Sambo har en jobb hvor han er borte søndagskveld til fredagskveld fra april til oktober ca.
Resten av året har han normal 07-15 jobb her hjemme.
Han har også 3 uker ferie midt på sommeren...heldigvis.
Men, for å være ærlig... jeg holder på å slite ut meg de mnd sambo jobber borte. Sto opp 6 om morgenen og leverte 2 guttebasser i bhg, dro på jobb, stressa meg til bhg for å rekke den før den stengte. Rakk aldri handle før jeg måtte til bhg som er en halvtime unna butikker...
Måtte lage middag, rydde, vaske og legge to unger, for så å sitte hjemme resten av kvelden. Hver eneste dag var sånn. Fikk rett og slett prøve meg på livet som en alenemor har...(all ære til dere alenemødre) bare at sambo var hjemme i helgene. Han jobbet 8-9 timers dager andre steder i landet, og fikk sponset både bosted og mat hver eneste dag. Jobbet sammen med en del av kompisene sine, så når arbeidsdagen var over dro de ut for å spise og finne på ting å tang...
Sånn har det vært de siste 3 årene. Nå vurderer arbeidsgiver å sende han bort hele året [:(] Han er altså kun hjemme fra fredagskveld til søndagskveld HELE forpulte året! Hadde dere akseptert det?
Jeg sa til sambo at jeg ikke gadd dette hvis det blir snakk om en lengre periode... I år er greitt, men hvis det fortsetter sånn i fremtiden så får han enten finne seg ny jobb, eller så flytter jeg fra han! Han sier selv at han ikke har utdanning eller noe, så det er jo begrenset hvilke jobber han kan ta... Men han har i allefall 8 års annsinitet i samme firma, samt en hel haug med førerkortklasser.
Forventer jeg for mye? Eller forventer han for mye hvis han venter at jeg skal fungere nesten som en "alenemor" resten av livet?
Resten av året har han normal 07-15 jobb her hjemme.
Han har også 3 uker ferie midt på sommeren...heldigvis.
Men, for å være ærlig... jeg holder på å slite ut meg de mnd sambo jobber borte. Sto opp 6 om morgenen og leverte 2 guttebasser i bhg, dro på jobb, stressa meg til bhg for å rekke den før den stengte. Rakk aldri handle før jeg måtte til bhg som er en halvtime unna butikker...
Måtte lage middag, rydde, vaske og legge to unger, for så å sitte hjemme resten av kvelden. Hver eneste dag var sånn. Fikk rett og slett prøve meg på livet som en alenemor har...(all ære til dere alenemødre) bare at sambo var hjemme i helgene. Han jobbet 8-9 timers dager andre steder i landet, og fikk sponset både bosted og mat hver eneste dag. Jobbet sammen med en del av kompisene sine, så når arbeidsdagen var over dro de ut for å spise og finne på ting å tang...
Sånn har det vært de siste 3 årene. Nå vurderer arbeidsgiver å sende han bort hele året [:(] Han er altså kun hjemme fra fredagskveld til søndagskveld HELE forpulte året! Hadde dere akseptert det?
Jeg sa til sambo at jeg ikke gadd dette hvis det blir snakk om en lengre periode... I år er greitt, men hvis det fortsetter sånn i fremtiden så får han enten finne seg ny jobb, eller så flytter jeg fra han! Han sier selv at han ikke har utdanning eller noe, så det er jo begrenset hvilke jobber han kan ta... Men han har i allefall 8 års annsinitet i samme firma, samt en hel haug med førerkortklasser.
Forventer jeg for mye? Eller forventer han for mye hvis han venter at jeg skal fungere nesten som en "alenemor" resten av livet?