Hadde dere akseptert det?

Han skulle hatt en fet lønn om jeg skulle godtatt noe sånt og jeg hadde ikke jobbet fulltid iallefall.
 
jeg hadde ALDRI godtatt det.... Blir ikke et vanlig familieliv når far/mannen er borte hele ukene...
 
ORIGINAL: **Emmeline**

Han skulle hatt en fet lønn om jeg skulle godtatt noe sånt og jeg hadde ikke jobbet fulltid iallefall.

 
Her jobber jeg turnus og sambo jobber kveld 3 dager i uken, og bare det er et skikkelig slit..ser aldri hverandre, han ser ikke ungene,må gjerne ha barnevakt fordi vi skal på jobb. Blir endel gnisninger og frustrasjon pga det... Heldigvis skal han begynne i ny jobb snart[:)]
 
ORIGINAL: Superchips

Jeg hadde nok hatt vanskelig for å svelge den. Hva slags forhold blir det av en slik hverdag da?[>:] Skjønner godt du blir utslitt, håper dere finner en løsning!
 
ORIGINAL: PS.I Love You

Har vært sånn her hele året de siste 3 årene. Nå har ikke vi unger. Men når vi får det kan jeg ikke godt begynne å kreve at han skal være mere hjemme. Jeg setter pris på pengene vi har pga hans jobbing. Å det gjør at vi sitter rimilig greit i det her i livet. Å det er veldig deilig og betryggende [;)]

Jeg hadde Akseptert det !


litt annerledes når man har barn da[;)] jeg personlig setter heller tiden med kjæresten og babyen vår foran litt ekstra penger.. tiden sammen er dyrebar!
 
ORIGINAL: Miss Freeze

Her er også sambo borte fra mandag til fredag hver uke. Hjemme hver helg.. Hele året..

Selvfølgelig akspeterer jeg det! Hvis ikke hadde jeg i utgangspunktet ikke vært sammen med han og fått barn sammen med han....

Legger til at mange mødre her i bygda er anleggsenker. Vi skulle gjerne hatt mannfolka sammen med oss mye mer, men sånn er det.
Hadde ikke falt meg inn å kreve at han hadde bytta jobb.. Men vi er jo alle forskjellige. Hvis dette er noe du ikke føler du håndterer, så må du nesten ta deg en prat med han.


Nå er dette noe han har begynt med etter vi fikk barn. Det første året vi hadde barn hadde han 7-15 jobb. Tilværelsen var helt annerledes da... Jeg har sakt at han kan jobbe sånn i år. Men hvis det blir sånn neste år, så gidder jeg det faktisk ikke. Han bør i det minste se seg rundt etter noe tilsvarende.

Barna har kun lørdag og deler av søndag sammen med han, siden han kommer hjem etter barna er i seng på fredager, og drar på ettermiddagen/kvelden på søndager.
 
vis han hadde kommet hjem torsdagen istedenfor fredag slik mange menn som jobber borte gjør og fått en langhelg sammen, så hadde det vært en helt annen ting. jeg hadde nok ikke krevd at han byttet jobb, men jeg synes han kan holde øynene åpne for alternative jobber og sjefen bør kompensere for de eksta mnd.med reising
 
ORIGINAL: nettil

Jeg har det på akkurat samme måte.
Vi har tre små barn på 2 mnd, 2 år og 3 år. Så jeg er hjemmeværende. Jeg har ikke noe problemer med det nå som jeg bare er hjemme. Men jeg hadde aldri verden akseptert det dersom jeg var i jobb selv. Han kommer hjem seint fredagskveld, og reiser søndagskveld, eller natt til mandag.
(Han jobber 12-15 timers dager, så han blir nok mere sliten enn meg)

Så skjønner godt at du setter ned beinet, siden du er i jobb selv.

sign! bare at vi har to barn.. jeg kollapser hver fredag når han kommer hjem.. hadde virkelig ikke klart å jobbe fullt!
 
Hadde ikke akseptert det, tror jeg.
 
Ble sammen med mannen da han jobbet 8-16, skulle han plutselig vært borte hele uka så tror jeg vel mye av det som er viktig for oss er borte. Å bare se hverandre i helgene passer ikke for meg.
 
Jeg ville ikke hatt det sånn. Det er noe annet når man ikke har barn, eller når barna blir større.
For meg høres det ut som det er vanskelig å få et forhold til å fungere når man sees så lite. Lever jo to forskjellig liv da...
Uansett en vanskelig situasjon, og det er jo like slitsom om du går fra han sånn sett. Eller da kunne han jo egentlig ikke hatt den jobben da, når skulle ha sett barna sine da?? Og du kunne funnet en annen mann etterhvert.. Hmmm... Skjønner at du ikke er helt happy hvertfall.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp