabyen min :D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp